ESTER

ESTER


Jødene reddes fra folkemord

Setting:          I Susa, hovedstaden i Persia, under Xerxes I (486 - 464 f.Kr.)

Nøkkelvers:  4:14

Esters bok kommer kronologisk før Esra-Nehemja, ettersom Xerxes I ("Khashyar Shah" på persisk, Ahasverus i noen oversettelser) var konge av Persia 486-464 f.Kr. Mange av jødene i Babylon dro aldri tilbake til Judea, og i denne boka får vi innblikk i hva som skjer i Persias hovedstad Susa. Samtidig handler boka om alle jøder i alle provinsene av Persia, inkludert de som hadde vendt tilbake til Jerusalem.

 

Etter at Ester har blitt dronning, setter kongen agagitten Haman over alle stormennene, og alle kneler for ham - alle unntatt Esters eldre søskenbarn Mordekai, med den begrunnelse at han er jøde. Haman blir så sint at han faktisk vil utrydde alle jøder i alle de 127 provinsene av Persia pga dette. Ester bruker sin posisjon og planlegger nøye for å få Xerxes på sin side og avsløre Haman. Slik redder hun alle jødene i hele Persia, og dette blir bakgrunnen for den jødiske høytiden Purim (nevnes ikke i Moseloven). Ordet kommer fra 'pur', det persiske ordet for 'lodd', fordi Haman kaster lodd om hvilken dag han skulle gjennomføre den onde planen sin (3:7).

 

Gud nevnes ikke i Esters bok, men han er i kulissene og i “tilfeldighetene” som skjer (og indirekte i 4:14). Forfatteren utviser meget bra fortellerkunst, i tillegg til at hendelsen har ingrediensene til en god historie: En vakker og modig heltinne, romantikk, alvorlig trussel mot de gode hovedpersonene, en gjennomført ond skurk, spenning, ironi, twister, og en happy ending.

Haman fremstilles latterlig og det er meningen at vi skal le av ham, kanskje fordi Gud ler av de som legger onde planer mot ham eller hans folk (Sal 2).

 

Selv om Gud ikke nevnes, er Ester likevel en viktig del av den store fortellingen i GT og vår historie som kristne. Hadde Haman lyktes, ville ikke frelsen ha kommet til oss hedninger. Men 4:14 viser at Gud ville ha reddet jødene uansett hva Ester hadde gjort. Ingen ting kan stoppe hans plan.