Forfatterarkiv: Lars Olav Gjøra

2. Korinterbrev: Hva er en «vellykket» leder? (del 1)

2. Korinterbrev er kanskje det mest personlige brevet til Paulus, hvor han må forsvare tjenesten sin overfor korinterne. Siden 1. Kor har korinterne fått besøk av noen filosofer som rakker ned på Paulus. Han svarer med at Guds kraft blir fullkommen gjennom menneskelig svakhet, og derfor innrømmer han mer enn gjerne sine svakheter.

Dette brevet tar for seg hva som er sann åndelighet for en leder. En “vellykket” leder er ikke en som har suksess i verdens øyne, og som får sin autoritet fra det, men en som holder ut motgang slik at Gud kan gi liv til andre gjennom tjenesten hans. “Vellykkede” ledere later ikke som de er perfekte, men innrømmer sine svakheter. De måles ikke etter dagens oppfatning for hva som gjør noen “åndelig”, men fra Guds perspektiv. De fokuserer heller ikke på sine åndelige opplevelser. De heves ikke over resten av menigheten for å vise at tjenesten deres er en suksess.

Del 1 går gjennom kap 1-7.

Matteus (del 4): Tempelets ødeleggelse og Jesu gjenkomst

I kap 24-25 snakker Jesus om fremtiden – sett fra år 30 e.Kr. Han beskriver hvordan tempelet i Jerusalem skulle bli ødelagt av romerne i år 70, og hvilke kosmiske tegn som skal skje når han selv kommer tilbake (år uvisst ?). Men hovedpoenget hans er ikke at vi skal spekulere i når han kommer, men at vi alltid skal være åndelig våkne, klare for hans gjenkomst når som helst. 

Del 4 av Matteusevangeliet går gjennom denne 5. talen til Jesus. Grundig gjennom kap 24, fort gjennom kap 25. 

Matteus (del 3): Disippelrelasjoner og mer om lignelser

Vi åpner med å snakke litt mer om hvordan vi kan si at Jesus oppfyller GT. Så ser vi på den 4. talen i kap 18, som handler mer om disippelrelasjoner enn om barn. Deretter kommer noen tips til hvordan tolke lignelsene, med lignelsen om arbeiderne i vingården (20:1-16) som et eksempel.

Matteus (del 2): Bergprekenen og lignelser

Del 2 tar for seg første kapittel av Bergprekenen (kap 5) med en kikk på saligprisningene og deretter de såkalte «antitesene». Vi er så vidt innom avslutningen på denne talen i kap 7 før vi ser litt på kap 13 hvor Matteus har samlet mange lignelser om himmelriket.

Matteus (del 1): Bakgrunn, slektstavle og religiøse ledere

I del 1 ser vi på ting som bakgrunn, tema og struktur før vi kikker på slektstavlen i kapittel 1. Dette er en litt uvanlig slektstavle, og Matteus har mange poeng han vil fram med her. Deretter blir det litt om de religiøse lederne Jesus støter på: Hva er forskjellen på fariseere, skriftlærde og saddukeere?

Galaterbrevet: Jesus punktum (del 1)

En undertittel til Galaterbrevet kunne vært: “Hva er det sanne evangeliet?” Menighetene i Galatia hadde fått besøk av noen vranglærere som forkynte ”Jesus + Moseloven”. De mente at hedningekristne måtte omskjæres og holde Moseloven for å kunne være kristne. Paulus går hardt imot dette og understreker at kristne er frelst ved tro alene, uten loven, og han sier de må holde fast på friheten de har i Kristus.

«Jesus punktum» er fortsatt et aktuelt og frigjørende budskap. Vi har lett for å legge noe til troen for å være «gode kristne», men alt vi legger til troen på Jesus er faktisk en fornærmelse mot korset.

Del 1 går fra 1:1 til 2:14.

Efeserne (del 4): Underordning og rustning (kap 5-6)

I kap 5 forklarer Paulus hvordan evangeliet skal leves ut i ekteskap, familie og arbeidsplass. Vi bruker en del tid på spørsmålet om kvinnenes underordning og prøver å se hva dette betyr for oss. I kap 6 handler det mest om hva det vil si å ta på seg Guds fulle rustning som beskyttelse.

Grafisk fremstilling av Ef 5:21-33

Efeserne (del 3): Mysteriet, ny bønn og et liv i enhet (kap 3-4)

Etter å ha forklart hvordan de troende hedningene har blitt en del av Guds folk sammen med de troende jødene i kapittel 2, begynner han på en bønn for dem i kap 3. Men så avbryter han seg selv med å forklare mer om sin tjeneste som hedningenes apostel og det store mysteriet om at de faktisk har fått del i det samme som jødene. Etter dette kommer han tilbake til bønnen han hadde tenkt å be for dem, hvor han da ber om kraft og styrke for dem i deres situasjon. Med dette ender «teoridelen» og han kommer til den «praktiske» delen i kap 4, hvor han begynner å legge ut hva evangeliet har å si for hvordan vi lever. I dette kapittelet snakker han om at vår respons bør være et liv i enhet, og at nådegavene skal være med og bidra til dette.

Efeserne (del 2): Innsikt i håpet, frelse ved nåde og hedninger som Guds folk (1:15 – 2:22)

Litt mer om utvelgelse før en kikk på Paulus sin bønn i 1:15-23 hvor han bl.a. ber om innsikt i håpet vi er kalt til. Deretter ser vi på de kjente versene om frelse ved nåde i 2:1-10 og til slutt 2:11-22 om at vi hedninger har fått bli en del av Guds folk.


Efeserne (del 1): Alt i Kristus (1:1-14)

I Efeserbrevet er Paulus innom mange grunnleggende sannheter i den kristne tro, og det er derfor et brev man med fordel kan sette seg inn i. I kapittel 1-3 minner han oss om hva Gud har gjort for oss, og i kapittel 4-6 forklarer han hvordan disse sannhetene bør vise seg i livet.

Del 1 inneholder en intro til brevet og en gjennomgang av 1:1-14. Her ramser Paulus opp alle de åndelige velsignelsene vi har fått i Kristus, og de er ikke få.

Se presentasjonen på nettsiden for å se bildene.

Filipperne (del 4): Glede i alle omstendigheter (kap 4)

I fjerde og siste del av Filipperbrevet finner vi Paulus’ kjente oppfordring til å alltid glede seg i Herren, og “alt makter jeg i ham som gjør meg sterk”. Klarer vi å glede oss i Herren uansett omstendigheter? Og er Jesus nok for oss også når vi har overflod og ikke lider noen nød?

Igjen er det ikke meningen å gi alle svar på dette, men å stimulere til videre tenkning og anvendelse i eget liv.

Presentasjon på nettsiden.

Filipperne (del 3): Målet er å kjenne Jesus (kap 3)

I dette kapittelet understreker Paulus hvor høyt han setter det å kjenne Jesus. Men hva betyr det egentlig? Hvordan kan vi si at vi «kjenner» Jesus? For Paulus er dette selve målet i livet, fordi han er så grepet av Jesus. Er vi grepet av Jesus eller av himmelen?

Du får nok ikke svar på alle disse spørsmålene i denne episoden, men forhåpentligvis kan det føre til noen flere tanker rundt dette og kanskje dine egne svar.

Presentasjon på nettsiden.

Filipperne (del 2): Hvordan følge Jesus i ydmykhet? (kap 2)

Denne episoden går gjennom kap 2 hvor Paulus setter frem Jesus som det største eksempelet på ydmykhet. Vi som følger Jesus kalles til å følge ham i ydmykhet og lidelse også. Hvordan kan det se ut for oss? Er vi f.eks. villige til å gi opp status og et godt rykte og i stedet bli latterliggjort og miste innflytelse?

Presentasjon på nettsida.

Filipperne (del 1): Hva vil tjene Guds rike best? (kap 1)

Denne episoden inneholder historisk bakgrunn for brevet og en gjennomgang av kapittel 1. Til slutt ender vi opp med å snakke om når ulikhetene våre, f.eks. politikk og personlighet, eller hvordan vi oppfører oss mot hverandre, noen ganger kan bli viktigere enn Jesus.

Presentasjonen finner du på nettsida.

Hvem valgte ut skriftene i Det nye testamentet?

Burde det vært andre bøker i Det nye testamentet enn det vi har i dag? Er valget av bøkene kun et resultat av maktpolitikk? Hva var kriteriene for utvalget av skrifter i NT, det vi kaller “kanon-prosessen”, og hva har dette å si for troverdigheten til skriftene i dag?

Dette er typiske spørsmål om NT, og denne episoden svarer på dette ut fra følgende punkter:

  1. Hvorfor ble Det nye testamente til i det hele tatt?
  2. Var apostlene bevisste på sin egen autoritet?
  3. Hva sier Det nye testamente selv om nytestamentlige skrifter?
  4. Hva sier kirkehistorien?
  5. Hva med bøkene som ikke ble med?
  6. Hva har dette å si for troverdigheten?

Presentasjonen finner du her.

Hvem skrev evangeliene?

Hva vet vi historisk om forfatterskapet av evangeliene? Er evangeliene egentlig anonyme skrifter, som noen hevder? Hvem er de mest sannsynlige forfatterne, og hva har dette å si for evangelienes troverdighet?

1. Peter: Håp i lidelse (del 1)

Hvorfor lider vi som kristne? Peter gir oss 4 grunner i dette brevet. Han oppmuntrer oss også til å ha et evighetsperspektiv på livet og til alltid å leve misjonale liv uansett hvor mye motgang vi møter fra omgivelsene våre. En gudfryktig livsstil har nemlig en misjonerende effekt. 1. Peter er både inspirerende og relevant for oss i vår kultur i dag.

Presentasjonen finner du på bibelnerden.no

Spørsmål om King James-oversettelsen (og Textus Receptus)

papy46big-343x500På tide med et nytt spørsmål, denne gang om manuskriptgrunnlaget for KJV og forskjeller fra andre oversettelser.

På norsk er det Bibelen Guds Ord fra 1997 som bruker disse manuskriptene (som også kalles Textus Receptus) som tekstgrunnlag, mens Bibelselskapet baserer seg på andre, eldre og færre manuskripter. Og det forekommer noen ulikheter, noe du kanskje har lagt merke til. Så spørsmålet er:


Kva delar Textus Receptus er gode kjeldetekstar og kva for nokre er omsette til gresk frå Vulgata? Altså, om eg vil bruke KJV, kva delar skal eg ta med ei klype salt?

Her er et kort svar:

Jeg har ikke hørt at noen er oversatt fra Vulgata… [den latinske oversettelsen fra ca 400 e.Kr.]  I den norske Bibelen Guds Ord får du opplysninger i teksten om hva som er sene tekster, og det er jo de som kanskje kan tas med en klype salt. Mest kjent er 1 Joh 5:7-8, hvor KJV har en tydelig treenighetstekst som er veldig sen. Denne sannheten finner vi jo andre steder i NT, men ikke like klart formulert.

Ellers er det småvers her og der, men ikke noe farlig. Rom 8:1 er lengre, men henter bare fra vers 4 for å forklare vers 1. Joh 5 har også en ekstra forklaring på hvorfor vannet helbredet,  men som ikke finnes i de eldste manuskriptene. Bibelselskapets 2011-oversettelse har noen ganger disse versene som fotnoter og ikke i teksten. I de tilfellene må du kikke nederst på siden for å se eventuelle forskjeller. Andre ganger står versene som en del av bibelteksten men med et symbol som betyr at du kan kikke i fotnotene for mer info.

Det dreier seg både om hele vers og enkelte ord, men egentlig lite feil teologi. Ingenting av kjernebudskapet berøres av disse ulikhetene.

Haggai (del 2): Søk først Guds rike

haggai-600x600-free-bible-iconDenne episoden går gjennom bokas to kapitler og de fire korte budskapene.

1. Avlingene er dårlige fordi folket har bygget sine egne hus men ikke Guds tempel.
2. En oppmuntring til de som husket Salomos tempel og som ble skuffet over det nye tempelet. «Dette nye huset skal bli herligere enn det første.»
3. Avlingene vil bli gode siden de nå har fortsatt byggingen.
4. Nasjoner skal gå under, Messias kommer.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com.

Haggai (del 1): Historisk situasjon

haggai-600x600-free-bible-iconHaggai kom med sine fire korte budskap i 520 f.Kr., etter at folket hadde vendt tilbake fra eksilet i Babylon for å bygge opp igjen templet. Han oppmuntrer dem til å fullføre dette arbeidet til tross for motløshet og motstand, fordi det templet peker fram mot sprenger alle forventninger.

Del 1 er et kvarters innledning med historisk bakgrunn og situasjon.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com.

Hvordan skal vi forstå 1. Mosebok kapittel 1? (del 2)

Ancient Hebrew Cosmology

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del 2 presenterer den 5. tolkningen, som spesielt John Walton setter frem, nemlig at skapelsesberetningen beskriver byggingen av et «kosmisk tempel» for Gud, og hvor skapelse ikke betyr at noe blir til, men at det får sin funksjon.

Presentasjonen finner du fortsatt her: http://bibelnerden.no/onewebmedia/5_tolkninger_av_1_Mos_1.pdf

Hvordan skal vi forstå 1. Mosebok kapittel 1? (del 1)

Hvordan skal vi forstå 1 Mos 1.001

1. Mosebok 1 er en grunn til at mange tror at Bibelen er fullstendig irrelevant. Er det mulig å fortsatt tro på skapelsesberetningen i lys av alle vitenskapelige oppdagelser? Hovedproblemet med 1. Mos 1 er at vi ikke er sikre på hva slags sjanger denne teksten er og dermed hvordan den skal tolkes. Den er poetisk, men ikke poesi som ellers i Bibelen. Den har typiske trekk av en fortelling, men har for eksempel gjentatte uttrykk og en struktur som er uvanlig for fortellingene i Bibelen. Mange mener at skapelsesberetningen ligger nærmest ‘teologi’ – framfor myte, vitenskap eller historie – selv om det heller ikke er teologi slik vi vanligvis forstår det.

I denne episoden får du ikke nødvendigvis noen fasit, men innblikk i 5 ulike tolkninger av dette kapitlet:

  1. Dagene er seks 24-timers døgn i en bokstavelig uke
  2. Dagene er lange perioder
  3. Dagene er 24-timers døgn men med lange perioder mellom hver dag
  4. Rammeverksynet
  5. Kosmisk tempel

Del 1 tar for seg de 4 første tolkningene. Presentasjonen finner du her.

Markus: Hvem er Jesus og hva er en disippel? (del 1)

 

Markusevangeliet.002

Markusevangeliet er kanskje det eldste evangeliet, og det er kortere og litt «røffere i kantene» enn de andre. Det er et kall til et disippelskap som krever alt. Markus presenterer Jesus som «Herrens lidende tjener» i Jes 53, og disipler kalles derfor til å etterfølge Jesus i lidelse også. Men først må vi forstå hvem han er og «hva slags Messias» han var.

Del 1 inneholder en introduksjon og en gjennomgang av kap 1-5.

Presentasjonen finner du på nettsida.

Forkynneren på 14 minutter

ecclesiastes-600x600-free-bible-iconHva har mennesket igjen for sitt strev? I evighetsperspektiv: Ingenting. Så hva er da meningen med livet?

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Matteus på 6 minutter

matthew-600x600-free-bible-iconMatteus skriver til et jødisk publikum og henviser gang på gang til profetene for å vise at Jesus var jødenes konge (Messias). Han fremstiller også Jesus som «den nye Moses» og strukturerer evangeliet sitt etter fem store taler av Jesus som en parallell til de fem mosebøkene.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Q&A: Spørrekveld

 

5-Questions-Bible_620

Denne episoden inneholder følgende spørsmål og forsøk på svar:

  1. Hvorfor ble Jesus sendt til jorden akkurat på dette tidspunktet i historien? Hvorfor kunne det ikke skjedd tidligere? Var det kun en respons på at folket hadde kommet bort fra Gud eller var det andre viktige faktorer for at Jesus kom til jorden på akkurat dette tidspunktet.
  2. Hva menes egentlig med Matt 26:11? «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
  3. Hvem er egentlig disse hellige som ble reist opp fra de døde i Matt 27:51-53?
  4. I 1. Mosebok kapittel 1 står det først om at Gud skapte lyset. Men det var ikke før den fjerde dagen han skapte lys på himmelhvelvingen. Hva er egentlig forskjellen på disse lysene? (Sjekk (den framtidige) episoden «5 tolkninger av 1. Mos 1»)
  5. Ordspråkene 14,12 sier: «En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden.» Hvordan kan vi vite om vi er på rett vei her i livet?
  6. Bibelvers tas ofte ut av kontekst. Hva tenker du er greit og ikke greit i forbindelse med dette?
  7. Hva tenker du om arvesynd? Det er noen vers i bibelen om at Gud skal lønne og straffe folk i mange slektsledd f. eks. Er det ikke urettferdig om en må stå til ansvar for sine forgjengeres synder? Da vil en jo heller ikke ha noen teoretisk mulighet for å leve et syndfritt liv. ( Sjekk ut Romerne del 2 for mer om arvesynd).
  8. Finnes det bibelske argumenter som kan brukes til å argumentere FOR homofilt samliv? I så fall hvilke, og hvor sterke er de? Kan vi vite hva konteksten er bak utsagnet «menn som ligger med menn»? Det blir ofte nevnt i en remse av andre ting, men sjelden (aldri?) tatt opp som et eget tema. (Sjekk ut 1. Kor 5-7 (del 1) og Bibelens samlivsetikk for mer)
  9. Ef 5:23-25. Hva vil det konkret si å underordne seg mannen? Selv om mannen skal elske kvinnen, hvorfor og hvordan skal kvinnen underordne seg? (Sjekk Ef 5:15 – 6:4, Titus (del 2) og 1 Kor 11 for mer)
  10. Hvis Gud har satt noen moralske standarder, eks ikke drepe, hvordan kan han selv bryte disse standardene når han er definisjonen på kjærlighet?
  11. Når vi ber om helbredelse eller annet er vi ofte veldig forsiktige, med formuleringer som «Gud hvis du vil» eller lignende. Mens andre er mer selvsikre, men det er slett ikke alltid det gir noe resultat likevel. I Bibelen virker det som om disiplene visste at folk skulle bli helbredet før de ble det. Kan vi også bli så trygge i bønn at vi «vet» hva som kommer til å hende?
  12. Hvordan skal vi forholde oss til loven? Eks ikke spise skalldyr, tøy av flere tekstiler osv. Hvorfor ga Gud oss disse i utgangspunktet? Og det virker som vi bryr oss om disse nå i dag, i forhold til 10 bud for eks. (Sjekk episodene om 3. Mosebok for mer)

Jingle fra Starbreather Production.

 

 

Q&A: Dommen i Matt 25:31-46

Av og til kommer det noen spørsmål via Facebook eller på andre måter. Jeg tenkte å begynne å legge ut noen av disse i tilfelle det kan være interessant for andre også. De av dere som har sendt dem inn forblir selvfølgelig anonyme (siden jeg ikke har spurt om lov :)), men det er altså bare å komme med spørsmål – så kan jeg i alle fall prøve å komme med et svar.


Spørsmål:
I Matt 25:31-46 er dommen beskrevet der sauene skilles fra geitene. Og det er to ting jeg legger merke til: 

1) Det ene er at det ikke snakkes om tro her, men gjerninger. Dette kan minne oss om det Jakob skrev i sitt brev om at en tro uten gjerninger er død (Jak 2:26). Hvorfor nevnes ikke tro her, og er arven det tales om her himmelriket/paradis? 

2) Det andre, som for øyeblikket er det vanskeligste, er at de rettferdige ikke skjønner når de gjorde godt mot Jesus, mens de urettferdige ikke skjønner når de ikke gjorde godt mot Jesus. Jeg kan jo forstå det Jesus sier: at grunnen er at det dere gjorde mot en av disse mine minste det gjorde dere mot meg. Men jeg og alle andre som har lest dette skriftordet vet jo at det vi gjør mot en av Guds minste, det gjør vi også mot ham. Så hvordan kan jeg forstå dette? Er gjerningene som er nevnt billedlige for en mer åndelig omsorg, eller er det de faktiske fysiske behovene som det står?

Svar:
Den vanligste tolkningen i dag er nok å forstå “disse mine minste brødre” som enhver person i nød. Da kan du ende opp med en gjerningsbasert frelse, eller i det minste med en vanskelig tekst å få til å henge sammen med resten av evangeliet hvor tro er helt sentralt. Men du nevner Jakob, så ja, det er mulig samme tanken er inne i bildet her, at troen er død uten gjerninger, og at en som har en frelsende tro vil naturlig hjelpe alle fattige han kan.

Men den tolkningen som har vært mest vanlig tidligere i kirkehistorien er å forstå “disse mine minste brødre” som Jesu disipler. “Brødre” brukes ellers i Matteus bare om Jesu disipler, og ellers i NT som regel om åndelige brødre, dersom ikke biologiske søsken er konteksten. Det brukes aldri som at alle mennesker er “brødre” og “søstre”, så vidt jeg kan huske. Og “minste” knyttes da sammen med 10:42, 11:11, 18:6, 10, 14, som bruker lignende uttrykk om Jesu disipler. (Ordet som brukes i kap 25 er superlativen av ordet som brukes i 10:42 og i kap 18. Altså enda mindre :)) Da handler avsnittet om hvordan verden har behandlet de kristne. De situasjonene som nevnes er typiske opplevelser for omreisende misjonærer (1 Kor 4:10-11, 2 Kor 6:5, 11:23-27, 3 Joh 5-6, Apg 16:23, Flm 9).

Det er ikke forsvarlig å konkludere med at dommen ikke skal baseres på tro, slik resten av Bibelen sier. Den må være implisitt på et vis. Noen mener det betyr at folk som ikke har hørt om Jesus blir frelst likevel, basert på hvordan de har behandlet de fattige. Det er mulig, men ikke helt overbevisende i min mening. Hvis det dreier seg om Jesu disipler, så vil jo de som har behandlet dem bra, gjort det fordi de tok imot budskapet, og da kommer jo troen inn i bildet. Men arven det snakkes om er nok den vanlige arven med Himmelriket, ja. Jeg tror også gjerningene som nevnes er ment bokstavelig.

Overraskelsen ligger i at de har gjort disse tingene mot Jesus, og ikke bare mot de personene de har hjulpet. De blir ikke overrasket over at de er frelst, eller ikke, men at det dreide seg om Jesus. Se konteksten rundt 10:42 for hvor Jesus sier noe av det samme. Sauene er mennesker som med sine gjerninger viser at de har respondert på rett måte til Jesu utsendinger og dermed til hans budskap.

Vi er uansett kalt til å hjelpe fattige i verden, uansett om de er kristne eller ikke, men vi skal spesielt hjelpe andre troende (f.eks. Gal 6,10).

6052391843_0f826d8fde_b

Titus (del 2): Innprenting av evangeliet => gode gjerninger

I del 2 går vi mer inn på hvordan Paulus knytter sammen teologi og formaninger, og hvordan han hele veien tenker at evangeliet er drivkraften til de gode gjerningene og livsstilen som forventes av kristne. Gode gjerninger er også ment å gjøre evangeliet mer attraktivt, og dermed fungere som evangelisering. Og det er interessant å lure på om dersom vi sliter med å leve rett, så er det kanskje ikke bud og regler vi trenger, men en dypere forståelse av evangeliet og hva Jesus har reddet oss fra.

Vi er også inne på om kvinnene må være hjemmeværende ut fra Tit 2:4-5 :)

PS. Når det etter ca 6 minutter kommer «kritikk» av alle norske bibeloversettelser i 2:10, er det på grunnlag av den greske teksten. Dette kom ikke tydelig nok frem.

Titus images.010Videoen av Peter Mead kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=1lVxHyVnYBQ

 

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Titus (del 1): Innledning, krav til eldste og bibelbruk

Titus er et kort brev som det ikke henvises til så ofte, men her er det (selvfølgelig) mye bra å oppdage. I denne første delen ser vi på den historiske bakgrunnen og på strukturen for brevet (som faktisk har en teologisk funksjon). Deretter snakker vi om kravene som Paulus setter til eldste i en menighet (1:6-9), og om hvor tidløs denne listen er. (Er det f.eks. bare gifte menn med troende barn som kan være eldste?) Dette fører oss til slutt til noen store spørsmål om hvordan vi bruker Bibelen generelt.

Titus images.010

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Filemon og metode (del 1)

En introduksjon til induktiv metode ved bruk av Filemon som eksempel. Paulus’ korteste brev, men et retorisk mesterverk om kristne prinsipper i praksis.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 7): Paulus’ forsvarstaler (kap 22-28) og litt anvendelse

acts-600x600-free-bible-iconI siste del av Apg blir det mange forsvarstaler av Paulus (som det tydeligvis går an å være geek og le en del av…), før han endelig kommer seg til Roma og verdens sentrum på den tiden. Til slutt ser vi på hva vi kan trekke ut av dette fascinerende historieverket.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 6): Paulus’ 2. og 3. misjonsreise (kap 16-21)

Del 6 ser på hvor Paulus dro på misjonsreise 2 og 3, så det lønner seg nok å kikke på presentasjonen for å henge med denne gangen.

 

Jingle fra Starbreather Production.
Apg.040

Apostlenes gjerninger (del 5): Kap 12-15

Del 5 er innom Paulus’ 1. misjonsreise og apostelmøtet i Jerusalem. På samme måte som Lukas presenterte paralleller mellom Jesus og Peter i del 4, gjør han det samme i overgangen fra Peter til Paulus – som jo nå skjer på dette punktet i boka.

 

 

Apg.021Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 4): Kapittel 5-11

acts-600x600-free-bible-iconDel 4 går raskt gjennom kap 5-11 og er innom historien om Ananias og Saffira, Paulus’ omvendelse og Peters avgjørende opplevelse hos Kornelius. Vi ser også på hvordan historien om Tabita på en finurlig måte viser at Peter (og apostlene) fortsetter Jesu gjerning.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 3): Er det noe mønster for når og hvordan Den hellige ånd gis?

 

Del 3 tar for seg 6 hendelser hvor mennesker blir «fylt av Ånden» i Apg. Hva betyr dette i Lukas sin fremstilling, og hva betyr det for karismatikk og misjon i dag?

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Apg.011

Apostlenes gjerninger (del 2): Kapittel 1-2

Apg.010Denne episoden fokuserer på Åndens komme på Pinsedag i kapittel 2. Hva betyr dette?

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 1): Det ustoppelige evangeliet (intro)

Apostlenes gjerninger er del 2 av Lukasevangeliet og er samtidig et historieverk som gir oss innblikk i den tidligste kirkehistorie og misjonen i de første tiårene etter Jesus. Lukas viser hvordan evangeliet ble spredt over hele Romerriket helt til hovedstaden Roma.

Denne første delen er en innledning med overblikk over hele boka.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.
Apg.005

Krigene i GT: Er dette den «kristne» Gud

Krigene i GT er nok noe av det vanskeligste i Bibelen å forstå, men disse tekstene gir oss også noen hint som kan hjelpe oss på vei: Det var alltid en dom som skjedde, det kan ikke kalles folkemord, og språket inneholder «overdrivelser» . Disse grunnleggende punktene må vi være klar over for å få dette til å henge sammen med Guds karakter.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Kan vi tro på evangeliene når de er så forskjellige?

51FSvf+ZWIL._SX331_BO1,204,203,200_-2

Selv om det er mange likheter mellom våre fire evangelier (og spesielt mellom Matteus, Markus og Lukas), er det også veldig mange ulikheter. Disse kan være problematiske, og for noen har dette hatt betydning for evangelienes troverdighet. Nyere forskning på disse forskjellene viser derimot at man i “oldtidsbiografier” (som er den sjangeren som passer best på evangeliene) brukte mange grep og teknikker som ikke er vanlige i dag – og disse forklarer mange av forskjellene.

Denne episoden er basert på boka ‘Why Are There Differences in the Gospels?’ av Mike Licona, utgitt i 2017.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Nahum på 8 minutter

nahum-600x600-free-bible-iconNahum har ingen «kjente» vers og siteres aldri i NT, men med litt historisk bakgrunn blir den en oppmuntrende liten bok som viser oss mer av Guds karakter.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

1. Mosebok på 10 minutter

genesis-600x600-free-bible-icon1 Mosebok handler om begynnelsen av universet, Israel og frelsen i Jesus. Kap 1-11 handler om Gud og verden og kap 12-50 om Gud og Abrahams familie. 12:1-3 er nøkkelversene som forklarer hvordan Gud planlegger å bruke Abrahams familie til å velsigne hele verden.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Judas på 8 minutter

jude-600x600-free-bible-iconDe falske lærerne i 2 Peter har nå kommet, og de misbruker nåden og fornekter Jesus. Judas oppfordrer leserne sine til å kjempe for troen.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

2. Johannes på 5 minutter

2-john-600x600-free-bible-iconJohannes har to hensikter med å skrive dette korte brevet:

1) Minne dem om å elske hverandre og leve etter Guds bud (v. 5-6).

2) Passe på at de ikke er gjestfrie mot falske lærere og dermed blir medskyldige i det onde de gjør med å spre falsk lære (v. 10-11).

 

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Johannes på 8 minutter

john-600x600-free-bible-iconJohannesevangeliet er skrevet senere enn de tre andre evangeliene og er annerledes på mange måter. Johannes strukturerer historien rundt 7 høytider, og han velger ut 7 tegn og 7 «Jeg er»-utsagn for å beskrive hvem Jesus er.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Tro og frelsesvisshet: Kan jeg vite at jeg er frelst? Hvordan kan jeg vandre i lyset?

Tro_og_frelsesvisshet.001

Bibeltime fra Veritaskonferansen 2017 basert på 1. Johannes.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Hva er karakteristisk for GTs historiske bøker?

rundide2De historiske bøkene i Det gamle testamente er riktignok historie, men ikke som moderne historieskrivning. I stedet er det «teologisk historie», som noen ganger setter teologi foran kronologi og som kan bruke symbolikk og struktur som et teologisk poeng. Det brukes en egen undersjanger med «overdrivelser» til å beskrive militære seiere, irrelevante detaljer kan utelates, repetisjoner har et poeng og Gud kan bli «menneskeliggjort». De er ærlige og beskriver hendelser slik de skjedde, som regel uten noen moralsk kommentar.

Presentasjon på nettsida, jingle av Starbreather Production.

2 Tim på 5 min

2-timothy-600x600-free-bible-iconDette er Paulus sitt siste brev. De fleste i provinsen Asia har vendt seg fra ham og vil ikke assosieres med ham, og han sitter ensom i fengsel igjen. Han vet slutten nærmer seg og gir her stafettpinnen videre til Timoteus.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Johannes’ åpenbaring på 17 minutter

revelation-600x600-free-bible-iconJohannes’ åpenbaring er en storslagen avslutning på Bibelens historie, men det er likevel den vanskeligste boka i NT å forstå. Dette er fordi den er i sjangeren «apokalyptikk», som vi ikke er veldig kjent med, og i tillegg må vi kunne GT veldig godt for å forstå bildene som brukes. Den var overraskende nok ment som en oppmuntring til forfulgte kristne, og den samme oppmuntringen gjelder også oss: «Hold ut! Jesus vinner!»

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Job: Hvordan skal vi reagere på lidelse? (del 1)

job-600x600-free-bible-iconJobs bok har et viktig budskap som angår oss alle. Hvordan styrer Gud verden? Hvorfor tillater han lidelse? Hvordan skal vi reagere når livet går galt og Gud er stille? Den får oss også til å tenke over om vi lar Gud være større enn vår teologi, og hva som er vår motivasjon for å frykte Gud.

Del 1 handler mest om innledende spørsmål som: Har Job levd? «Satan» eller «Anklageren»? Hva handler egentlig boka om? Hva er strukturen av boka?

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Job på 9 minutter

job-600x600-free-bible-iconHvordan skal vi reagere på meningsløs lidelse? Jobs bok er en interessant og dyp bok med et viktig budskap, men ikke så lett å forstå.

Denne introen er mer som en «teaser», ettersom introen er satt sammen av klipp fra gjennomgangen som du finner på nettsiden.

Presentasjon med struktur på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Esra på 4 minutter

ezra-600x600-free-bible-iconEsras bok dekker perioden 539-458 f.Kr. og forteller om de som kom tilbake fra Babylon for å bygge opp igjen templet.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger på 8 minutter

acts-600x600-free-bible-iconApg fortsetter der Lukasevangeliet slapp og forteller hvordan det ustoppelige evangeliet spres fra Jerusalem og ut til hele Romerriket.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

 

Lukas på 10 minutter

luke-600x600-free-bible-iconLukas fokuserer på at Guds rike er for alle, spesielt taperne i samfunnet, og at Jesus kom for å lete etter de bortkomne og frelse dem.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Tempel og vann

rundide2Denne episoden følger temaene ‘tempel’ og ‘vann’ gjennom GT og fram til oppfyllelsen i NT. Slike lange linjer lærer oss mye om Guds frelsesplan og hva han har tenkt helt fra starten.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Amos på 8 minutter

amos-600x600-free-bible-iconAmos var en sauebonde fra Juda som ble kalt til å være profet i Israel på 700-tallet f.Kr. På denne tiden var det velstand og gode tider, noe folket så på som Guds velsignelse og som et tegn på at han var med dem. Men gjennom Amos tordner Gud mot sosial urettferdighet, korrupsjon og tom religion. I denne boka blir det tydelig hvor mye Gud bryr seg om de fattige og hvordan vi behandler dem.

En gjennomgang av hele Amos finner på du nettsida. Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Jesaja på 15 minutter

isaiah-600x600-free-bible-iconJesaja levde på siste del av 700-tallet f.Kr. og prøvde å få kongene til å stole på Gud i stedet for å inngå allianser med stormaktene rundt. Budskapet hans strekker seg også helt fram til 500-tallet når han forutsier at de vil komme tilbake fra eksilet, og videre fram til Jesus som Herrens lidende tjener som skal ordne det egentlige problemet: Synden.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production, ikon fra overviewbible.com.

Tok Lukas feil om Kvirinius?

maxresdefault

Lukas 2,2 sier følgende:

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 

Dette presenterer noen problemer:

  • Vi vet fra andre historiske kilder at Herodes den Store (som var konge i Judea da Jesus ble født) døde i år 4 f.Kr og at Kvirinius ble landshøvding i Syria (som Judea da var en del av) i år 6 e.Kr. Dette året foretok han en folketelling, men det er altså minst 12 år “for sent”.
  • I en romersk folketelling ville ikke innbyggerne beordres til å reise til sine forfedres hjemby.
  • Ingen historiker nevner en slik omfattende folketelling av hele Romerriket under Augustus.

Det har ofte blitt hevdet at Lukas tok feil, men dette er lite trolig ut fra hans troverdighet ellers. Så hvordan kan vi forklare dette? Her følger noen forslag.

  1. ‘Denne første (“prote») innskrivningen’ kan også oversettes ‘denne tidligere innskrivningen’. I så fall sier Lukas at folketellingen i Luk 2 skjedde før den mer kjente folketellingen i år 6 e.Kr. som han også nevner senere i Apg 5,37. Denne siste folketellingen skjedde i forbindelse med at Judea gikk over fra å være en delvis selvstendig stat under Romerriket med Herodes den Store som vassalkonge, til å bli en del av den romerske provinsen Syria. Den romerske skattepolitikken førte til et opprør som altså Lukas nevner i Apg 5.
  2. Selv om Kvirinius ikke ble landshøvding før i 6 e.Kr., så var han konsul fra 12 f.Kr. og var stasjonert i den østlige delen av Romerriket. En person av en slik rang hadde ofte autoritet og plikter som rakk over store områder. Det er derfor ikke umulig at han, som en arm av Cæsar før Judea hadde egen landshøvding som en del av Syria, beordret Herodes til å foreta en folketelling.
  3. Den greske teksten sier bokstavelig at Kvirinius ‘ledet Syria’, dvs. hadde ansvaret for Syria. Han kalles ikke ‘legatus’ (den offisielle romerske tittelen for landshøvding for en hel region). Det er derfor ikke umulig at han “ledet Syria” som konsul før 6 e.Kr.
  4. En folketelling som involverte Judea i Herodes den Stores regjeringstid, ville trolig skje som en jødisk folketelling, ikke en romersk. I så fall er det trolig at jøder ville returnere til sine forfedres hjembyer. I 104 e.Kr. befalte landshøvdingen i Egypt, Vibius Maximus, at det var påkrevd for alle å returnere til sine hjembyer i forbindelse med en folketelling.
  5. Slike folketellinger skjedde ofte rundt om i Romerriket, f.eks. hvert 7. år i Egypt. Det er mulig at Lukas refererer til at Augustus utvidet slike lokale folketellinger til å etterhvert omfatte hele Romerriket. Historikeren A.N. Sherwin-White sier at “…en folketelling eller en skattevurdering av alle provinsene i Romerriket… ble definitivt oppnådd for første gang i historien under Augustus.” (Roman Society and Roman Law in the New Testament, s. 168-69)

Det kan altså være en god forklaring på denne nøtta, selv om vi ikke med sikkerhet kan si akkurat hva Lukas mente. Det er derfor ingen grunn til å begynne å betvile Lukas’ nøyaktighet. Så med dette er det mulig å konsentrere seg om resten av Juleevangeliet og selve poenget med historien :)

Likestilling i 1. Mos 1-3?

gender-equality-330x2421 Mos 1-3 er grunnleggende kapitler for resten av Bibelen. Kan de si oss noe om hvordan Gud mente forholdet mellom mann og kvinne skulle være, og hva som ble endret med syndefallet? Her er noen observasjoner fra disse interessante kapitlene.

Jingle av Starbreather Production.

3. Johannes på 3 minutter

3-john-600x600-free-bible-iconSom i 2 Johannes introduseres forfatteren som “den eldste”, men det er også i 3 Johannes nok likheter med de andre skriftene av Johannes til å anta at han skrev dette brevet også. Den historiske bakgrunnen er den samme som for 2 Johannes, men dette brevet er skrevet til Gajus for å oppmuntre ham til å fortsette å ønske de kristne omreisende evangelistene velkommen, selv om Diotrefes motarbeider Gajus og resten av menigheten.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

1. Johannes på 5 minutter

1-john-600x600-free-bible-iconForfatteren sier ikke hvem han er, men både kirkefedre og skrivestil peker i retning av apostelen Johannes. Bakgrunnen for brevet ser ut til å være en menighetssplittelse, hvor noen som har gått ut av menigheten (2,19) nå fornekter at Jesus er Messias (2,22-23), skaper forvirring og fører vill (2,26) og fornekter at Jesus kom som et menneske (4,2-3). De fjernet dermed forsoningen (2,2; 4,10). De hevdet at det var frelse et annet sted enn i Jesu død på korset, og det var alvorlig.

Johannes ønsker med dette brevet å bevare menigheten og få dem til å holde seg til budskapet de hørte i begynnelsen (2,24). Han vil også forsikre dem om at de har evig liv (5,13), og han gir dem tre tester som kan å hjelpe dem til å identifisere ekte troende blant de som vil villede dem. De må ha: 1) rett lære (f.eks. 2,18-25; 4,1-6), 2) rett livsstil (f.eks. 2,3-6; 3,24) og 3) kjærlighet (f. eks. 4,20-21; 5,1-2).

Alle skriftene til Johannes dateres vanligvis til 90-tallet.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

2. Peter på 2 min

2-peter-600x600-free-bible-iconPeter skriver for å advare mot falske lærere og for å oppmuntre til å leve hellige liv inntil Jesus kommer igjen.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Hebreerne på 7 minutter

hebrews-600x600-free-bible-iconForfatteren av Hebreerbrevet ville fått mye heder og ære for dette brevet, om vi hadde visst hvem han var. Her trekkes det viktige linjer fra GT til NT for å vise hvordan Jesus er større enn den gamle pakt på alle måter. Dette kan han ha gjort for å forhindre at leserne gikk tilbake til jødedommen for å unngå forfølgelse.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

1. Peter på 6 minutter

1-peter-600x600-free-bible-iconPeter oppmuntrer sine lesere til å drive «hverdagsevangelisering» ved å leve rett i en fiendtlig innstilt verden.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Markus på 3 minutter

mark-600x600-free-bible-iconMarkusevangeliet er blitt kalt et sammendrag av Peters forkynnelse om Jesus, og tradisjonen sier at det ble skrevet for å oppmuntre hedningekristne i Roma som ble forfulgt av keiser Nero etter at Roma brant i år 64 e.Kr.

En kort gjennomgang av evangeliet finnes som tidligere episoder og på nettsida.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus…

Titus på 3 minutter

titus-600x600-free-bible-iconTitus ble sendt til Korint for å ordne opp i problemene der, og nå har Paulus latt ham bli igjen på Kreta for å “ordne det som fremdeles var ugjort”. I tillegg skulle han innsette eldste i hver by der.

En gjennomgang av brevet finnes som tidligere episoder.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

1 Tim på 3 min

wolf-in-sheeps-clothing1Paulus har satt igjen Timoteus i Efesus for å stoppe vranglærere. Han gir også retningslinjer for utnevning av menighetsledere.

Skriftlig versjon på nettsida. En gjennomgang av kap 1-2 finnes som tidligere episoder.

Jingle fra Starbreather Production.

Efeserne på 5 minutter

ephesians-600x600-free-bible-iconDe kristne i Efesus var redde for åndeverdenen, og Paulus minner dem derfor om Jesu posisjon i universet og hva Gud har gjort for dem i Jesus.

Skriftlig versjon: http://bibelnerden.no/onewebmedia/Intro_Ef.pdf
Studiehefte på Efeserne: http://www.nkss.no/produkt/se-tenk-lev.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Filemon på 3 minutter

philemon-600x600-free-bible-iconEr alle egentlig like i Kristus? Til og med en rømt slave som etter loven fortjente dødsstraff? I dette lille brevet står faktisk hele evangeliet på spill: Fungerer det i praksis?

Skriftlig versjon på nettsida. Der finner du også en gjennomgang av brevet som tidligere podcaster.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Kolosserne på 2 minutter

colossians-600x600-free-bible-iconKolosserne hadde blandet troen sin med jødedom, hedenske mysteriekulter og filosofi. Paulus sier at Jesus er alt de trenger.

Du finner en pdf med en gjennomgang av brevet og en skriftlig versjon av denne introen på nettsida.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Filipperne på 4 minutter

philippians-600x600-free-bible-iconPaulus er i fengsel, men skriver mye om glede. Hovedhensikten med brevet er nok likevel å oppfordre til enhet. For å hjelpe enheten legger han vekt på at ydmykhet er veldig viktig.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Romerne på 6 minutter

romans-600x600-free-bible-iconPaulus forklarer de kristne i Roma at det ikke er noen forskjell på jøder og hedninger i Kristus, og at de derfor må akseptere hverandres ulike tradisjoner og vaner og leve i enhet.

Denne uka kommer en grundig gjennomgang i 5 deler av dette viktige brevet.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

2. Korinter på 5 minutter

2-corinthians-600x600-free-bible-icon2. Korinterbrev er veldig annerledes enn det første og også Paulus sitt mest personlige brev. Det har kommet noen falske apostler til Korint som rakker ned på Paulus, men han svarer med at Guds kraft blir fullkommen gjennom menneskelig svakhet, og derfor innrømmer han mer enn gjerne sine svakheter.

En gjennomgang av brevet finnes som gamle episoder og på nettsida. Der finner du også en skriftlig versjon av denne introduksjonen.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

1. Korinter på 6 minutter

1-corinthians600x600Vi tror kanskje at de første menighetene alltid var på rett spor og fungerte mye bedre enn våre menigheter i dag, men 1 Korinterbrev viser at det absolutt ikke var tilfelle. Her er det mange ting å ta tak i for Paulus, og derfor blir det mye å hente for oss også. En skriftlig versjon med vershenvisninger finnes på nettsida, og du finner også en gjennomgang av kap 7-15 i tidligere episoder.

Ikon fra overviewbible, jingle fra Starbreather Productions.

2. Tessaloniker på 4 minutter

2-thessalonians-600x600-free-bible-iconPaulus skriver sitt andre brev til tessalonikerne kort tid etter det første. De blir fortsatt forfulgt, og de tenker ennå på Jesu gjenkomst. Nå er de engstelige for at Jesus allerede har kommet igjen, men at de gikk glipp av det.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

1. Tessaloniker på 2 minutter

1-thessalonians-600x600-free-bible-iconPaulus oppmuntrer de kristne i Tessalonika som blir forfulgt og er redde for hva som skjer med dem som har dødd før Jesu gjenkomst.

En gjennomgang av brevet finnes som gamle episoder og på nettsida. Der finner du også en skriftlig versjon av denne introduksjonen.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Galaterne på 5 minutter

galatians-600x600-free-bible-iconPaulus har det travelt med å korrigere galaterne som trodde de måtte holde Moseloven for å være kristne.

En gjennomgang av hele brevet i 6 deler finnes på nettsida.

Skriftlig versjon av introen her, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather productions.

Jakob på 4 minutter

wordcloud (1)Jakob skriver til jødekristne mottagere og er innom flere temaer som tro og gjerninger, rikdom, tungen og visdom.

Skriftlig versjon på nettsida, jingle av Starbreather Productions.

Malaki på 5 minutter

malachi-600x600-free-bible-iconMalaki levde sannsynligvis på 400-tallet og regnes som den siste profeten i GT. Budskapet hans har form som en dialog mellom Gud og folket, og folket må igjen korrigeres så de holder sin del av pakten. Boka, og dermed hele GT, ender med å peke fram mot profeten Elia, som skulle komme før Gud selv kom.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Høysangen på 7 minutter

song-of-solomon-600x600-free-bible-iconDet er flere tolkninger av Høysangen. En av dem er at den handler om Guds syn på kjærligheten mellom mann og kvinne. Gå til presentasjonen på nettsida for å se bildene.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Ordspråkene på 9 minutter

proverbs-600x600-free-bible-iconOpptil 3000 år gamle visdomsord skrevet av forskjellige vise menn, samlet over flere hundre år.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Ester på 7 minutter

esther-600x600-free-bible-iconEster er en artig bok med ironi og komiske twister, og den forteller historien om hvordan jødiske Ester ble dronning av Persia og forhindret at alle jøder i hele Perserriket ble drept på 400-tallet f.Kr.

En knøttliten presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Nehemja: Lederskap og Guds ledelse (del 1)

nehemiah-600x600-free-bible-iconNehemja bygger opp igjen muren rundt Jerusalem imponerende raskt selv med motstand fra nabofolkene. Her er det mange prinsipper å finne om lederskap, planlegging og strategi, men også om Guds ledelse oppi det hele. Del 1 går gjennom kap 1-6.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Nehemja på 4 minutter

nehemiah-600x600-free-bible-iconNehemja blir guvernør i Judea i 445-433 f.Kr. og bygger opp igjen bymuren. Han og Esra «bygger opp igjen» folket også, og eksilet er endelig over.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Sakarja på 8 minutter

  • zechariah-600x600-free-bible-icon«Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole.» (Matt 21,5)
  • «De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot verdsette…» (Matt 27,9)
  • «Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt.» (Mark 14,27)
  • «De skal se på ham som de har gjennomboret.» (Joh 19,37)

Alle disse påskeversene er faktisk hentet fra Sakarja, en vanskelig bok med mange visjoner og apokalyptiske bilder. Men hovedbudskapet er en oppmuntring om å fortsette gjenoppbyggingen av templet slik at Messias kan komme.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Haggai på 6 minutter

haggai-600x600-free-bible-iconProfeten Haggai oppmuntrer de som kom tilbake fra Babylon til å fortsette gjenoppbyggingen av templet. Selv om det kanskje ser lite og ubetydelig ut, skal det bli mer fantastisk enn Salomos tempel fordi det peker fram mot Jesus.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Krønikebøkene på 9 minutter

chronicles-600x600-free-bible-iconHvordan er Krønikebøkene annerledes enn Samuels- og Kongebøkene? Og hvorfor begynne med en så lang slektstavle?

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Daniel på 11 minutter

daniel-600x600-free-bible-iconDaniel levde nesten hele sitt liv i Babylon og viser hvordan det er mulig å ha en «verdslig» jobb men likevel utføre den for Gud. Han hadde også en rekke detaljerte visjoner av århundrene etter hans egen tid fram til Jesus.

Presentasjonen og en gjennomgang av denne fascinerende boka finner du på nettsida og som tidligere podcastepisoder. Ikon av overviewbible.com, jingle av Starbreather Production.

 

Esekiel på 7 minutter

ezekiel-600x600-free-bible-iconEsekiel ser mye rart og gjør mye rart i årene før og etter ødeleggelsen av Jerusalem.

Skriftlig versjon på bibelnerden.no med også en oversikt over strukturen. Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Obadja på 5 minutter

obadiah-600x600-free-bible-iconKorteste bok i GT og enda en ukjent profet. Gjennom Obadja sier Gud hva han mener om edomittenes behandling av Israel da babylonerne kom.

Skriftlig versjon på bibelnerden.no. Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Klagesangene på 5 minutter

lamentations-600x600-free-bible-iconKlagesangene er en liten bok man lett glemmer der den står klemt mellom de store bøkene Jeremia og Esekiel. Hva klages det egentlig over? Og hvor i huleste er Jesus i denne boka?

Se den skriftlige versjonen på nettsida for fullstendige bibelhenvisninger. Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Jeremia på 9 minutter

jeremiah-600x600-free-bible-iconLivet som profet var som regel ikke noe lett liv, og Jeremia prøvde i 40 år med motgang å få folket til å omvende seg.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Joel på 8 minutter

joel-600x600-free-bible-iconJoel forutsa at Gud skulle gi Den hellige ånd til alle som tror (som Peter siterer på pinsedag i Apg 2), og at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst (som Paulus siterer i Rom 10,13). Men han hadde også et viktig budskap til sin egen generasjon.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Sefanja på 6 minutter

judgment2Sefanja er en av de minst leste bøkene i Bibelen, foruten det kjente verset 3,17 som faktisk er en stor kontrast til resten av boka som handler om ‘Herrens dag’. Men denne dagen betyr både dom og frelse.

Skriftlig versjon finner du på bibelnerden.no.