FORKYNNEREN

FORKYNNEREN


Når livet er frustrerende

Datering: Uviss

Nøkkelvers: 12:13-14

På hebraisk heter denne boka "Qohelet", som betyr noe i retning av “Samleren”. Siden ordet "forsamling" kommer fra samme rot, er det nærliggende å tolke det som en forkynner av noe slag. Selv om innholdet av boka kanskje er langt unna det vi vanligvis forbinder med forkynnelse... Men han kan også være en som samler f.eks. observasjoner eller visdom. 

 

Forkynneren står etter Ordspråkene i Bibelen og gir (sammen med Job) en balanse til teologien i Ordspråkene. Ordspråkene gjelder for livet generelt, men ikke alltid. Det er ikke garantert at ting går som det sies. Forkynneren er realistisk og advarer oss på forhånd at livet noen ganger ikke blir så lett. Den kommer ikke med en korreksjon til Ordspråkene i seg selv, men en korreksjon til å lese for mye inn i dem og dra dem for langt.

 

Forkynneren forbindes som regel med Salomo ut fra "sønn av David og konge i Jerusalem" (1:1). Dette har også vært det tradisjonelle synet fram til 1600-tallet. Det er da vanlig å se på Salomo som et "dårlig eksempel", f.eks. fra hans eldre dager da han hadde forvillet seg litt bort fra Gud (1 Kong 11). Men navnet Salomo nevnes faktisk aldri, og det er bare i kapittel 1-2 at han høres ut som en konge. Senere klager han over mange ting han lett kunne ha endret på som konge. "Sønn av David" kan egentlig være en hvilken som helst etterkommer av David - dersom det er ment bokstavelig og ikke at han bare vil vise at selv ikke Salomo ville ha kunne konkludert med noe annet. Når han sier "jeg har vunnet større visdom enn noen som har hersket i Jerusalem før meg" (1:16), så var det jo egentlig bare David som var konge i Jerusalem før Salomo (Saul hadde Gibea som hovedstad). I 12:9 kalles han også en vismann og ikke en konge. 

 

Et forslag er at det er Salomo eller en annen som vil få fram et poeng selv om han selv ikke mener det meste av det han sier. At han da skriver som om Gud ikke fantes, for å vise hvor meningsløst livet da ville vært. Et tredje alternativ er at han mener det han sier, men ikke dermed at alt er "tomhet" eller "meningsløst". 

 

Det hebraiske ordet "hebel" er et nøkkelord i boka. Noen oversettelser bruker "tomhet" hver gang, mens NO11 har brukt mange ulike ord: Forgjeves (21), forgjengelig (8), flyktig (4), meningsløst (2), pust (1) og tomhet (1). Oversettelsen spiller derfor en rolle for hvilket budskap du sitter igjen med til slutt. Ordet betyr egentlig "pust" eller "damp", og brukes billedlig om noe som er flyktig, uten substans, verdiløst eller forgjeves. Til syvende og sist, siden ingenting av det Forkynneren undersøker varer forbi døden, kan man si at alt dette er "tomhet". Men det er nok gode grunner for å bruke andre ord i oversettelsen likevel.

 

Forkynnerens "spørsmålsstilling" er: “Hva har mennesket igjen for sitt strev?” (1:3) Og det er det han prøver å finne ut, og det frustrerende er at ingenting varer forbi døden. Så hva skal vi da gjøre, hvis alle dør og alt i livet er forgjengelig og forgjeves fordi ingenting kan overvinne døden?

 

Boka kommer med 3 temaer som svar, og disse dukker opp her og der gjennom hele boka: 

 

  1. Grip dagen!
  2. Frykt Gud!
  3. Gud skal dømme

 

Konklusjonen kommer i 12:13-14, og løsningen ser ut til å være både å gripe dagen og nyte livet når du kan og ha et evighetsperspektiv hvor du frykter Gud og husker på at det kommer en dom. Forkynneren har lagt fram på en realistisk måte hvordan livet egentlig er, men oppfordrer likevel til det samme som visdomslitteraturen ellers: Uansett er det viktigste å frykte Gud (Ordsp 1:1-7). Men han har i alle fall forklart oss ting rett ut, slik at vi ikke skal bli overrasket og skuffet når ulykker skjer, slik at vi ikke skal miste troen men være forberedt på det.