MALAKI

MALAKI


Min budbærer skal rydde vei for meg

Tidsperiode: En gang på 400-tallet f.Kr.

Nøkkelvers: 3:1-2

Navnet Malaki betyr “min budbærer”, og enten brukes profetens navn i et ordspill i 3:1 ("jeg sender min budbærer..."), eller så kan dette verset være opphavet til navnet på boka. Malaki står sist i Det gamle testamente, og det er også vanlig å plassere den på 400-tallet f.Kr. ettersom tempelet er i bruk, "stattholder" nevnes (1:8) og korrupte prester og blandingsekteskap passer med perioden under Esra og Nehemja. Dermed er Malaki en av de siste bøkene som ble skrevet i GT, kanskje den aller siste.

 

Boka er strukturert som en dialog mellom folket og Gud. Gud sier noe, folket svarer og Gud forklarer. Innimellom disse dialogene kommer noen avsnitt som er litt annerledes, spesielt 3:1-5 og 4:1-6. Det er i disse versene vi også får de tydeligste frampekene på Jesus. Budbæreren som skulle rydde veien for Gud (3:1) var døperen Johannes som ryddet veien for Jesus (Mark 1:2), og "Elia" som skulle kommer før Herrens dag (4:5) var også Johannes (Matt 11:14). 

 

Så det er passende at GT slutter slik. Etter "de 400 stille år" som følger når GT ender, åpner alle evangeliene med at døperen Johannes begynner å foreberede folket for Jesus.