HØYSANGEN

HØYSANGEN


Guds syn på menneskelig kjærlighet

Datering: Uviss

Nøkkelvers: 6:3

Salomo knyttes til Høysangen i 1:1, men dette kan også forstås som at boken er skrevet i Salomos visdomstradisjon. 8:12 gjør det litt mindre sannsynlig at Salomo er forfatteren, hvor han heller settes på avstand i 3. person og som en kontrast til hovedpersonene i boka. Det forlovede paret boka dreier seg om er i tillegg en gjeter (1:7) og ei gjeterjente (1:8). 

 

Tittelen "Høysangen" er bokstavelig "Sangenes Sang" som Sangen over alle sanger. Den har blitt tolket som relasjonen mellom Gud og Israel eller mellom Kristus og menigheten, men hvorfor er den da plassert blant visdomsbøkene som handler om praktisk livsvisdom? Det har også blitt funnet kjærlighetsdikt fra oldtiden som ligner veldig på Høysangen, og det tyder på at boka handler om menneskelig kjærlighet. Kanskje Høysangen har som hensikt å vise Guds syn på menneskelig kjærlighet slik den var ment å være før synden ødela den? Sangen inneholder mange  “hagebilder” som vekker minner fra Edens hage. Som en del av Bibelens visdomstradisjon sier Høysangen at kjærligheten er en gave fra Gud. 

 

Kjærligheten er vakker, men farlig. En linje som går igjen noen ganger er “Vekk ikke kjærligheten før den selv vil” (2:7, 3:5, 8:4). Kanskje fordi den er “sterk som døden” (8:6). Og selv om Høysangen ikke bør tolkes som relasjonen mellom Jesus og menigheten, er ekteskapet mellom mann og kvinne likevel et bilde på Jesus og menigheten (Ef 5:32).