MIKA

MIKA

Gjør rett, vis kjærlighet og vandre ydmykt

Tidsperiode: 740-700 f.Kr.

Nøkkelvers: 6:8

Mika levde ca. samtidig som Jesaja på siste halvdel av 700-tallet og står litt i en særstilling fordi han har et budskap både til nordriket og sørriket. Han fokuserer på ondskap blant folket generelt, men også spesielt på et korrupt lederskap i Jerusalem, noe som gjelder både “høvdingene”, prestene og profetene.

 

Mika opplever at nordriket går under i 722 f.Kr. og bruker det som en advarsel til sørriket om at hvis ikke de oppfører seg bedre, kommer det samme til å skje med dem også. Det skjedde jo i 586 f.Kr., men underveis så vet vi faktisk at dommen ble avlyst, eller i hvert fall utsatt. Mika 3:12 siteres nemlig i Jer 26:18-19, og der sies det at Gud sparte Juda fordi “kongen fryktet Herren og ba om velvilje for hans ansikt”. Det var den reaksjonen Gud var ute etter, og derfor ble ikke Jerusalem ødelagt på Mikas tid. Det virker som at dette var beleiringen i 701 f.Kr., da assyrerne kom veldig nær å ta Jerusalem (2 Kong 19).

 

Mika deles ofte opp i tre budskap, som alle tre begynner med “hør!” Alle disse tre budskapene følger syklusen med synd, dom og gjenopprettelse. I alle disse tre gjenopprettelsene (2:12-13, kap 4-5, 7:8-20) er det snakk om en “rest” av folket som skal reddes. “Israels rest” er et uttrykk som ofte brukes i profetene for den trofaste minoriteten som skal reddes fra dommen, altså de som utgjør Guds folk etter dommen. Jesus er spesielt tydelig i 5:1 der det nevnes en hersker som skal komme fra Betlehem, siden dette siteres i Matt 2:6. Men siden alle tre gjenopprettelsene handler om sauer og gjeting, kan det godt være at Jesus er oppfyllelsen av alle tre.