Månedlige arkiver: oktober 2018

Q&A: Spørsmål om King James-oversettelsen (og Textus Receptus)

Deprecated: The each() function is deprecated. This message will be suppressed on further calls in /customers/3/8/e/bibelnerden.no/httpd.www/blog/wp-content/plugins/powerpress/powerpress.php on line 193

papy46big-343x500På tide med et nytt spørsmål, denne gang om manuskriptgrunnlaget for KJV og forskjeller fra andre oversettelser.

På norsk er det Bibelen Guds Ord fra 1997 som bruker disse manuskriptene (som også kalles Textus Receptus) som tekstgrunnlag, mens Bibelselskapet baserer seg på andre, eldre og færre manuskripter. Og det forekommer noen ulikheter, noe du kanskje har lagt merke til. Så spørsmålet er:

Kva delar Textus Receptus er gode kjeldetekstar og kva for nokre er omsette til gresk frå Vulgata? Altså, om eg vil bruke KJV, kva delar skal eg ta med ei klype salt?

Her er et kort svar:

Jeg har ikke hørt at noen er oversatt fra Vulgata… [den latinske oversettelsen fra ca 400 e.Kr.]  I den norske Bibelen Guds Ord får du opplysninger i teksten om hva som er sene tekster, og det er jo de som kanskje kan tas med en klype salt. Mest kjent er 1 Joh 5:7-8, hvor KJV har en tydelig treenighetstekst som er veldig sen. Denne sannheten finner vi jo andre steder i NT, men ikke like klart formulert.

Ellers er det småvers her og der, men ikke noe farlig. Rom 8:1 er lengre, men henter bare fra vers 4 for å forklare vers 1. Joh 5 har også en ekstra forklaring på hvorfor vannet helbredet,  men som ikke finnes i de eldste manuskriptene. Bibelselskapets 2011-oversettelse har noen ganger disse versene som fotnoter og ikke i teksten. I de tilfellene må du kikke nederst på siden for å se eventuelle forskjeller. Andre ganger står versene som en del av bibelteksten men med et symbol som betyr at du kan kikke i fotnotene for mer info.

Det dreier seg både om hele vers og enkelte ord, men egentlig lite feil teologi. Ingenting av kjernebudskapet berøres av disse ulikhetene.