Q&A: Dommen i Matt 25:31-46

Deprecated: The each() function is deprecated. This message will be suppressed on further calls in /customers/3/8/e/bibelnerden.no/httpd.www/blog/wp-content/plugins/powerpress/powerpress.php on line 193
Av og til kommer det noen spørsmål via Facebook eller på andre måter. Jeg tenkte å begynne å legge ut noen av disse i tilfelle det kan være interessant for andre også. De av dere som har sendt dem inn forblir selvfølgelig anonyme (siden jeg ikke har spurt om lov :)), men det er altså bare å komme med spørsmål – så kan jeg i alle fall prøve å komme med et svar.


Spørsmål:
I Matt 25:31-46 er dommen beskrevet der sauene skilles fra geitene. Og det er to ting jeg legger merke til: 

1) Det ene er at det ikke snakkes om tro her, men gjerninger. Dette kan minne oss om det Jakob skrev i sitt brev om at en tro uten gjerninger er død (Jak 2:26). Hvorfor nevnes ikke tro her, og er arven det tales om her himmelriket/paradis? 

2) Det andre, som for øyeblikket er det vanskeligste, er at de rettferdige ikke skjønner når de gjorde godt mot Jesus, mens de urettferdige ikke skjønner når de ikke gjorde godt mot Jesus. Jeg kan jo forstå det Jesus sier: at grunnen er at det dere gjorde mot en av disse mine minste det gjorde dere mot meg. Men jeg og alle andre som har lest dette skriftordet vet jo at det vi gjør mot en av Guds minste, det gjør vi også mot ham. Så hvordan kan jeg forstå dette? Er gjerningene som er nevnt billedlige for en mer åndelig omsorg, eller er det de faktiske fysiske behovene som det står?

Svar:
Den vanligste tolkningen i dag er nok å forstå “disse mine minste brødre” som enhver person i nød. Da kan du ende opp med en gjerningsbasert frelse, eller i det minste med en vanskelig tekst å få til å henge sammen med resten av evangeliet hvor tro er helt sentralt. Men du nevner Jakob, så ja, det er mulig samme tanken er inne i bildet her, at troen er død uten gjerninger, og at en som har en frelsende tro vil naturlig hjelpe alle fattige han kan.

Men den tolkningen som har vært mest vanlig tidligere i kirkehistorien er å forstå “disse mine minste brødre” som Jesu disipler. “Brødre” brukes ellers i Matteus bare om Jesu disipler, og ellers i NT som regel om åndelige brødre, dersom ikke biologiske søsken er konteksten. Det brukes aldri som at alle mennesker er “brødre” og “søstre”, så vidt jeg kan huske. Og “minste” knyttes da sammen med 10:42, 11:11, 18:6, 10, 14, som bruker lignende uttrykk om Jesu disipler. (Ordet som brukes i kap 25 er superlativen av ordet som brukes i 10:42 og i kap 18. Altså enda mindre :)) Da handler avsnittet om hvordan verden har behandlet de kristne. De situasjonene som nevnes er typiske opplevelser for omreisende misjonærer (1 Kor 4:10-11, 2 Kor 6:5, 11:23-27, 3 Joh 5-6, Apg 16:23, Flm 9).

Det er ikke forsvarlig å konkludere med at dommen ikke skal baseres på tro, slik resten av Bibelen sier. Den må være implisitt på et vis. Noen mener det betyr at folk som ikke har hørt om Jesus blir frelst likevel, basert på hvordan de har behandlet de fattige. Det er mulig, men ikke helt overbevisende i min mening. Hvis det dreier seg om Jesu disipler, så vil jo de som har behandlet dem bra, gjort det fordi de tok imot budskapet, og da kommer jo troen inn i bildet. Men arven det snakkes om er nok den vanlige arven med Himmelriket, ja. Jeg tror også gjerningene som nevnes er ment bokstavelig.

Overraskelsen ligger i at de har gjort disse tingene mot Jesus, og ikke bare mot de personene de har hjulpet. De blir ikke overrasket over at de er frelst, eller ikke, men at det dreide seg om Jesus. Se konteksten rundt 10:42 for hvor Jesus sier noe av det samme. Sauene er mennesker som med sine gjerninger viser at de har respondert på rett måte til Jesu utsendinger og dermed til hans budskap.

Vi er uansett kalt til å hjelpe fattige i verden, uansett om de er kristne eller ikke, men vi skal spesielt hjelpe andre troende (f.eks. Gal 6,10).

6052391843_0f826d8fde_b