Månedlige arkiver: februar 2014

1-2 Samuel (del 4): Helgardering og integritet

Fjerde og siste del går gjennom 2 Sam 11-24. Hva kan Batseba-episoden lære oss om å helgardere oss mot synd? Hvordan kan David selv etter dette være «en mann etter Guds hjerte»? Hvordan lar David seg lede av Gud, og hvordan kan vi la oss lede? Hvordan kan Davids personlige relasjon med Gud være et forbilde for oss?

«Problemer» i Samuelsbøkene #2: Tre tradisjoner om hvordan Saul ble konge?

Det kan hende disse «problemene» ikke er problemer for de fleste av oss (derfor legger jeg ut dette på en lørdag :)), men jeg har likevel lyst til å legge ut et kontrasyn på disse punktene, ettersom dette er mer eller mindre «vanlig» å hevde i akademisk bibelforskning. Min største motivasjon er å vise for at forfatterene i Bibelen visste hva de drev med, og håper det også blir en påminnelse om at våre forutinntatte holdninger fort kan ta overhånd når det kommer til tolkningen av bibeltekster.

Steven L. McKenzie er et eksempel på en som mener at 1 Sam 10-11 inneholder tre tradisjoner om hvordan Saul ble konge: Én hvor Samuel salver ham til konge (10:1-16), én hvor Saul velges ut ved lodd (10:17-27), og én hvor han blir valgt til konge pga sine ferdigheter i krig (11:1-13). Et argument som brukes for dette er f.eks. at sendebudene fra Jabesj drar gjennom hele landet i stedet for direkte til Saul, og at det viser at Saul ikke allerede er konge i denne tredje historien. Han pløyer åkeren sin i stedet for å styre landet (11:4-5).

For det første er det noen forskjeller mellom disse tre historiene som støtter at de er tre kronologiske historier, og ikke parallelle. Salvingen i kap 10 skjer i Rama i hemmelighet, ikke engang tjenestegutten til Saul visste om dette (9:27), og Saul forteller det ikke til onkelen sin heller (10:16). Saul blir deretter utvalgt ved lodd i Mispa, slik at folket skal se at Gud står bak valget av Saul (10:18-19). Men selv etter dette hadde han ikke full støtte i folket, som vi ser i 10:27. Etter seieren over amonittene i kap 11, sier Samuel at de skal dra til Gilgal for å stadfeste kongsmakten der (11:14), trolig fordi han nå hadde bredere støtte hos folket (11:15). Det ville derfor ikke være unaturlig med en slik stadfestelse.

Så det er altså snakk om tre forskjellige steder (Rama, Mispa og Gilgal), og historiene har ingen spor av å være parallellhistorier. Det ser i stedet ut til å være snakk om én hemmelig salvelse, én mer «politisk» utnevnelse av Gud, og én mer «religiøs» stadfestelse av folket.

Når det gjelder 11:4-5 og hvorfor Saul holdt på med å pløye etter at han var blitt konge, så kan vi ikke gå ut fra at overgangen til monarki betydde at Saul straks flyttet inn i et palass med et hoff eller skattkammer klart til bruk. Vi kan ikke overføre våre forestillinger om en «konge» direkte på Saul her, rett etter at han var blitt utnevnt til den første kongen i Israel. Arkeologien tyder også på at huset hans i Gibea ble omgjort til et slags fort eller palass etter hvert, men trolig ikke så tidlig som dette. Så det er ikke så veldig merkelig at Saul pløyer åkeren sin her, ettersom det ville ta tid å opprette alt som hørte til et kongedømme.

Men hvorfor dro ikke sendebudene fra Jabesj rett til Saul, hvis de visste at han var blitt valgt til konge? Hvorfor dro de rundt i hele landet og kom etter hvert til Gibea? Vel, gjorde de egentlig det? De sier riktignok til amonittkongen Nahasj at de skal sende bud rundt om i hele Israel (11:3), men de ville vel ikke røpe for Nahasj at de også hadde en konge? Spesielt ettersom nettopp Nahasj var en av grunnene til at de ba Samuel om en konge (12:12). Trolig dro budbærerne rett til Saul i Gibea, selv om de selvfølgelig ville ha nevnt det for folk de traff underveis. Ingen andre steder nevnes, og Saul sender uansett bud til hele landet slik de eldste i Jabesj hadde tenkt. Og om de sender bud rundt om i hele landet i tillegg til å komme til Saul, så var det nok fordi de visste at de måtte få med seg flere uansett.

Disse argumentene er enda en grunn til at jeg velger å la tvilen komme forfatteren til gode i slike tilfeller, og at denne forskningen på «kilder» bak teksten har en tendens til å gå altfor langt.

1-2 Samuel (del 3): Om tålmodighet og å stole på Gud

Del 3 fortsetter fram til 2 Sam 7 og omhandler bl.a. dette: Er det mulig å finne en grunn til at Gud sendte «en ond ånd» for å plage Saul? Hvordan viser likhetene mellom 1 Sam 24 og 26 en karakterutvikling hos David? Hvorfor står ikke 1 Sam 28-30 i kronologisk rekkefølge? Er det virkelig Samuels gjenferd som blir manet frem i 1 Sam 28? Og hvorfor er 2 Sam 7 et av de viktigste kapitlene i GT?

Oppdateringer på e-mail

Det skjer stadig nye teknologiske framskritt her på bibelnerden.no. Det siste nå er at du kan få disse blogpostene på email også, eller i stedet for på Facebook om du vil. Bare skriv inn adressen din i boksen nede til høyre og bekreft på mailen du får fra Feedburner. Og om du har forslag til interessante ting som burde sees nærmere på, er det bare å rope.

Ha en god dag! :)

1-2 Samuel (del 2): Om å ta Guds ord seriøst

I del 2 går vi gjennom 1 Sam 13-17 og ser på disse spørsmålene: Hvorfor har ulike bibeloversettelser forskjellige tall på Sauls regjeringstid i 13:1? Hvilke feil gjør Saul som fører til at han mister dynastiet og kongedømmet? Angrer Gud seg eller ikke i kapittel 15? Hvorfor ser det ut til at Saul ikke kjenner David når han dreper Goliat i kapittel 17, når kapittel 16 sier at Saul «ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer»?1-2 Samuel

«Problemer» i Samuelsbøkene #1: Handlet 1 Sam 9 opprinnelig om en annen profet enn Samuel?

I GT-forskningen kan man støte på denne påstanden, nemlig at 1 Sam 9 egentlig var en historie om en anonym «seer» som forfatteren fletter inn i sin fortelling og bruker om Samuel. Argumentene er at Sauls tjenestegutt ville ha kjent til Samuel, ettersom han ble kjent over hele landet i 1 Sam 3:20, og dermed brukt navnet hans i stedet for å si «gudsmann». Navnet på byen der denne seeren bor nevnes heller ikke, og tidligere i 1 Samuel er det ingen hemmelighet at Samuel er fra Rama og fortsetter å bo i Rama.

For å ta byen først, som selv om den er navnløs ikke er helt anonym. Opplysningen i vers 5 om at de kom inn i “Suf-traktene” ringer en bjelle for en oppvakt leser som kanskje hadde fått med seg at Samuels forfar nemlig het Suf, og at det fulle navnet på Samuels Rama var Ramatajim-Sufim (1:1). Byen her i kapittel 9 har også to bakketopper, noe som passer med at ‘Ramatajim’ betyr ‘bakker’. Så det kan godt være det er Rama de har kommet til.

Vi får ikke forklart tydelig at gudsmannen faktisk er Samuel selv når Samuel introduseres i v. 14. Saul leter etter «seeren» når Samuel kommer gående mot ham. Vi kan fortsatt finne på å tro at Samuel ikke har noe å gjøre med denne seeren i denne anonyme byen, men at han tilfeldigvis er på samme sted ettersom de jo nå er i Samuels område. Ikke før Saul spør Samuel hvor seeren bor, blir denne identifisert med Samuel i v. 19: «Jeg er seeren.»

Den naturlige forklaringen ser rett og slett ut til å være fortellerteknikk. Forfatteren vil gjøre historien mer spennende for leseren (jf. Arnold), og ønsker kanskje også å illustrere Sauls uvitenhet om fremtiden sin (jf. Baldwin). Om vi kanskje i dag ville ha skrevet historien på en annen måte, så er ikke det nok grunn til å konkludere med flere kilder her og en noe uærlig bruk av disse.

1-2 Samuel (del 1): Fra å stole på Gud til verdslig sikkerhet og være som alle andre

Innledende stoff og 1 Sam 1-12, som dekker Samuel som dommer (kap 1-7), folkets krav om en konge (kap 8, 12) og Sauls vei til tronen (kap 9-11).

Se tilhørende presentasjon 1-2 Samuel. Fra Bibelkveld med YWAM Oslo.

Litt podcastkrøll

Pga av endring av podcast-feeden (heter dette «podkastingsfôret» på norsk?) kan det hende noen av dere opplever at noen av de gamle episodene dukker opp igjen. Dette skyldes altså at alle episodene ble lastet opp en gang til et nytt sted. Håper det ikke blir mer krøll enn dette. Si fra om andre rare ting skjer.

Kan kvinner undervise i følge 1. Tim 2:11-15? (1-2 Timoteus del 2)

Pga mye diskusjon og mange spørsmål kom vi ikke lengre enn til versene om kvinnene i 1 Tim 2:11-15 denne gangen. Det meste av diskusjonen er utelatt. Du finner mer om begge brevene i presentasjonen 1-2 Timoteus. På bibelnerden.no finner du også et eget essay om disse versene.

Fra Bibelkveld med YWAM Oslo.

Johannes’ åpenbaring (del 1)

Johannes’ Åpenbaring er trolig Bibelens mest misforståtte og misbrukte bok. Hovedgrunnen til dette er at sjangeren er ukjent for oss og at det tar tid å sette seg inn i de første lesernes situasjon, slik at vi kan lese teksten gjennom deres øyne og tolke den slik de gjorde det.

I denne første delen ser vi på bokas tolkningshistorie og ulike tolkninger i dag, hva som kjennetegner sjangeren og hvordan situasjonen i Romerriket var da den ble skrevet. Ved å bruke en del tid på dette, har vi et bedre utgangspunkt for å få tak i bokens oppmuntrende budskap.

Se tilhørende presentasjon Johannes’ åpenbaring.pdf. Fra Trondheim Kristelige Studentlag.

Den gnostiske Jesus

En kikk på de gnostiske skriftene Thomas-, Judas-, Maria- og Filipevangeliet. Hvordan er den gnostiske Jesus? Hva går evangeliet ut på i følge disse skriftene, og hvordan skiller det seg fra evangeliet i følge Bibelen?

Se tilhørende presentasjon Den gnostiske Jesus. Fra NTNU Trondheim.

Kan vi vite hva NT opprinnelig sa?

Hvordan kan vi være sikre på hva som stod i de originale manuskriptene av Det nye testamente når vi ikke har noen av originalene, men bare mange kopier? Har tekstene blitt endret gjennom historien? Hvordan arbeider en «tekstkritiker»?

Se tilhørende presentasjon Kan vi vite hva NT opprinnelig sa? Fra NTNU Trondheim.