JOHANNES' ÅPENBARING

JOHANNES' ÅPENBARING

Hold ut! Jesus vinner!

Skrevet: 90-95 e.Kr.

Hensikt: Oppmuntre de 7 menighetene i Asia til å beholde troen i forfølgelser

Nøkkelvers: 17:14

Dette er ingen lett bok å forstå, og det finnes ulike tolkninger av den i dag. Noen mener det meste er framtid, andre at det meste skjedde allerede i det første århundre, og andre igjen at det har skjedd utover i kirkens historie.


Allerede på 200-tallet sa flere kirkeledere at de ikke forstod denne boka. Grunnen til dette er at den har en sjanger som er ukjent for oss, og som var ukjent for de fleste i kirkens historie, nemlig apokalyptikk (som betyr nettopp ‘åpenbaring’). Dette var en populær jødisk sjanger mellom 200 f.Kr og 100 e.Kr. som brukte mye symboler og tall. De livlige detaljene gjør visjonen levende, men alle detaljene er ikke metaforer. Det er kanskje når vi overtolker disse at vi går glipp av poenget - eller lager nye poeng.


Det vanlige “mønsteret” i slike skrifter var at selv om det er vanskelige tider nå, vil Gud til slutt gripe inn og ødelegge ondskapen og den messianske tidsalderen vil begynne. I tillegg bruker Johannes' åpenbaring mange bilder fra GT, spesielt fra Esekiel, Daniel og Sakarja. Disse bøkene må vi også være kjent med for å forstå hva som menes.


Apokalyptiske tekster spekulerte vanligvis ikke i når verdens ende ville komme, men var opptatt av sin egen tid og så etter mening i sin egen vanskelige situasjon. Verdens ende var et håp som de så fram til. Johannes sier også “Kom, Herre Jesus!” (22:20), selv etter alle de forferdelige hendelsene som beskrives.


Johannes’ åpenbaring dateres vanligvis til 90-tallet og forfølgelsene under keiser Domitian. Domitian blåste nytt liv i keiserdyrkelsen på denne tiden, noe som trolig gjenspeiles i “dyret” som krever tilbedelse. De kristne ble sett på som fiender av staten siden de nektet å ofre til keiseren og kom derfor i store vanskeligheter. Johannes’ åpenbaring er skrevet for å oppmuntre de sju menighetene om å holde ut siden Gud har kontrollen og vil seire til slutt.


Det er viktig å huske på nettopp dette - at denne åpenbaringen var ment som en oppmuntring. Hvis vi blir skremt i stedet for oppmuntret, har vi nok ikke forstått det riktig. Vi må gå ut fra at de første leserne, de sju menighetene, forstod hva som var ment med de merkelige bildene og symbolene, og vi må prøve å tolke dette gjennom deres briller. Innholdet av Johannes’ åpenbaring er nødt til å passe med resten av det Bibelen sier. Og det kan godt være at budskapet i er det samme som ellers i Bibelen, bare sagt på en helt annen måte.