APOSTLENES GJERNINGER

APOSTLENES GJERNINGER


Det ustoppelige evangeliet

Skrevet: 60-70 e.Kr.

Hensikt: Vise hvordan evangeliet ble spredt til hele den kjente verden

Nøkkelvers: 1:8

Apostlenes gjerninger er skrevet av Lukas som en fortsettelse på Lukasevangeliet (Luk 1:3, Apg 1:1). Begge bøkene nevner Teofilus, som kan ha vært “sponsoren” til Lukas. Men selv om bøkene er dedikert til ham, så er det likevel beregnet på et universelt publikum. Det er skrevet tidligst i år 62, som er året historien slutter. Dermed dekker boka årene 30-62 e.Kr.

 

Apg 1:2 sier at Jesus “ved Den hellige ånd” ga sine befalinger til apostlene, og i 16:6-7 ser vi at “Den hellige ånd” og “Jesu ånd” er synonymer. Dermed er det Jesu ånd og Jesus selv som fortsatt leder apostlene i Apostlenes gjerninger. Dermed kan vi se på bind 1 (Luk) som det Jesus “begynte å gjøre og lære” (Apg 1:1), og bind 2 (Apg) som fortsettelsen av det Jesus lærer og gjør gjennom sin ånd.

 

I Luk 24 sier Jesus at disiplene skal være vitner for folkeslagene (hedningene) om 1) hans død og oppstandelse og 2) omvendelse og tilgivelse (v. 46-48). Han sier også at de skal vente i Jerusalem til de får “kraft fra det høye” (v. 49). Dette tas opp igjen i Apg 1:4-5 og 1:8. Vers 8 er et nøkkelvers på flere måter enn at det forteller om kraftkilden (Den hellige ånd) og oppdraget (være vitner). Dette verset gir også en geografisk retning på oppdraget: Jerusalem - Judea - Samaria - jordens ender.

 

Dette deler faktisk boka opp i tre hoveddeler: Kapittel 1-7 finner sted i Jerusalem og handler om hvordan jødene der tar imot evangeliet. 8:1 forteller at de kristne blir spredt omkring i Judea og Samaria, og i kapittel 8-12 handler det om hvordan samaritanerne (“halv-jøder”) tar imot evangeliet. I tredje del (kapittel 13-28) overtar Paulus etter Peter som nøkkelperson, geografien går utenlands til jordens ender, og nå er det hedningene som er publikum. Hedningemisjonen er en veldig viktig hendelse i Apostlenes gjerninger, og Peters besøk hos Kornelius i kapittel 10 gjentas derfor i kapittel 11 og nevnes igjen i kapittel 15.

 

Lukas ønsker å fortelle hvordan Den hellige ånd bruker helt vanlige mennesker til å spre evangeliet over hele den kjente verden (Romerriket). Den hellige ånd leder og guider disiplene slik Jesus gjorde i Lukasevangeliet.