Jesaja (del 2): Kap 1-6

I denne episoden får vi et eksempel på «profetsyklusen» i kap 1-2. Ondskap og urett skal dømmes og folket skal renses for å komme ut igjen på den andre siden som mer trofaste mot Gud og hans plan. Og hans plan dreier seg om at folkeslagene til slutt skal strømme til Herrens tempelberg. Deretter ser vi på «sangen om vingården» i kap 5, et bilde som er viktig bakgrunn når det snakkes om «vingård» eller «vintrær» i NT. Til slutt kikker vi litt på kap 6, hvor Jesaja får se Gud på tronen, og hva det har å si at han så dette nettopp «i det året da kong Ussia døde» (6:1).

Presentasjon på nettsiden.

Jesaja (del 1): Intro

Jesaja er den boka i GT som er mest sitert eller henvist til i NT med ca 600 ulike forekomster, bl.a. mange kjente messianske profetier. Derfor kalles Jesaja noen ganger “det 5. evangeliet”. Jesus brukte også Jesaja mye.

Fra 745 f.Kr. var Assyria på offensiven, og Israel visste ikke om det var lurest å alliere seg med Egypt eller Assyria. Jesaja sin oppgave var å få folket til å vende om og stole på Gud framfor politiske allianser og få dem til å innse at deres egentlige problem er ikke fiendene deres, men deres egen synd. Jesaja peker på avgudsdyrkelse, korrupsjon, undertrykkelse av fattige og et generelt opprør mot Gud, men snakker også mye om Guds frelse, både i form av tilbakevending fra eksilet og ved Messias.

1. Mosebok (del 3): Kap 2-11

Flere spørsmål om kap 2-3: Ligger det et budskap i at mennesket ble skapt av støv og Guds pust, og kvinnen av et ribbein? Hvorfor var det ille å spise av Kunnskapens tre? Var slangen Satan? Hvorfor var den i hagen i det hele tatt? Hva var synden?

Vi ser også på ulike tolkninger av vanskelige spørsmål: Hvorfor levde menneskene så lenge før flommen? Hvem var «gudesønnene» i kap 6? Var flommen global eller lokal? Hva med andre flomfortellinger utenfor Bibelen?

Til slutt snakker vi om alle de tingene vi kan få ut av disse første kapitlene av Bibelen. Presentasjonen finner du på nettsiden.

1. Mosebok (del 2): Kap 1-2

Hva slags sjanger er egentlig kapittel 1-11? Hvordan skal vi tolke skapelsesberetningen? Hva betyr det at mennesket er skapt i Guds bilde? Er alle mennesker i slekt med Adam? Levde det andre mennesker utenfor Edens hage?

Det blir mange spørsmål og kanskje ikke like mange svar når vi kikker nærmere på disse kapitlene.

Presentasjonen finner du på nettsiden.

Hvordan møte vanskelige bibeltekster?

Dette seminaret fra Veritaskonferansen 2019 gir praktiske råd om hvordan vi bør nærme oss vanskelige tekster i Bibelen, illustrert med to klassiske eksempler: Markus 2:26 hevder at Abjatar var øversteprest, mens 1. Sam 21 hevder at det var Ahimelek. Og: Er Galaterbrevet i konflikt med Apostlenes gjerninger når det gjelder Paulus sine besøk til Jerusalem?

Finnes både som podcast, pdf og i kombinasjon på YouTube. Linker finner du på http://bibelnerden.no/nt/ntgenerelt.html

Hvordan ble GT til?

Vi snakker ofte om hvordan NT ble til, men ikke like mye om hvordan GT ble til. Hvordan var egentlig prosessen med samlingen av Det gamle testamente? Hvorfor består det av akkurat våre 39 bøker? Når ble GTs kanon «lukket»? Og hva med apokryfene?

Presentasjonen finner du på nettsiden.

Johannesevangeliet (del 4): Kapittel 13-21

Den 3. påsken og den 7. høytiden utgjør del 2 av Johannesevangeliet, hvor Jesus i flere kapitler gir disiplene de viktigste punktene å huske på når han ikke kommer til å være med dem lenger:

  1. Tjen hverandre
  2. Elsk hverandre
  3. Bli i Jesus
  4. Vær forberedt på motstand
  5. Bevar enheten
  6. Den hellige ånd vil være med dere

Presentasjonen finner du på nettsiden.

Johannesevangeliet (del 3): Kapittel 6-10

I kapittel 6 ser vi på «undesigned coincidences» som viser Bibelens troverdighet og om nattverd har noe å gjøre med at Jesus er Livets brød. I kapittel 8 finner vi historien om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, og vi snakker litt om det tekstkritiske spørsmålet rundt denne ettersom den ikke finnes i de eldste manuskriptene. Vi ser også raskt på debatten mellom Jesus og noen jøder som ender med at Jesus sier han «er» før Abraham. Til slutt bruker vi litt tid på kap 10 hvor Jesus er både Porten og Den gode gjeteren. Videoklippene som vises til slutt finnes på nettsiden.

Johannesevangeliet (del 1): Intro

Kirkehistorien har gitt Johannes ørnen som symbol, noe som gjenspeiles i «fugleperspektivet» han har når han skriver. Han har strukturert sitt evangelium ut fra 7 høytider, og han har tatt med 7 utvalgte undere som Jesus gjør, som han kaller «tegn». Disse tegnene er skrevet ned «for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.» (20:31) Jesus «snakker» også annerledes enn i de andre evangeliene, og med 7 unike «Jeg er»-utsagn sier han mye om hvem han er.

I første del ser vi på hva som gjør Johannesevangeliet ulikt de andre evangeliene, hva vi kan vite om hvem som er forfatteren, hensikten med evangeliet, historisk situasjon, temaer og struktur.

Guds rike etter døden (del 3): Er sjelen udødelig? (+oppsummering)

En kort, men kontroversiell siste episode i denne serien. Om ikke ren myteknusing så er det nyttig i alle fall å stille noen spørsmål ved dette, og dette henger også sammen med «tilintetgjørelsessynet» i forrige episode. Til slutt prøver vi å oppsummere del 1-3.

Guds rike etter døden (del 2): Hva sier Bibelen om helvete?

Opp gjennom historien har helvete blitt til noe ganske annet enn det Bibelen sier om det, så i denne episoden forsøker vi å skrelle bort alle våre ikke-bibelske forestillinger. Hvor kommer selve ordet fra, både det norske og det greske? Hva er den gammeltestamentlige bakgrunnen? Kan vi tolke noen av beskrivelsene som metaforer? Episoden går også gjennom ulike syn på helvete og fortapelse.

Presentasjonen finner du her.

Guds rike etter døden (del 1): Himmelen, den nye jord og hva skjer når vi dør?

En kort episode om livet etter døden. Kommer vi til himmelen når vi dør, eller sover vi i graven til de dødes oppstandelse skjer? Skal vi til himmelen eller til «den nye jord»? Skal vi ha fysiske kropper eller ikke?

Presentasjonen finner du her: http://bibelnerden.no/onewebmedia/Guds_rike_etter_doden.pdf

1. Kor 15-16 (del 1 og 2) har mer om «oppstandelseskroppen».

2. Timoteus: Gi evangeliet videre

Paulus sitt andre brev til Timoteus fortsetter fra det første. Timoteus ser ut til å være i Efesus fortsatt, og problemene ser ut til å være mye av det samme. En forskjell er at motgangen kanskje har gått litt inn på Timoteus (1:6-8, 2:1).

Dette er Paulus sitt siste brev, og han regner ikke med å være i live så mye lenger (4:6-8). Han er igjen i fengsel, og 2:9 tyder på at han denne gangen ikke har like mye frihet som under forrige fengselsopphold (Apg 28:16, 30). Dette brevet er Paulus instruksjoner til Timoteus om å fortsette arbeidet og bekjempe vranglæren. Han oppmuntrer ham til å være sterk i troen, holde ut og ikke være redd. Han må fullføre tjenesten, vokte sannheten og formidle den videre til “pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre” (2:2).

2 Timoteus kan ha blitt skrevet rundt år 64 e.Kr.

1. Timoteus: Vokt evangeliets sannhet (del 1)

Paulus har satt igjen Timoteus i Efesus for å «forby enkelte å komme med en annen lære» (1:3), og han skriver dette brevet for å oppmuntre ham i dette.

1. Timoteus er for noen mest «kjent» for versene 2:11-12 hvor Paulus sier at kvinner ikke skal undervise eller bestemme over mannen. Men disse versene står jo som alt annet i en kontekst. I del 1 bruker vi litt tid på bakgrunn og «opptakten» i kapittel 1 og 2, som blir viktig for å prøve å tolke versene om kvinnene som vi kommer til i del 2.

2. Korinterbrev: Hva er en «vellykket» leder? (del 2)

Del 2 begynner med å se på Paulus sin «kollekttale» i kap 8-9 og hvordan han argumenterer for en givertjeneste. Deretter vender han tilbake til hovedtemaet og kommer til det kjente verset 12:9, hvor Herren sier til ham: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»

2. Korinterbrev: Hva er en «vellykket» leder? (del 1)

2. Korinterbrev er kanskje det mest personlige brevet til Paulus, hvor han må forsvare tjenesten sin overfor korinterne. Siden 1. Kor har korinterne fått besøk av noen filosofer som rakker ned på Paulus. Han svarer med at Guds kraft blir fullkommen gjennom menneskelig svakhet, og derfor innrømmer han mer enn gjerne sine svakheter.

Dette brevet tar for seg hva som er sann åndelighet for en leder. En “vellykket” leder er ikke en som har suksess i verdens øyne, og som får sin autoritet fra det, men en som holder ut motgang slik at Gud kan gi liv til andre gjennom tjenesten hans. “Vellykkede” ledere later ikke som de er perfekte, men innrømmer sine svakheter. De måles ikke etter dagens oppfatning for hva som gjør noen “åndelig”, men fra Guds perspektiv. De fokuserer heller ikke på sine åndelige opplevelser. De heves ikke over resten av menigheten for å vise at tjenesten deres er en suksess.

Del 1 går gjennom kap 1-7.

Matteus (del 4): Tempelets ødeleggelse og Jesu gjenkomst

I kap 24-25 snakker Jesus om fremtiden – sett fra år 30 e.Kr. Han beskriver hvordan tempelet i Jerusalem skulle bli ødelagt av romerne i år 70, og hvilke kosmiske tegn som skal skje når han selv kommer tilbake (år uvisst 😆). Men hovedpoenget hans er ikke at vi skal spekulere i når han kommer, men at vi alltid skal være åndelig våkne, klare for hans gjenkomst når som helst. 

Del 4 av Matteusevangeliet går gjennom denne 5. talen til Jesus. Grundig gjennom kap 24, fort gjennom kap 25. 

Matteus (del 3): Disippelrelasjoner og mer om lignelser

Vi åpner med å snakke litt mer om hvordan vi kan si at Jesus oppfyller GT. Så ser vi på den 4. talen i kap 18, som handler mer om disippelrelasjoner enn om barn. Deretter kommer noen tips til hvordan tolke lignelsene, med lignelsen om arbeiderne i vingården (20:1-16) som et eksempel.

Matteus (del 2): Bergprekenen og lignelser

Del 2 tar for seg første kapittel av Bergprekenen (kap 5) med en kikk på saligprisningene og deretter de såkalte «antitesene». Vi er så vidt innom avslutningen på denne talen i kap 7 før vi ser litt på kap 13 hvor Matteus har samlet mange lignelser om himmelriket.

Matteus (del 1): Bakgrunn, slektstavle og religiøse ledere

I del 1 ser vi på ting som bakgrunn, tema og struktur før vi kikker på slektstavlen i kapittel 1. Dette er en litt uvanlig slektstavle, og Matteus har mange poeng han vil fram med her. Deretter blir det litt om de religiøse lederne Jesus støter på: Hva er forskjellen på fariseere, skriftlærde og saddukeere?

Galaterbrevet: Jesus punktum (del 1)

En undertittel til Galaterbrevet kunne vært: “Hva er det sanne evangeliet?” Menighetene i Galatia hadde fått besøk av noen vranglærere som forkynte ”Jesus + Moseloven”. De mente at hedningekristne måtte omskjæres og holde Moseloven for å kunne være kristne. Paulus går hardt imot dette og understreker at kristne er frelst ved tro alene, uten loven, og han sier de må holde fast på friheten de har i Kristus.

«Jesus punktum» er fortsatt et aktuelt og frigjørende budskap. Vi har lett for å legge noe til troen for å være «gode kristne», men alt vi legger til troen på Jesus er faktisk en fornærmelse mot korset.

Del 1 går fra 1:1 til 2:14.

Kolosserbrevet: Jesus er nok

Hvordan kan man bli mer åndelig? Kolosserne tenkte at mystikk, ritualer eller askese kunne hjelpe dem i dette, men Paulus svarer med å peke på Jesus som det eneste de trenger å bry seg om. Jesus er kilden til all åndelig vekst, og i ham finnes all sann kunnskap og visdom.

Johannes’ åpenbaring (del 6): 7 skåler, Jesu gjenkomst og en ny jord

En rask gjennomgang av kap 14-22, hvor «runde 3» begynner med at de 7 skålene tømmes ut på dommens dag. Babylon (Romerriket) dømmes, Jesus kommer igjen, og Guds herlighet kommer ned på den nye jord og Gud bor blant menneskene igjen. Vi går også gjennom ulike tolkninger av Tusenårsriket som nevnes i kap 20. Igjen er det mer info å hente på presentasjonen på nettsiden.

Johannes’ åpenbaring (del 5): Basuner, to dyr og dyrets merke

«Runde 2» begynner med de 7 basunene i kap 8, og «enden» kommer for andre gang i kap 11. Deretter begynner 3. runde med et «mellomspill» som går over 3 kapitler, der blant annet to dyr og det beryktede «dyrets merke» nevnes. Presentasjonen har mer om kap 12-13 som det ikke ble tid til å gå gjennom.

Episoden dekker kap 8-13.

Johannes’ åpenbaring (del 4): De 7 seglene

Her ser vi på «1. runde», hvor Lammet åpner boken med de 7 seglene. Fram til enden vil det være seier, krig, sult, død og martyrene vil lengte etter at Gud skal gripe inn. Så kommer dommen, med en påfølgende stillhet (8:1).

Episoden dekker kap 6-7.

Johannes’ åpenbaring (del 3): Kap 1-5

I kapittel 1 åpenbarer Jesus seg for Johannes og gir ham et budskap til hver av de 7 menighetene (kap 2-3). I kap 4 løftes Johannes opp til himmelen og ser Guds tronrom. I kap 5 begynner runde 1. hvor bokrullen med de 7 segl skal åpnes, og den eneste som er verdig til å gjøre det er Løven av Juda – som viser seg å være et slaktet lam…

Johannes’ åpenbaring (del 2): Fortsatt intro…

En så spesiell bok må ha et par episoder med introduksjon. Vi går videre til å snakke om når den ble skrevet og hva som var den historiske situasjonen på den tiden, deretter til ulike tolkninger av boka og til slutt en rask oversikt over hvordan boka er strukturert.

Det kan være ekstra nyttig å følge presentasjonen som du finner på nettsiden.

Johannes’ åpenbaring (del 1): Intro

Johannes’ åpenbaring er en storslagen slutt på Bibelen og peker framover til fullførelsen av Guds frelsesplan, men den er vanskelig å forstå. Dette skyldes nok mest av alt sjangeren «apokalypse», som er fullstendig ukjent for oss. Men når vi setter oss inn i dette og bokas setting, blir den en oppmuntring til å holde fast på troen uansett hva slags motgang vi møter, fordi Lammet har seiret.

Del 1 tar for seg innledningsstoff som forfatterspørsmålet, hva slags sjanger vi har med å gjøre og noe av oldkirkens diskusjon rundt boka.

Presentasjon på nettsiden.

Efeserne (del 4): Underordning og rustning (kap 5-6)

I kap 5 forklarer Paulus hvordan evangeliet skal leves ut i ekteskap, familie og arbeidsplass. Vi bruker en del tid på spørsmålet om kvinnenes underordning og prøver å se hva dette betyr for oss. I kap 6 handler det mest om hva det vil si å ta på seg Guds fulle rustning som beskyttelse.

Grafisk fremstilling av Ef 5:21-33

Efeserne (del 3): Kap 3-4

Etter å ha forklart hvordan de troende hedningene har blitt en del av Guds folk sammen med de troende jødene i kapittel 2, begynner han på en bønn for dem i kap 3. Men så avbryter han seg selv med å forklare mer om sin tjeneste som hedningenes apostel og det store mysteriet om at de faktisk har fått del i det samme som jødene. Etter dette kommer han tilbake til bønnen han hadde tenkt å be for dem, hvor han da ber om kraft og styrke for dem i deres situasjon. Med dette ender «teoridelen» og han kommer til den «praktiske» delen i kap 4, hvor han begynner å legge ut hva evangeliet har å si for hvordan vi lever. I dette kapittelet snakker han om at vår respons bør være et liv i enhet, og at nådegavene skal være med og bidra til dette.

Efeserne (del 1): Alt i Kristus

I Efeserbrevet er Paulus innom mange grunnleggende sannheter i den kristne tro, og det er derfor et brev man med fordel kan sette seg inn i. I kapittel 1-3 minner han oss om hva Gud har gjort for oss, og i kapittel 4-6 forklarer han hvordan disse sannhetene bør vise seg i livet.

Del 1 inneholder en intro til brevet og en gjennomgang av 1:1-14. Her ramser Paulus opp alle de åndelige velsignelsene vi har fått i Kristus, og de er ikke få.

Se presentasjonen på nettsiden for å se bildene.

Filipperne kap 4: Glede i alle omstendigheter

I fjerde og siste del av Filipperbrevet finner vi Paulus’ kjente oppfordring til å alltid glede seg i Herren, og “alt makter jeg i ham som gjør meg sterk”. Klarer vi å glede oss i Herren uansett omstendigheter? Og er Jesus nok for oss også når vi har overflod og ikke lider noen nød?

Igjen er det ikke meningen å gi alle svar på dette, men å stimulere til videre tenkning og anvendelse i eget liv.

Presentasjon på nettsiden.

Filipperne kap 3: Målet er å kjenne Jesus

I dette kapittelet understreker Paulus hvor høyt han setter det å kjenne Jesus. Men hva betyr det egentlig? Hvordan kan vi si at vi «kjenner» Jesus? For Paulus er dette selve målet i livet, fordi han er så grepet av Jesus. Er vi grepet av Jesus eller av himmelen?

Du får nok ikke svar på alle disse spørsmålene i denne episoden, men forhåpentligvis kan det føre til noen flere tanker rundt dette og kanskje dine egne svar.

Presentasjon på nettsiden.

Filipperne kap 2: Hvordan følge Jesus i ydmykhet?

Denne episoden går gjennom kap 2 hvor Paulus setter frem Jesus som det største eksempelet på ydmykhet. Vi som følger Jesus kalles til å følge ham i ydmykhet og lidelse også. Hvordan kan det se ut for oss? Er vi f.eks. villige til å gi opp status og et godt rykte og i stedet bli latterliggjort og miste innflytelse?

Presentasjon på nettsida.

Filipperne kap 1: Hva vil tjene Guds rike best?

Denne episoden inneholder historisk bakgrunn for brevet og en gjennomgang av kapittel 1. Til slutt ender vi opp med å snakke om når ulikhetene våre, f.eks. politikk og personlighet, eller hvordan vi oppfører oss mot hverandre, noen ganger kan bli viktigere enn Jesus.

Presentasjonen finner du på nettsida.

Hvem valgte ut skriftene i Det nye testamentet?

Burde det vært andre bøker i Det nye testamentet enn det vi har i dag? Er valget av bøkene kun et resultat av maktpolitikk? Hva var kriteriene for utvalget av skrifter i NT, det vi kaller “kanon-prosessen”, og hva har dette å si for troverdigheten til skriftene i dag?

Dette er typiske spørsmål om NT, og denne episoden svarer på dette ut fra følgende punkter:

  1. Hvorfor ble Det nye testamente til i det hele tatt?
  2. Var apostlene bevisste på sin egen autoritet?
  3. Hva sier Det nye testamente selv om nytestamentlige skrifter?
  4. Hva sier kirkehistorien?
  5. Hva med bøkene som ikke ble med?
  6. Hva har dette å si for troverdigheten?

Presentasjonen finner du her.

1. Peter: Håp i lidelse (del 1)

Hvorfor lider vi som kristne? Peter gir oss 4 grunner i dette brevet. Han oppmuntrer oss også til å ha et evighetsperspektiv på livet og til alltid å leve misjonale liv uansett hvor mye motgang vi møter fra omgivelsene våre. En gudfryktig livsstil har nemlig en misjonerende effekt. 1. Peter er både inspirerende og relevant for oss i vår kultur i dag.

Presentasjonen finner du på bibelnerden.no

Spørsmål om King James-oversettelsen (og Textus Receptus)

papy46big-343x500På tide med et nytt spørsmål, denne gang om manuskriptgrunnlaget for KJV og forskjeller fra andre oversettelser.

På norsk er det Bibelen Guds Ord fra 1997 som bruker disse manuskriptene (som også kalles Textus Receptus) som tekstgrunnlag, mens Bibelselskapet baserer seg på andre, eldre og færre manuskripter. Og det forekommer noen ulikheter, noe du kanskje har lagt merke til. Så spørsmålet er:


Kva delar Textus Receptus er gode kjeldetekstar og kva for nokre er omsette til gresk frå Vulgata? Altså, om eg vil bruke KJV, kva delar skal eg ta med ei klype salt?

Her er et kort svar:

Jeg har ikke hørt at noen er oversatt fra Vulgata… [den latinske oversettelsen fra ca 400 e.Kr.]  I den norske Bibelen Guds Ord får du opplysninger i teksten om hva som er sene tekster, og det er jo de som kanskje kan tas med en klype salt. Mest kjent er 1 Joh 5:7-8, hvor KJV har en tydelig treenighetstekst som er veldig sen. Denne sannheten finner vi jo andre steder i NT, men ikke like klart formulert.

Ellers er det småvers her og der, men ikke noe farlig. Rom 8:1 er lengre, men henter bare fra vers 4 for å forklare vers 1. Joh 5 har også en ekstra forklaring på hvorfor vannet helbredet,  men som ikke finnes i de eldste manuskriptene. Bibelselskapets 2011-oversettelse har noen ganger disse versene som fotnoter og ikke i teksten. I de tilfellene må du kikke nederst på siden for å se eventuelle forskjeller. Andre ganger står versene som en del av bibelteksten men med et symbol som betyr at du kan kikke i fotnotene for mer info.

Det dreier seg både om hele vers og enkelte ord, men egentlig lite feil teologi. Ingenting av kjernebudskapet berøres av disse ulikhetene.

Lukas: Jesus er for alle (del 2)

Screen Shot 2018-09-21 at 22.37.12

 

 

I del 2 av Lukas ser vi på hvorfor Jesus gjorde mirakler, hvem som er «de fattige» som er så i sentrum i Lukasevangeliet, lignelsene i del 2, bittelitt Sakkeus og til slutt hvordan Lukas sin misjonsbefaling viser Guds plan fra GT til at evangeliet skal ut til alle folkeslag.

Lukas: Jesus er for alle (del 1)

Lukasevangeliet.001

Lukasevangeliet er det lengste av evangeliene og også den lengste boka i NT, og historien fortsetter i Apostlenes gjerninger. Legen Lukas skriver med oss hedningekristne i tankene og går nøye gjennom historien om Jesus (1:3) så både Teofilus og vi kan vite at evangeliet er til å stole på (1:4). Lukas trekker lange linjer fra GT for å vise at dette er fortsettelsen av Guds plan og legger vekt på det universelle ved evangeliet: Jesus er for alle, spesielt samfunnets utstøtte.

Del 1 tar for seg innledende stoff og kap 1-4 (som også egentlig inneholder innledende stoff).

Presentasjon på nettsida.

Haggai (del 2): Søk først Guds rike

haggai-600x600-free-bible-iconDenne episoden går gjennom bokas to kapitler og de fire korte budskapene.

1. Avlingene er dårlige fordi folket har bygget sine egne hus men ikke Guds tempel.
2. En oppmuntring til de som husket Salomos tempel og som ble skuffet over det nye tempelet. «Dette nye huset skal bli herligere enn det første.»
3. Avlingene vil bli gode siden de nå har fortsatt byggingen.
4. Nasjoner skal gå under, Messias kommer.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com.

Haggai (del 1): Historisk situasjon

haggai-600x600-free-bible-iconHaggai kom med sine fire korte budskap i 520 f.Kr., etter at folket hadde vendt tilbake fra eksilet i Babylon for å bygge opp igjen templet. Han oppmuntrer dem til å fullføre dette arbeidet til tross for motløshet og motstand, fordi det templet peker fram mot sprenger alle forventninger.

Del 1 er et kvarters innledning med historisk bakgrunn og situasjon.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com.

Hvordan skal vi forstå 1. Mosebok kapittel 1? (del 2)

Ancient Hebrew Cosmology

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del 2 presenterer den 5. tolkningen, som spesielt John Walton setter frem, nemlig at skapelsesberetningen beskriver byggingen av et «kosmisk tempel» for Gud, og hvor skapelse ikke betyr at noe blir til, men at det får sin funksjon.

Presentasjonen finner du fortsatt her: http://bibelnerden.no/onewebmedia/5_tolkninger_av_1_Mos_1.pdf

Hvordan skal vi forstå 1. Mosebok kapittel 1? (del 1)

Hvordan skal vi forstå 1 Mos 1.001

1. Mosebok 1 er en grunn til at mange tror at Bibelen er fullstendig irrelevant. Er det mulig å fortsatt tro på skapelsesberetningen i lys av alle vitenskapelige oppdagelser? Hovedproblemet med 1. Mos 1 er at vi ikke er sikre på hva slags sjanger denne teksten er og dermed hvordan den skal tolkes. Den er poetisk, men ikke poesi som ellers i Bibelen. Den har typiske trekk av en fortelling, men har for eksempel gjentatte uttrykk og en struktur som er uvanlig for fortellingene i Bibelen. Mange mener at skapelsesberetningen ligger nærmest ‘teologi’ – framfor myte, vitenskap eller historie – selv om det heller ikke er teologi slik vi vanligvis forstår det.

I denne episoden får du ikke nødvendigvis noen fasit, men innblikk i 5 ulike tolkninger av dette kapitlet:

  1. Dagene er seks 24-timers døgn i en bokstavelig uke
  2. Dagene er lange perioder
  3. Dagene er 24-timers døgn men med lange perioder mellom hver dag
  4. Rammeverksynet
  5. Kosmisk tempel

Del 1 tar for seg de 4 første tolkningene. Presentasjonen finner du her.

Markus: Hvem er Jesus og hva er en disippel? (del 1)

 

Markusevangeliet.002

Markusevangeliet er kanskje det eldste evangeliet, og det er kortere og litt «røffere i kantene» enn de andre. Det er et kall til et disippelskap som krever alt. Markus presenterer Jesus som «Herrens lidende tjener» i Jes 53, og disipler kalles derfor til å etterfølge Jesus i lidelse også. Men først må vi forstå hvem han er og «hva slags Messias» han var.

Del 1 inneholder en introduksjon og en gjennomgang av kap 1-5.

Presentasjonen finner du på nettsida.

Matteus på 6 minutter

matthew-600x600-free-bible-iconMatteus skriver til et jødisk publikum og henviser gang på gang til profetene for å vise at Jesus var jødenes konge (Messias). Han fremstiller også Jesus som «den nye Moses» og strukturerer evangeliet sitt etter fem store taler av Jesus som en parallell til de fem mosebøkene.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Q&A: Spørrekveld

 

5-Questions-Bible_620

Denne episoden inneholder følgende spørsmål og forsøk på svar:

  1. Hvorfor ble Jesus sendt til jorden akkurat på dette tidspunktet i historien? Hvorfor kunne det ikke skjedd tidligere? Var det kun en respons på at folket hadde kommet bort fra Gud eller var det andre viktige faktorer for at Jesus kom til jorden på akkurat dette tidspunktet.
  2. Hva menes egentlig med Matt 26:11? «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
  3. Hvem er egentlig disse hellige som ble reist opp fra de døde i Matt 27:51-53?
  4. I 1. Mosebok kapittel 1 står det først om at Gud skapte lyset. Men det var ikke før den fjerde dagen han skapte lys på himmelhvelvingen. Hva er egentlig forskjellen på disse lysene? (Sjekk (den framtidige) episoden «5 tolkninger av 1. Mos 1»)
  5. Ordspråkene 14,12 sier: «En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden.» Hvordan kan vi vite om vi er på rett vei her i livet?
  6. Bibelvers tas ofte ut av kontekst. Hva tenker du er greit og ikke greit i forbindelse med dette?
  7. Hva tenker du om arvesynd? Det er noen vers i bibelen om at Gud skal lønne og straffe folk i mange slektsledd f. eks. Er det ikke urettferdig om en må stå til ansvar for sine forgjengeres synder? Da vil en jo heller ikke ha noen teoretisk mulighet for å leve et syndfritt liv. ( Sjekk ut Romerne del 2 for mer om arvesynd).
  8. Finnes det bibelske argumenter som kan brukes til å argumentere FOR homofilt samliv? I så fall hvilke, og hvor sterke er de? Kan vi vite hva konteksten er bak utsagnet «menn som ligger med menn»? Det blir ofte nevnt i en remse av andre ting, men sjelden (aldri?) tatt opp som et eget tema. (Sjekk ut 1. Kor 5-7 (del 1) og Bibelens samlivsetikk for mer)
  9. Ef 5:23-25. Hva vil det konkret si å underordne seg mannen? Selv om mannen skal elske kvinnen, hvorfor og hvordan skal kvinnen underordne seg? (Sjekk Ef 5:15 – 6:4, Titus (del 2) og 1 Kor 11 for mer)
  10. Hvis Gud har satt noen moralske standarder, eks ikke drepe, hvordan kan han selv bryte disse standardene når han er definisjonen på kjærlighet?
  11. Når vi ber om helbredelse eller annet er vi ofte veldig forsiktige, med formuleringer som «Gud hvis du vil» eller lignende. Mens andre er mer selvsikre, men det er slett ikke alltid det gir noe resultat likevel. I Bibelen virker det som om disiplene visste at folk skulle bli helbredet før de ble det. Kan vi også bli så trygge i bønn at vi «vet» hva som kommer til å hende?
  12. Hvordan skal vi forholde oss til loven? Eks ikke spise skalldyr, tøy av flere tekstiler osv. Hvorfor ga Gud oss disse i utgangspunktet? Og det virker som vi bryr oss om disse nå i dag, i forhold til 10 bud for eks. (Sjekk episodene om 3. Mosebok for mer)

Jingle fra Starbreather Production.

 

 

Q&A: Dommen i Matt 25:31-46

Av og til kommer det noen spørsmål via Facebook eller på andre måter. Jeg tenkte å begynne å legge ut noen av disse i tilfelle det kan være interessant for andre også. De av dere som har sendt dem inn forblir selvfølgelig anonyme (siden jeg ikke har spurt om lov :)), men det er altså bare å komme med spørsmål – så kan jeg i alle fall prøve å komme med et svar.


Spørsmål:
I Matt 25:31-46 er dommen beskrevet der sauene skilles fra geitene. Og det er to ting jeg legger merke til: 

1) Det ene er at det ikke snakkes om tro her, men gjerninger. Dette kan minne oss om det Jakob skrev i sitt brev om at en tro uten gjerninger er død (Jak 2:26). Hvorfor nevnes ikke tro her, og er arven det tales om her himmelriket/paradis? 

2) Det andre, som for øyeblikket er det vanskeligste, er at de rettferdige ikke skjønner når de gjorde godt mot Jesus, mens de urettferdige ikke skjønner når de ikke gjorde godt mot Jesus. Jeg kan jo forstå det Jesus sier: at grunnen er at det dere gjorde mot en av disse mine minste det gjorde dere mot meg. Men jeg og alle andre som har lest dette skriftordet vet jo at det vi gjør mot en av Guds minste, det gjør vi også mot ham. Så hvordan kan jeg forstå dette? Er gjerningene som er nevnt billedlige for en mer åndelig omsorg, eller er det de faktiske fysiske behovene som det står?

Svar:
Den vanligste tolkningen i dag er nok å forstå “disse mine minste brødre” som enhver person i nød. Da kan du ende opp med en gjerningsbasert frelse, eller i det minste med en vanskelig tekst å få til å henge sammen med resten av evangeliet hvor tro er helt sentralt. Men du nevner Jakob, så ja, det er mulig samme tanken er inne i bildet her, at troen er død uten gjerninger, og at en som har en frelsende tro vil naturlig hjelpe alle fattige han kan.

Men den tolkningen som har vært mest vanlig tidligere i kirkehistorien er å forstå “disse mine minste brødre” som Jesu disipler. “Brødre” brukes ellers i Matteus bare om Jesu disipler, og ellers i NT som regel om åndelige brødre, dersom ikke biologiske søsken er konteksten. Det brukes aldri som at alle mennesker er “brødre” og “søstre”, så vidt jeg kan huske. Og “minste” knyttes da sammen med 10:42, 11:11, 18:6, 10, 14, som bruker lignende uttrykk om Jesu disipler. (Ordet som brukes i kap 25 er superlativen av ordet som brukes i 10:42 og i kap 18. Altså enda mindre :)) Da handler avsnittet om hvordan verden har behandlet de kristne. De situasjonene som nevnes er typiske opplevelser for omreisende misjonærer (1 Kor 4:10-11, 2 Kor 6:5, 11:23-27, 3 Joh 5-6, Apg 16:23, Flm 9).

Det er ikke forsvarlig å konkludere med at dommen ikke skal baseres på tro, slik resten av Bibelen sier. Den må være implisitt på et vis. Noen mener det betyr at folk som ikke har hørt om Jesus blir frelst likevel, basert på hvordan de har behandlet de fattige. Det er mulig, men ikke helt overbevisende i min mening. Hvis det dreier seg om Jesu disipler, så vil jo de som har behandlet dem bra, gjort det fordi de tok imot budskapet, og da kommer jo troen inn i bildet. Men arven det snakkes om er nok den vanlige arven med Himmelriket, ja. Jeg tror også gjerningene som nevnes er ment bokstavelig.

Overraskelsen ligger i at de har gjort disse tingene mot Jesus, og ikke bare mot de personene de har hjulpet. De blir ikke overrasket over at de er frelst, eller ikke, men at det dreide seg om Jesus. Se konteksten rundt 10:42 for hvor Jesus sier noe av det samme. Sauene er mennesker som med sine gjerninger viser at de har respondert på rett måte til Jesu utsendinger og dermed til hans budskap.

Vi er uansett kalt til å hjelpe fattige i verden, uansett om de er kristne eller ikke, men vi skal spesielt hjelpe andre troende (f.eks. Gal 6,10).

6052391843_0f826d8fde_b

Titus (del 2): Innprenting av evangeliet => gode gjerninger

I del 2 går vi mer inn på hvordan Paulus knytter sammen teologi og formaninger, og hvordan han hele veien tenker at evangeliet er drivkraften til de gode gjerningene og livsstilen som forventes av kristne. Gode gjerninger er også ment å gjøre evangeliet mer attraktivt, og dermed fungere som evangelisering. Og det er interessant å lure på om dersom vi sliter med å leve rett, så er det kanskje ikke bud og regler vi trenger, men en dypere forståelse av evangeliet og hva Jesus har reddet oss fra.

Vi er også inne på om kvinnene må være hjemmeværende ut fra Tit 2:4-5 :)

PS. Når det etter ca 6 minutter kommer «kritikk» av alle norske bibeloversettelser i 2:10, er det på grunnlag av den greske teksten. Dette kom ikke tydelig nok frem.

Titus images.010Videoen av Peter Mead kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=1lVxHyVnYBQ

 

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Titus (del 1): Innledning, krav til eldste og bibelbruk

Titus er et kort brev som det ikke henvises til så ofte, men her er det (selvfølgelig) mye bra å oppdage. I denne første delen ser vi på den historiske bakgrunnen og på strukturen for brevet (som faktisk har en teologisk funksjon). Deretter snakker vi om kravene som Paulus setter til eldste i en menighet (1:6-9), og om hvor tidløs denne listen er. (Er det f.eks. bare gifte menn med troende barn som kan være eldste?) Dette fører oss til slutt til noen store spørsmål om hvordan vi bruker Bibelen generelt.

Titus images.010

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 7): Paulus’ forsvarstaler (kap 22-28) og litt anvendelse

acts-600x600-free-bible-iconI siste del av Apg blir det mange forsvarstaler av Paulus (som det tydeligvis går an å være geek og le en del av…), før han endelig kommer seg til Roma og verdens sentrum på den tiden. Til slutt ser vi på hva vi kan trekke ut av dette fascinerende historieverket.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 5): Kap 12-15

Del 5 er innom Paulus’ 1. misjonsreise og apostelmøtet i Jerusalem. På samme måte som Lukas presenterte paralleller mellom Jesus og Peter i del 4, gjør han det samme i overgangen fra Peter til Paulus – som jo nå skjer på dette punktet i boka.

 

 

Apg.021Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 4): Kapittel 5-11

acts-600x600-free-bible-iconDel 4 går raskt gjennom kap 5-11 og er innom historien om Ananias og Saffira, Paulus’ omvendelse og Peters avgjørende opplevelse hos Kornelius. Vi ser også på hvordan historien om Tabita på en finurlig måte viser at Peter (og apostlene) fortsetter Jesu gjerning.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 3): Er det noe mønster for når og hvordan Den hellige ånd gis?

 

Del 3 tar for seg 6 hendelser hvor mennesker blir «fylt av Ånden» i Apg. Hva betyr dette i Lukas sin fremstilling, og hva betyr det for karismatikk og misjon i dag?

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Apg.011

Apostlenes gjerninger (del 1): Innledning og overblikk

Apostlenes gjerninger er del 2 av Lukasevangeliet og er samtidig et historieverk som gir oss innblikk i den tidligste kirkehistorie og misjonen i de første tiårene etter Jesus. Lukas viser hvordan evangeliet ble spredt over hele Romerriket helt til hovedstaden Roma.

Denne første delen er en innledning med overblikk over hele boka.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.
Apg.005

Krigene i GT: Er dette den «kristne» Gud (lang versjon)

rundide2Krigene i GT er nok noe av det vanskeligste i Bibelen å forstå, men disse tekstene gir oss også noen hint som kan hjelpe oss på vei: Det var alltid en dom som skjedde, det kan ikke kalles folkemord, og språket inneholder «overdrivelser» . Disse grunnleggende punktene må vi være klar over for å få dette til å henge sammen med Guds karakter.

Dette er en lengre versjon av en tidligere episode, og de tre hovedpunktene forklares mer her.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Kan vi tro på evangeliene når de er så forskjellige?

51FSvf+ZWIL._SX331_BO1,204,203,200_-2

Selv om det er mange likheter mellom våre fire evangelier (og spesielt mellom Matteus, Markus og Lukas), er det også veldig mange ulikheter. Disse kan være problematiske, og for noen har dette hatt betydning for evangelienes troverdighet. Nyere forskning på disse forskjellene viser derimot at man i “oldtidsbiografier” (som er den sjangeren som passer best på evangeliene) brukte mange grep og teknikker som ikke er vanlige i dag – og disse forklarer mange av forskjellene.

Denne episoden er basert på boka ‘Why Are There Differences in the Gospels?’ av Mike Licona, utgitt i 2017.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

1. Mosebok på 10 minutter

genesis-600x600-free-bible-icon1 Mosebok handler om begynnelsen av universet, Israel og frelsen i Jesus. Kap 1-11 handler om Gud og verden og kap 12-50 om Gud og Abrahams familie. 12:1-3 er nøkkelversene som forklarer hvordan Gud planlegger å bruke Abrahams familie til å velsigne hele verden.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

2. Johannes på 5 minutter

2-john-600x600-free-bible-iconJohannes har to hensikter med å skrive dette korte brevet:

1) Minne dem om å elske hverandre og leve etter Guds bud (v. 5-6).

2) Passe på at de ikke er gjestfrie mot falske lærere og dermed blir medskyldige i det onde de gjør med å spre falsk lære (v. 10-11).

 

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Johannes på 8 minutter

john-600x600-free-bible-iconJohannesevangeliet er skrevet senere enn de tre andre evangeliene og er annerledes på mange måter. Johannes strukturerer historien rundt 7 høytider, og han velger ut 7 tegn og 7 «Jeg er»-utsagn for å beskrive hvem Jesus er.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Er Bibelen troverdig? (del 1)

rundide2To episoder som tar for seg noen aspekter med Bibelen og om den er til å stole på:

1) Er den historisk troverdig?
2) Har den blitt endret over tid?
3) Har vi de riktige bøkene?
4) Forutsigelser av framtiden vitner om Guds inspirasjon
5) Hva sa Jesus?

Del 1 svarer på de to første spørsmålene. Presentasjon på nettsiden, jingle fra Starbreather Production.

Hva er karakteristisk for GTs historiske bøker?

rundide2De historiske bøkene i Det gamle testamente er riktignok historie, men ikke som moderne historieskrivning. I stedet er det «teologisk historie», som noen ganger setter teologi foran kronologi og som kan bruke symbolikk og struktur som et teologisk poeng. Det brukes en egen undersjanger med «overdrivelser» til å beskrive militære seiere, irrelevante detaljer kan utelates, repetisjoner har et poeng og Gud kan bli «menneskeliggjort». De er ærlige og beskriver hendelser slik de skjedde, som regel uten noen moralsk kommentar.

Presentasjon på nettsida, jingle av Starbreather Production.

2 Tim på 5 min

2-timothy-600x600-free-bible-iconDette er Paulus sitt siste brev. De fleste i provinsen Asia har vendt seg fra ham og vil ikke assosieres med ham, og han sitter ensom i fengsel igjen. Han vet slutten nærmer seg og gir her stafettpinnen videre til Timoteus.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Johannes’ åpenbaring på 17 minutter

revelation-600x600-free-bible-iconJohannes’ åpenbaring er en storslagen avslutning på Bibelens historie, men det er likevel den vanskeligste boka i NT å forstå. Dette er fordi den er i sjangeren «apokalyptikk», som vi ikke er veldig kjent med, og i tillegg må vi kunne GT veldig godt for å forstå bildene som brukes. Den var overraskende nok ment som en oppmuntring til forfulgte kristne, og den samme oppmuntringen gjelder også oss: «Hold ut! Jesus vinner!»

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Bibelens samlivsetikk

rundide2Dette er et opptak av første del av en kveld om dette temaet og tar for seg det bibelske grunnlaget. Det er derfor mange andre ting som bør sies (og som ble sagt etterpå) når man tar opp spesielt homofili-spørsmålet som ikke er med her. Denne episoden er innom bibelsyn, ekteskap, samboerskap og homofili (Rom 1:24-27, 1 Kor 6:9, 1 Tim 1:10 og Paulus’ historiske bakgrunn).

Hele talen til Christopher Yuan finner du her: http://resources.thegospelcoalition.org/library/a-christian-response-to-homosexuality

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Job: Hvordan skal vi reagere på lidelse? (del 1)

job-600x600-free-bible-iconJobs bok har et viktig budskap som angår oss alle. Hvordan styrer Gud verden? Hvorfor tillater han lidelse? Hvordan skal vi reagere når livet går galt og Gud er stille? Den får oss også til å tenke over om vi lar Gud være større enn vår teologi, og hva som er vår motivasjon for å frykte Gud.

Del 1 handler mest om innledende spørsmål som: Har Job levd? «Satan» eller «Anklageren»? Hva handler egentlig boka om? Hva er strukturen av boka?

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Job på 9 minutter

job-600x600-free-bible-iconHvordan skal vi reagere på meningsløs lidelse? Jobs bok er en interessant og dyp bok med et viktig budskap, men ikke så lett å forstå.

Denne introen er mer som en «teaser», ettersom introen er satt sammen av klipp fra gjennomgangen som du finner på nettsiden.

Presentasjon med struktur på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

1. Korinterbrev 15-16: Oppstandelsen + avslutning (del 1)

1-corinthians600x600Noen av korinterne mente at de dødes oppstandelse ved Jesu gjenkomst var latterlig og uvesentlig, selv om de trodde at Jesus selv hadde stått opp fra de døde. Paulus understreker at disse to ikke kan skilles, og sier at “hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening”, og “hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.” (v. 17 og 19) Altså avhenger alt av at Jesus stod fysisk opp fra de døde, så det er verdt å også bruke litt tid på de historiske argumentene for dette.

Del 1 går fram til 15:28.

Linker til videoene som brukes:
Jesu grav: https://www.youtube.com/watch?v=nkmx_k9wVs0
Argumenter for oppstandelsen: https://vimeo.com/194037317

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Amos på 8 minutter

amos-600x600-free-bible-iconAmos var en sauebonde fra Juda som ble kalt til å være profet i Israel på 700-tallet f.Kr. På denne tiden var det velstand og gode tider, noe folket så på som Guds velsignelse og som et tegn på at han var med dem. Men gjennom Amos tordner Gud mot sosial urettferdighet, korrupsjon og tom religion. I denne boka blir det tydelig hvor mye Gud bryr seg om de fattige og hvordan vi behandler dem.

En gjennomgang av hele Amos finner på du nettsida. Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Jesaja på 15 minutter

isaiah-600x600-free-bible-iconJesaja levde på siste del av 700-tallet f.Kr. og prøvde å få kongene til å stole på Gud i stedet for å inngå allianser med stormaktene rundt. Budskapet hans strekker seg også helt fram til 500-tallet når han forutsier at de vil komme tilbake fra eksilet, og videre fram til Jesus som Herrens lidende tjener som skal ordne det egentlige problemet: Synden.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production, ikon fra overviewbible.com.

1. Korinterbrev 12-14: Nådegaver, kjærlighet og kvinner som skal tie

1-corinthians600x600Korinterne trengte undervisning i nådegavene og hvordan de skulle brukes. Paulus forklarer hvordan de ulike nådegavene gjør menigheten til en enhet (kap 12), men at det er viktigere å ha kjærlighet og at nådegavene faktisk ikke har noen verdi i seg selv hvis ikke den ubetingede kjærligheten ligger i bunnen (kap 13). Han understreker at poenget med nådegavene ikke er å ha åndelige opplevelser, men å bygge opp menigheten, og at de derfor må fokusere mer på profeti enn tungetale uten tydning når menigheten kommer sammen. Og i hvilke situasjoner er det kvinnene skal tie? (kap 14)

Presentasjon på nettsiden, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Tok Lukas feil om Kvirinius?

maxresdefault

Lukas 2,2 sier følgende:

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 

Dette presenterer noen problemer:

  • Vi vet fra andre historiske kilder at Herodes den Store (som var konge i Judea da Jesus ble født) døde i år 4 f.Kr og at Kvirinius ble landshøvding i Syria (som Judea da var en del av) i år 6 e.Kr. Dette året foretok han en folketelling, men det er altså minst 12 år “for sent”.
  • I en romersk folketelling ville ikke innbyggerne beordres til å reise til sine forfedres hjemby.
  • Ingen historiker nevner en slik omfattende folketelling av hele Romerriket under Augustus.

Det har ofte blitt hevdet at Lukas tok feil, men dette er lite trolig ut fra hans troverdighet ellers. Så hvordan kan vi forklare dette? Her følger noen forslag.

  1. ‘Denne første (“prote») innskrivningen’ kan også oversettes ‘denne tidligere innskrivningen’. I så fall sier Lukas at folketellingen i Luk 2 skjedde før den mer kjente folketellingen i år 6 e.Kr. som han også nevner senere i Apg 5,37. Denne siste folketellingen skjedde i forbindelse med at Judea gikk over fra å være en delvis selvstendig stat under Romerriket med Herodes den Store som vassalkonge, til å bli en del av den romerske provinsen Syria. Den romerske skattepolitikken førte til et opprør som altså Lukas nevner i Apg 5.
  2. Selv om Kvirinius ikke ble landshøvding før i 6 e.Kr., så var han konsul fra 12 f.Kr. og var stasjonert i den østlige delen av Romerriket. En person av en slik rang hadde ofte autoritet og plikter som rakk over store områder. Det er derfor ikke umulig at han, som en arm av Cæsar før Judea hadde egen landshøvding som en del av Syria, beordret Herodes til å foreta en folketelling.
  3. Den greske teksten sier bokstavelig at Kvirinius ‘ledet Syria’, dvs. hadde ansvaret for Syria. Han kalles ikke ‘legatus’ (den offisielle romerske tittelen for landshøvding for en hel region). Det er derfor ikke umulig at han “ledet Syria” som konsul før 6 e.Kr.
  4. En folketelling som involverte Judea i Herodes den Stores regjeringstid, ville trolig skje som en jødisk folketelling, ikke en romersk. I så fall er det trolig at jøder ville returnere til sine forfedres hjembyer. I 104 e.Kr. befalte landshøvdingen i Egypt, Vibius Maximus, at det var påkrevd for alle å returnere til sine hjembyer i forbindelse med en folketelling.
  5. Slike folketellinger skjedde ofte rundt om i Romerriket, f.eks. hvert 7. år i Egypt. Det er mulig at Lukas refererer til at Augustus utvidet slike lokale folketellinger til å etterhvert omfatte hele Romerriket. Historikeren A.N. Sherwin-White sier at “…en folketelling eller en skattevurdering av alle provinsene i Romerriket… ble definitivt oppnådd for første gang i historien under Augustus.” (Roman Society and Roman Law in the New Testament, s. 168-69)

Det kan altså være en god forklaring på denne nøtta, selv om vi ikke med sikkerhet kan si akkurat hva Lukas mente. Det er derfor ingen grunn til å begynne å betvile Lukas’ nøyaktighet. Så med dette er det mulig å konsentrere seg om resten av Juleevangeliet og selve poenget med historien :)

Likestilling i 1. Mos 1-3?

gender-equality-330x2421 Mos 1-3 er grunnleggende kapitler for resten av Bibelen. Kan de si oss noe om hvordan Gud mente forholdet mellom mann og kvinne skulle være, og hva som ble endret med syndefallet? Her er noen observasjoner fra disse interessante kapitlene.

Jingle av Starbreather Production.

1. Korinterbrev 11: Hodeplagg og nattverd

1-corinthians600x600A. Hvorfor sier Paulus at menn ikke skal ha noe på hodet når de ber eller profeterer i menigheten, mens kvinner skal ha noe på hodet? Og hva har dette å gjøre med hvem som ble skapt først i 1 Mos 2? Hva er kulturelt og hva er tidløst her?

B. Paulus sier at det faktisk ikke er nattverd de har, selv om de tror det. De hadde misforstått noen sentrale punkter, og det var alvorlig. Det er fra dette kapitlet vi får «nattverdsteksten» som leses i kirken, men hva var situasjonen som gjorde at Paulus måtte ta opp dette? Og hva er fortsatt viktig for oss å huske på?

Presentasjon på nettsiden, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.