SALMENE

SALMENE

Israels sangbok i gudstjenesten

Datering: 1450 - 539 f.Kr.

David står som forfatter av 73 av de 150 salmene, og 13 av dem kalles "historiske" fordi de også beskriver den historiske situasjonen de ble til i. Men det var ikke bare David som skrev salmer. 12 av dem er skrevet av Asaf og 11 av Korah-sangerne (evt. -sønnene), som alle var levitter nevnt i Krønikebøkene i forbindelse med tempel og lovsang. Salomo skrev 2 og Moses 1, resten er anonyme. Salmenes bok har altså blitt til over en lang periode fra Moses til eksilet i Babylon. 

 

Det er ulike typer salmer. Ca. 1/3 er klagesalmer (f.eks. Sal 3). Resten kan kalles lovprisningssalmer (f.eks. Sal 8, 117), takkesalmer (f.eks. Sal 18), kongesalmer (f.eks. Sal 2, 110), visdomssalmer (f.eks. Sal 1) og lovsalmer (f.eks. Sal 119). 

 

Salmene er poesi, og poesi i Bibelen har 'parallellismer' som et særtrekk. Vi har synonyme parallellismer hvor to linjer uttrykker det samme, som i Sal 33,9: 

 

Han talte, og det skjedde,

han befalte, og det sto der.

 

Motsatte (antitetiske) parallellismer finner vi f.eks. i Sal 1,6, hvor to linjer egentlig sier det samme, men med motsatt "fortegn":

 

For Herren kjenner veien de rettferdige går,

men de urettferdiges vei fører vill.

 

Og vi har såkalte "chiasmer", med f.eks. en ABBA-oppbygning som i Sal 124,7:

 

Vi slapp fri som fuglen

fra jegerens snare.

Snaren røk

og vi slapp fri.

 

Det er mye i Salmene som peker fram på Jesus: 

  • Guds sønn: Sal 2:7 (Apg 13:33, Hebr 1:5)
  • Oppstandelsen: Sal 16:10 (Apg 13:35-37)
  • Foraktet: Sal 22 (Luk 23, Matt 27)
  • Herre, ved Guds høyre hånd: Sal 110
  • Konge og prest: Sal 110
  • Steinen som ble vraket: Sal: 118:22 (f.eks. Apg 4:11)