FILIPPERNE

FILIPPERNE

Å følge Jesus i ydmykhet og enhet

Skrevet: 60-62 e.Kr.

Hensikt: Oppmuntre til glede, ydmykhet og enhet, og for å takke for gaven

Nøkkelvers: 2:2-3

Menigheten i Filippi var den første menigheten i Europa. Apg 16:12 sier at Filippi var den fremste byen i Makedonia og en romersk koloni. Innbyggerne var stolte av sitt romerske borgerskap (Apg 16:20-21, 16:37-39), kledde seg som romere og snakket ofte latin i stedet for gresk. De var stolte av sine bånd til Roma og sine romerske skikker og lover.


Brevet ser ut til å ha flere hensikter, bl.a. å takke for gaven (4:16-18), men trolig er hovedhensikten å oppfordre til enhet blant dem (1:27 – 2:2, 4:2-3). For å hjelpe enheten legger han vekt på at ydmykhet er veldig viktig (2:3-5), og v. 3 kan tas som en definisjon på ydmykhet: Å sette andre høyere enn seg selv. Ydmykhet er ikke at du tenker mindre om deg selv, men at du tenker mindre deg selv.

 

Vi finner fire eksempler på ydmyke personer i brevet: Paulus selv (kap 1), Jesus (2:6-11), Timoteus (2:19-22) og Epafroditus (2:25-30). Paulus ser på seg selv som en tjener (1:1) selv om han hadde grunnlagt menigheten. Han kunne gjerne sitte i fengsel og bli mislikt av mennesker så lenge evangeliet hadde framgang (1:18). Han var villig til å dø for evangeliet (1:20-21), men også villig til å bli i live hvis det var til det beste for andre (1:23-24). Timoteus nevnes som en av de få som ikke er opptatt av sitt eget, men som tenker på Jesu sak i stedet, en som setter evangeliet og andre foran seg selv. Epafroditus virker mer bekymret over filipperne som hørte at han var syk enn over seg selv om faktisk var dødssyk. Han risikerte livet for å fullføre oppdraget og døde nesten for Jesu skyld.

 

Jesus er selvfølgelig det største og beste eksempelet til etterfølgelse, og hele livet hans på jorda var egentlig et liv i ydmykhet siden han egentlig var Gud. Avstanden fra himmelen til korsfestelse var maksimal, ettersom ordet “kors” var så støtende at det ikke engang ble nevnt av romerne. Fordi han ydmyket seg på denne måten, “har også Gud opphøyet ham til det høyeste” (2:9).

 

Paulus er som sagt i fengsel mens han skriver dette brevet (1:13-14, 17). I likhet med Efeserbrevet har man tradisjonelt ment at dette brevet ble skrevet fra Roma i år 60-62 (Apg 28:16, 30).


Brevet har ingen klar struktur og mange forslag er mulige. Her er et av dem: 


1,1-11: Takk og bønn for menigheten

1,12-26: Alt som har hendt, tjener evangeliet

1,27 - 2,30: Kjemp for evangeliet med Kristi sinnelag
3,1-4,1: Å vinne Kristus
4,2-23: Glede, bønn og fred