JOSVA

JOSVA


Landløftet til Abraham oppfylles

Setting:              Josva leder Israel inn i det lovede land (ca. 1405-1370 f.Kr.)

Nøkkelvers:      21:43

Løftet om land oppfylles. Boka starter med at Gud gjentar løftet om at de skal få landet (1:1-9), og oppfyllelsen nevnes både i 11:23 og 21:43-45. Dette deler boka inn i tre deler:

 

  1. Kap 1-12: Landet inntas. Et generelt overtak hvor kongene tas.
  2. Kap 13-21: Landet fordeles. Stammene må selv drive ut folkene av sine områder.
  3. Kap 22-24: “Epilog”. Josvas tale og paktinngåelse.

 

Det kan være litt forvirrende mellom kapittel 12 og 13, hvor det virker som om de har tatt hele landet etter 12 kapitler, men det er fortsatt mye land igjen som gjenstår i kapittel 13. Men landet er “tatt” i kap 12, fordi alle

kongene som listes opp det kapitlet er overvunnet. Israel har dermed fått makten i landet, og i kap 13-21 er det stammenes oppgave å drive ut folkene av de områdene de har fått tildelt.

 

Til slutt kommer tre kapitler hvor folket fornyer pakten. Som Moses gjorde i 5. Mosebok, snakker også Josva til folket som om de var til stede ved Sinaifjellet. Og som Moses oppfordrer han dem til å velge Gud: “Så frykt da Herren og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Eufrat og i Egypt, og tjen Herren! Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til amorittene, i det landet der dere nå bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.” (24:14-15) Folket svarer tre ganger at de vil følge Gud, og det gjør de også. Denne generasjonen er kanskje den beste generasjonen på mange hundre år. Rett etter at Josva dør og vi kommer inn i Dommerboka, blir situasjonen en helt annen.

 

Jesus i Josva:

  • Jesus og Josva er egentlig samme navn: ’Yeshua’, og landet er et bilde på frelsen (Hebr 4:8). Josva og det lovede landet peker altså fram mot frelsen i Jesus. Hebreerbrevet sier at Josva fikk dem inn i landet, men egentlig ikke inn i hvilen. Den endelige hvilen som det lovede land pekte fram mot kommer med Jesus.
  • Alle krigene var Guds dom over synd og peker fram mot at Jesus en dag skal dømme verden.