JOB

JOB

Hvordan skal vi reagere på lidelse?

Datering: Uviss

Nøkkelvers:  42:5-6

Det er forskjellige oppfatninger om hvor historisk personen Job er, og om boka da skal tas som historie eller ikke. Dette har da betydning for tolkningen. Det er en visdomsbok og står ikke blant de historiske bøkene, og stedsnavnene i begynnelsen kan tolkes på flere måter. Trolig har Job levd, kanskje på Abrahams tid, selv om boka kanskje er en senere poetisk "dramatisering" av hendelsene. Den handler om hvordan den gudfryktige Job reagerer på tilsynelatende uforskyldt lidelse, og hvordan vennene hans - vise i verdens øyne - prøver å hjelpe ham.

 

Kap 1-2 åpner med at Satan setter fram en anklage mot Job: "Job frykter Gud bare fordi Gud velsigner ham." Gud lar Satan teste Job på dette og lar Job miste alt. Tre av Jobs venner kommer for å trøste ham i all elendigheten.

 

Hverken Job eller vennene hans er israelitter. De tre vennene hans representerer det beste av datidens tenkning om Gud og lidelse og setter fram den tradisjonelle “gjengjeldelses”-teologien som vi finner spesielt i Moseloven og Ordspråkene: ‘Det går godt med den gudfryktige og dårlig med den onde.’ De mener derfor at Job må ha syndet siden han lider som han gjør. Men Job holder fast på sin rettferdighet. Så hvis vennenes teologi stemmer, og Job ikke har syndet, er da svaret i stedet at det er Gud som ikke er rettferdig?

 

Dialogen mellom Job og vennene hans fortsetter og fortsetter i mange kapitler og tar oss egentlig ingen steder. Var det kanskje et poeng leserne skulle se? At denne tradisjonelle visdommen kommer ingen vei i en situasjon slik som med Job? Anklagen fra Satan blir også besvart med at Job ikke ber om å få tilbake det han mistet, men om å bli erklært uten skyld i lidelsene.

 

I kap 32 dukker plutselig Elihu opp. Han er heller ikke israelitt, men har et hebraisk navn. Han er egentlig på de andre tre sin side mot Job, men er sint på dem fordi de gir opp, og han er sint på Job fordi han stiller spørsmål ved Guds rettferdighet. Interessant nok er det ingen som kommenterer eller svarer på det han sier, og han overses av Gud til slutt. Er dette fordi han egentlig ikke tilfører så mye til diskusjonen?

 

Når Gud endelig svarer i kap 38, stiller han en masse spørsmål tilbake til Job, og han kommer ikke med noen liste med syndene til Job. Guds poeng ser ut til å være at bare han ser hele bildet og bare han vet hvordan verden bør styres.

 

Selv om Job har stilt mange fortvilte spørsmål til Gud, har han ikke sagt noe som fornærmer Gud, ifølge kap 42. Job får aldri vite om veddemålet med Satan, men han blir likevel tilfredstilt av Guds svar. Job ser ikke alt, men han ser Gud, og det er nok for ham. Det virker som at Gud ber Job om å stole på hans visdom og karakter i stedet for å lete etter grunnen til lidelse, og at det er dette som gjør at Job roer seg.

 

Job var rettskaffen og led uten grunn, men han var ikke syndfri. Jesus var syndfri men led likevel. I tillegg gjør han det mulig for de urettferdige å bli rettferdige, fordi han som var rettferdig led på urettferdig vis. Gud ble en del av vår lidelse for å til slutt fjerne all lidelse.