Forfatterarkiv: Lars Olav Gjøra

Spørsmål om King James-oversettelsen (og Textus Receptus)

papy46big-343x500På tide med et nytt spørsmål, denne gang om manuskriptgrunnlaget for KJV og forskjeller fra andre oversettelser.

På norsk er det Bibelen Guds Ord fra 1997 som bruker disse manuskriptene (som også kalles Textus Receptus) som tekstgrunnlag, mens Bibelselskapet baserer seg på andre, eldre og færre manuskripter. Og det forekommer noen ulikheter, noe du kanskje har lagt merke til. Så spørsmålet er:


Kva delar Textus Receptus er gode kjeldetekstar og kva for nokre er omsette til gresk frå Vulgata? Altså, om eg vil bruke KJV, kva delar skal eg ta med ei klype salt?

Her er et kort svar:

Jeg har ikke hørt at noen er oversatt fra Vulgata… [den latinske oversettelsen fra ca 400 e.Kr.]  I den norske Bibelen Guds Ord får du opplysninger i teksten om hva som er sene tekster, og det er jo de som kanskje kan tas med en klype salt. Mest kjent er 1 Joh 5:7-8, hvor KJV har en tydelig treenighetstekst som er veldig sen. Denne sannheten finner vi jo andre steder i NT, men ikke like klart formulert.

Ellers er det småvers her og der, men ikke noe farlig. Rom 8:1 er lengre, men henter bare fra vers 4 for å forklare vers 1. Joh 5 har også en ekstra forklaring på hvorfor vannet helbredet,  men som ikke finnes i de eldste manuskriptene. Bibelselskapets 2011-oversettelse har noen ganger disse versene som fotnoter og ikke i teksten. I de tilfellene må du kikke nederst på siden for å se eventuelle forskjeller. Andre ganger står versene som en del av bibelteksten men med et symbol som betyr at du kan kikke i fotnotene for mer info.

Det dreier seg både om hele vers og enkelte ord, men egentlig lite feil teologi. Ingenting av kjernebudskapet berøres av disse ulikhetene.

Haggai (del 2): Søk først Guds rike

haggai-600x600-free-bible-iconDenne episoden går gjennom bokas to kapitler og de fire korte budskapene.

1. Avlingene er dårlige fordi folket har bygget sine egne hus men ikke Guds tempel.
2. En oppmuntring til de som husket Salomos tempel og som ble skuffet over det nye tempelet. «Dette nye huset skal bli herligere enn det første.»
3. Avlingene vil bli gode siden de nå har fortsatt byggingen.
4. Nasjoner skal gå under, Messias kommer.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com.

Haggai (del 1): Historisk situasjon

haggai-600x600-free-bible-iconHaggai kom med sine fire korte budskap i 520 f.Kr., etter at folket hadde vendt tilbake fra eksilet i Babylon for å bygge opp igjen templet. Han oppmuntrer dem til å fullføre dette arbeidet til tross for motløshet og motstand, fordi det templet peker fram mot sprenger alle forventninger.

Del 1 er et kvarters innledning med historisk bakgrunn og situasjon.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com.

Hvordan skal vi forstå 1. Mosebok kapittel 1? (del 2)

Ancient Hebrew Cosmology

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del 2 presenterer den 5. tolkningen, som spesielt John Walton setter frem, nemlig at skapelsesberetningen beskriver byggingen av et «kosmisk tempel» for Gud, og hvor skapelse ikke betyr at noe blir til, men at det får sin funksjon.

Presentasjonen finner du fortsatt her: http://bibelnerden.no/onewebmedia/5_tolkninger_av_1_Mos_1.pdf

Hvordan skal vi forstå 1. Mosebok kapittel 1? (del 1)

Hvordan skal vi forstå 1 Mos 1.001

1. Mosebok 1 er en grunn til at mange tror at Bibelen er fullstendig irrelevant. Er det mulig å fortsatt tro på skapelsesberetningen i lys av alle vitenskapelige oppdagelser? Hovedproblemet med 1. Mos 1 er at vi ikke er sikre på hva slags sjanger denne teksten er og dermed hvordan den skal tolkes. Den er poetisk, men ikke poesi som ellers i Bibelen. Den har typiske trekk av en fortelling, men har for eksempel gjentatte uttrykk og en struktur som er uvanlig for fortellingene i Bibelen. Mange mener at skapelsesberetningen ligger nærmest ‘teologi’ – framfor myte, vitenskap eller historie – selv om det heller ikke er teologi slik vi vanligvis forstår det.

I denne episoden får du ikke nødvendigvis noen fasit, men innblikk i 5 ulike tolkninger av dette kapitlet:

  1. Dagene er seks 24-timers døgn i en bokstavelig uke
  2. Dagene er lange perioder
  3. Dagene er 24-timers døgn men med lange perioder mellom hver dag
  4. Rammeverksynet
  5. Kosmisk tempel

Del 1 tar for seg de 4 første tolkningene. Presentasjonen finner du her.

Markus: Hvem er Jesus og hva er en disippel? (del 1)

 

Markusevangeliet.002

Markusevangeliet er kanskje det eldste evangeliet, og det er kortere og litt «røffere i kantene» enn de andre. Det er et kall til et disippelskap som krever alt. Markus presenterer Jesus som «Herrens lidende tjener» i Jes 53, og disipler kalles derfor til å etterfølge Jesus i lidelse også. Men først må vi forstå hvem han er og «hva slags Messias» han var.

Del 1 inneholder en introduksjon og en gjennomgang av kap 1-5.

Presentasjonen finner du på nettsida.

Matteus på 6 minutter

matthew-600x600-free-bible-iconMatteus skriver til et jødisk publikum og henviser gang på gang til profetene for å vise at Jesus var jødenes konge (Messias). Han fremstiller også Jesus som «den nye Moses» og strukturerer evangeliet sitt etter fem store taler av Jesus som en parallell til de fem mosebøkene.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Q&A: Spørrekveld

 

5-Questions-Bible_620

Denne episoden inneholder følgende spørsmål og forsøk på svar:

  1. Hvorfor ble Jesus sendt til jorden akkurat på dette tidspunktet i historien? Hvorfor kunne det ikke skjedd tidligere? Var det kun en respons på at folket hadde kommet bort fra Gud eller var det andre viktige faktorer for at Jesus kom til jorden på akkurat dette tidspunktet.
  2. Hva menes egentlig med Matt 26:11? «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
  3. Hvem er egentlig disse hellige som ble reist opp fra de døde i Matt 27:51-53?
  4. I 1. Mosebok kapittel 1 står det først om at Gud skapte lyset. Men det var ikke før den fjerde dagen han skapte lys på himmelhvelvingen. Hva er egentlig forskjellen på disse lysene? (Sjekk (den framtidige) episoden «5 tolkninger av 1. Mos 1»)
  5. Ordspråkene 14,12 sier: «En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden.» Hvordan kan vi vite om vi er på rett vei her i livet?
  6. Bibelvers tas ofte ut av kontekst. Hva tenker du er greit og ikke greit i forbindelse med dette?
  7. Hva tenker du om arvesynd? Det er noen vers i bibelen om at Gud skal lønne og straffe folk i mange slektsledd f. eks. Er det ikke urettferdig om en må stå til ansvar for sine forgjengeres synder? Da vil en jo heller ikke ha noen teoretisk mulighet for å leve et syndfritt liv. ( Sjekk ut Romerne del 2 for mer om arvesynd).
  8. Finnes det bibelske argumenter som kan brukes til å argumentere FOR homofilt samliv? I så fall hvilke, og hvor sterke er de? Kan vi vite hva konteksten er bak utsagnet «menn som ligger med menn»? Det blir ofte nevnt i en remse av andre ting, men sjelden (aldri?) tatt opp som et eget tema. (Sjekk ut 1. Kor 5-7 (del 1) og Bibelens samlivsetikk for mer)
  9. Ef 5:23-25. Hva vil det konkret si å underordne seg mannen? Selv om mannen skal elske kvinnen, hvorfor og hvordan skal kvinnen underordne seg? (Sjekk Ef 5:15 – 6:4, Titus (del 2) og 1 Kor 11 for mer)
  10. Hvis Gud har satt noen moralske standarder, eks ikke drepe, hvordan kan han selv bryte disse standardene når han er definisjonen på kjærlighet?
  11. Når vi ber om helbredelse eller annet er vi ofte veldig forsiktige, med formuleringer som «Gud hvis du vil» eller lignende. Mens andre er mer selvsikre, men det er slett ikke alltid det gir noe resultat likevel. I Bibelen virker det som om disiplene visste at folk skulle bli helbredet før de ble det. Kan vi også bli så trygge i bønn at vi «vet» hva som kommer til å hende?
  12. Hvordan skal vi forholde oss til loven? Eks ikke spise skalldyr, tøy av flere tekstiler osv. Hvorfor ga Gud oss disse i utgangspunktet? Og det virker som vi bryr oss om disse nå i dag, i forhold til 10 bud for eks. (Sjekk episodene om 3. Mosebok for mer)

Jingle fra Starbreather Production.

 

 

Q&A: Dommen i Matt 25:31-46

Av og til kommer det noen spørsmål via Facebook eller på andre måter. Jeg tenkte å begynne å legge ut noen av disse i tilfelle det kan være interessant for andre også. De av dere som har sendt dem inn forblir selvfølgelig anonyme (siden jeg ikke har spurt om lov :)), men det er altså bare å komme med spørsmål – så kan jeg i alle fall prøve å komme med et svar.


Spørsmål:
I Matt 25:31-46 er dommen beskrevet der sauene skilles fra geitene. Og det er to ting jeg legger merke til: 

1) Det ene er at det ikke snakkes om tro her, men gjerninger. Dette kan minne oss om det Jakob skrev i sitt brev om at en tro uten gjerninger er død (Jak 2:26). Hvorfor nevnes ikke tro her, og er arven det tales om her himmelriket/paradis? 

2) Det andre, som for øyeblikket er det vanskeligste, er at de rettferdige ikke skjønner når de gjorde godt mot Jesus, mens de urettferdige ikke skjønner når de ikke gjorde godt mot Jesus. Jeg kan jo forstå det Jesus sier: at grunnen er at det dere gjorde mot en av disse mine minste det gjorde dere mot meg. Men jeg og alle andre som har lest dette skriftordet vet jo at det vi gjør mot en av Guds minste, det gjør vi også mot ham. Så hvordan kan jeg forstå dette? Er gjerningene som er nevnt billedlige for en mer åndelig omsorg, eller er det de faktiske fysiske behovene som det står?

Svar:
Den vanligste tolkningen i dag er nok å forstå “disse mine minste brødre” som enhver person i nød. Da kan du ende opp med en gjerningsbasert frelse, eller i det minste med en vanskelig tekst å få til å henge sammen med resten av evangeliet hvor tro er helt sentralt. Men du nevner Jakob, så ja, det er mulig samme tanken er inne i bildet her, at troen er død uten gjerninger, og at en som har en frelsende tro vil naturlig hjelpe alle fattige han kan.

Men den tolkningen som har vært mest vanlig tidligere i kirkehistorien er å forstå “disse mine minste brødre” som Jesu disipler. “Brødre” brukes ellers i Matteus bare om Jesu disipler, og ellers i NT som regel om åndelige brødre, dersom ikke biologiske søsken er konteksten. Det brukes aldri som at alle mennesker er “brødre” og “søstre”, så vidt jeg kan huske. Og “minste” knyttes da sammen med 10:42, 11:11, 18:6, 10, 14, som bruker lignende uttrykk om Jesu disipler. (Ordet som brukes i kap 25 er superlativen av ordet som brukes i 10:42 og i kap 18. Altså enda mindre :)) Da handler avsnittet om hvordan verden har behandlet de kristne. De situasjonene som nevnes er typiske opplevelser for omreisende misjonærer (1 Kor 4:10-11, 2 Kor 6:5, 11:23-27, 3 Joh 5-6, Apg 16:23, Flm 9).

Det er ikke forsvarlig å konkludere med at dommen ikke skal baseres på tro, slik resten av Bibelen sier. Den må være implisitt på et vis. Noen mener det betyr at folk som ikke har hørt om Jesus blir frelst likevel, basert på hvordan de har behandlet de fattige. Det er mulig, men ikke helt overbevisende i min mening. Hvis det dreier seg om Jesu disipler, så vil jo de som har behandlet dem bra, gjort det fordi de tok imot budskapet, og da kommer jo troen inn i bildet. Men arven det snakkes om er nok den vanlige arven med Himmelriket, ja. Jeg tror også gjerningene som nevnes er ment bokstavelig.

Overraskelsen ligger i at de har gjort disse tingene mot Jesus, og ikke bare mot de personene de har hjulpet. De blir ikke overrasket over at de er frelst, eller ikke, men at det dreide seg om Jesus. Se konteksten rundt 10:42 for hvor Jesus sier noe av det samme. Sauene er mennesker som med sine gjerninger viser at de har respondert på rett måte til Jesu utsendinger og dermed til hans budskap.

Vi er uansett kalt til å hjelpe fattige i verden, uansett om de er kristne eller ikke, men vi skal spesielt hjelpe andre troende (f.eks. Gal 6,10).

6052391843_0f826d8fde_b

Titus (del 2): Innprenting av evangeliet => gode gjerninger

I del 2 går vi mer inn på hvordan Paulus knytter sammen teologi og formaninger, og hvordan han hele veien tenker at evangeliet er drivkraften til de gode gjerningene og livsstilen som forventes av kristne. Gode gjerninger er også ment å gjøre evangeliet mer attraktivt, og dermed fungere som evangelisering. Og det er interessant å lure på om dersom vi sliter med å leve rett, så er det kanskje ikke bud og regler vi trenger, men en dypere forståelse av evangeliet og hva Jesus har reddet oss fra.

Vi er også inne på om kvinnene må være hjemmeværende ut fra Tit 2:4-5 :)

PS. Når det etter ca 6 minutter kommer «kritikk» av alle norske bibeloversettelser i 2:10, er det på grunnlag av den greske teksten. Dette kom ikke tydelig nok frem.

Titus images.010Videoen av Peter Mead kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=1lVxHyVnYBQ

 

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Titus (del 1): Innledning, krav til eldste og bibelbruk

Titus er et kort brev som det ikke henvises til så ofte, men her er det (selvfølgelig) mye bra å oppdage. I denne første delen ser vi på den historiske bakgrunnen og på strukturen for brevet (som faktisk har en teologisk funksjon). Deretter snakker vi om kravene som Paulus setter til eldste i en menighet (1:6-9), og om hvor tidløs denne listen er. (Er det f.eks. bare gifte menn med troende barn som kan være eldste?) Dette fører oss til slutt til noen store spørsmål om hvordan vi bruker Bibelen generelt.

Titus images.010

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 7): Paulus’ forsvarstaler (kap 22-28) og litt anvendelse

acts-600x600-free-bible-iconI siste del av Apg blir det mange forsvarstaler av Paulus (som det tydeligvis går an å være geek og le en del av…), før han endelig kommer seg til Roma og verdens sentrum på den tiden. Til slutt ser vi på hva vi kan trekke ut av dette fascinerende historieverket.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 5): Kap 12-15

Del 5 er innom Paulus’ 1. misjonsreise og apostelmøtet i Jerusalem. På samme måte som Lukas presenterte paralleller mellom Jesus og Peter i del 4, gjør han det samme i overgangen fra Peter til Paulus – som jo nå skjer på dette punktet i boka.

 

 

Apg.021Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 4): Kapittel 5-11

acts-600x600-free-bible-iconDel 4 går raskt gjennom kap 5-11 og er innom historien om Ananias og Saffira, Paulus’ omvendelse og Peters avgjørende opplevelse hos Kornelius. Vi ser også på hvordan historien om Tabita på en finurlig måte viser at Peter (og apostlene) fortsetter Jesu gjerning.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Apostlenes gjerninger (del 3): Er det noe mønster for når og hvordan Den hellige ånd gis?

 

Del 3 tar for seg 6 hendelser hvor mennesker blir «fylt av Ånden» i Apg. Hva betyr dette i Lukas sin fremstilling, og hva betyr det for karismatikk og misjon i dag?

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Apg.011

Apostlenes gjerninger (del 1): Det ustoppelige evangeliet (intro)

Apostlenes gjerninger er del 2 av Lukasevangeliet og er samtidig et historieverk som gir oss innblikk i den tidligste kirkehistorie og misjonen i de første tiårene etter Jesus. Lukas viser hvordan evangeliet ble spredt over hele Romerriket helt til hovedstaden Roma.

Denne første delen er en innledning med overblikk over hele boka.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.
Apg.005

Krigene i GT: Er dette den «kristne» Gud

Krigene i GT er nok noe av det vanskeligste i Bibelen å forstå, men disse tekstene gir oss også noen hint som kan hjelpe oss på vei: Det var alltid en dom som skjedde, det kan ikke kalles folkemord, og språket inneholder «overdrivelser» . Disse grunnleggende punktene må vi være klar over for å få dette til å henge sammen med Guds karakter.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

Kan vi tro på evangeliene når de er så forskjellige?

51FSvf+ZWIL._SX331_BO1,204,203,200_-2

Selv om det er mange likheter mellom våre fire evangelier (og spesielt mellom Matteus, Markus og Lukas), er det også veldig mange ulikheter. Disse kan være problematiske, og for noen har dette hatt betydning for evangelienes troverdighet. Nyere forskning på disse forskjellene viser derimot at man i “oldtidsbiografier” (som er den sjangeren som passer best på evangeliene) brukte mange grep og teknikker som ikke er vanlige i dag – og disse forklarer mange av forskjellene.

Denne episoden er basert på boka ‘Why Are There Differences in the Gospels?’ av Mike Licona, utgitt i 2017.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.

1. Mosebok på 10 minutter

genesis-600x600-free-bible-icon1 Mosebok handler om begynnelsen av universet, Israel og frelsen i Jesus. Kap 1-11 handler om Gud og verden og kap 12-50 om Gud og Abrahams familie. 12:1-3 er nøkkelversene som forklarer hvordan Gud planlegger å bruke Abrahams familie til å velsigne hele verden.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

2. Johannes på 5 minutter

2-john-600x600-free-bible-iconJohannes har to hensikter med å skrive dette korte brevet:

1) Minne dem om å elske hverandre og leve etter Guds bud (v. 5-6).

2) Passe på at de ikke er gjestfrie mot falske lærere og dermed blir medskyldige i det onde de gjør med å spre falsk lære (v. 10-11).

 

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Johannes på 8 minutter

john-600x600-free-bible-iconJohannesevangeliet er skrevet senere enn de tre andre evangeliene og er annerledes på mange måter. Johannes strukturerer historien rundt 7 høytider, og han velger ut 7 tegn og 7 «Jeg er»-utsagn for å beskrive hvem Jesus er.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Hva er karakteristisk for GTs historiske bøker?

rundide2De historiske bøkene i Det gamle testamente er riktignok historie, men ikke som moderne historieskrivning. I stedet er det «teologisk historie», som noen ganger setter teologi foran kronologi og som kan bruke symbolikk og struktur som et teologisk poeng. Det brukes en egen undersjanger med «overdrivelser» til å beskrive militære seiere, irrelevante detaljer kan utelates, repetisjoner har et poeng og Gud kan bli «menneskeliggjort». De er ærlige og beskriver hendelser slik de skjedde, som regel uten noen moralsk kommentar.

Presentasjon på nettsida, jingle av Starbreather Production.

2 Tim på 5 min

2-timothy-600x600-free-bible-iconDette er Paulus sitt siste brev. De fleste i provinsen Asia har vendt seg fra ham og vil ikke assosieres med ham, og han sitter ensom i fengsel igjen. Han vet slutten nærmer seg og gir her stafettpinnen videre til Timoteus.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Johannes’ åpenbaring på 17 minutter

revelation-600x600-free-bible-iconJohannes’ åpenbaring er en storslagen avslutning på Bibelens historie, men det er likevel den vanskeligste boka i NT å forstå. Dette er fordi den er i sjangeren «apokalyptikk», som vi ikke er veldig kjent med, og i tillegg må vi kunne GT veldig godt for å forstå bildene som brukes. Den var overraskende nok ment som en oppmuntring til forfulgte kristne, og den samme oppmuntringen gjelder også oss: «Hold ut! Jesus vinner!»

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Job: Hvordan skal vi reagere på lidelse? (del 1)

job-600x600-free-bible-iconJobs bok har et viktig budskap som angår oss alle. Hvordan styrer Gud verden? Hvorfor tillater han lidelse? Hvordan skal vi reagere når livet går galt og Gud er stille? Den får oss også til å tenke over om vi lar Gud være større enn vår teologi, og hva som er vår motivasjon for å frykte Gud.

Del 1 handler mest om innledende spørsmål som: Har Job levd? «Satan» eller «Anklageren»? Hva handler egentlig boka om? Hva er strukturen av boka?

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Job på 9 minutter

job-600x600-free-bible-iconHvordan skal vi reagere på meningsløs lidelse? Jobs bok er en interessant og dyp bok med et viktig budskap, men ikke så lett å forstå.

Denne introen er mer som en «teaser», ettersom introen er satt sammen av klipp fra gjennomgangen som du finner på nettsiden.

Presentasjon med struktur på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Amos på 8 minutter

amos-600x600-free-bible-iconAmos var en sauebonde fra Juda som ble kalt til å være profet i Israel på 700-tallet f.Kr. På denne tiden var det velstand og gode tider, noe folket så på som Guds velsignelse og som et tegn på at han var med dem. Men gjennom Amos tordner Gud mot sosial urettferdighet, korrupsjon og tom religion. I denne boka blir det tydelig hvor mye Gud bryr seg om de fattige og hvordan vi behandler dem.

En gjennomgang av hele Amos finner på du nettsida. Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Jesaja på 15 minutter

isaiah-600x600-free-bible-iconJesaja levde på siste del av 700-tallet f.Kr. og prøvde å få kongene til å stole på Gud i stedet for å inngå allianser med stormaktene rundt. Budskapet hans strekker seg også helt fram til 500-tallet når han forutsier at de vil komme tilbake fra eksilet, og videre fram til Jesus som Herrens lidende tjener som skal ordne det egentlige problemet: Synden.

Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production, ikon fra overviewbible.com.

Tok Lukas feil om Kvirinius?

maxresdefault

Lukas 2,2 sier følgende:

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 

Dette presenterer noen problemer:

  • Vi vet fra andre historiske kilder at Herodes den Store (som var konge i Judea da Jesus ble født) døde i år 4 f.Kr og at Kvirinius ble landshøvding i Syria (som Judea da var en del av) i år 6 e.Kr. Dette året foretok han en folketelling, men det er altså minst 12 år “for sent”.
  • I en romersk folketelling ville ikke innbyggerne beordres til å reise til sine forfedres hjemby.
  • Ingen historiker nevner en slik omfattende folketelling av hele Romerriket under Augustus.

Det har ofte blitt hevdet at Lukas tok feil, men dette er lite trolig ut fra hans troverdighet ellers. Så hvordan kan vi forklare dette? Her følger noen forslag.

  1. ‘Denne første (“prote») innskrivningen’ kan også oversettes ‘denne tidligere innskrivningen’. I så fall sier Lukas at folketellingen i Luk 2 skjedde før den mer kjente folketellingen i år 6 e.Kr. som han også nevner senere i Apg 5,37. Denne siste folketellingen skjedde i forbindelse med at Judea gikk over fra å være en delvis selvstendig stat under Romerriket med Herodes den Store som vassalkonge, til å bli en del av den romerske provinsen Syria. Den romerske skattepolitikken førte til et opprør som altså Lukas nevner i Apg 5.
  2. Selv om Kvirinius ikke ble landshøvding før i 6 e.Kr., så var han konsul fra 12 f.Kr. og var stasjonert i den østlige delen av Romerriket. En person av en slik rang hadde ofte autoritet og plikter som rakk over store områder. Det er derfor ikke umulig at han, som en arm av Cæsar før Judea hadde egen landshøvding som en del av Syria, beordret Herodes til å foreta en folketelling.
  3. Den greske teksten sier bokstavelig at Kvirinius ‘ledet Syria’, dvs. hadde ansvaret for Syria. Han kalles ikke ‘legatus’ (den offisielle romerske tittelen for landshøvding for en hel region). Det er derfor ikke umulig at han “ledet Syria” som konsul før 6 e.Kr.
  4. En folketelling som involverte Judea i Herodes den Stores regjeringstid, ville trolig skje som en jødisk folketelling, ikke en romersk. I så fall er det trolig at jøder ville returnere til sine forfedres hjembyer. I 104 e.Kr. befalte landshøvdingen i Egypt, Vibius Maximus, at det var påkrevd for alle å returnere til sine hjembyer i forbindelse med en folketelling.
  5. Slike folketellinger skjedde ofte rundt om i Romerriket, f.eks. hvert 7. år i Egypt. Det er mulig at Lukas refererer til at Augustus utvidet slike lokale folketellinger til å etterhvert omfatte hele Romerriket. Historikeren A.N. Sherwin-White sier at “…en folketelling eller en skattevurdering av alle provinsene i Romerriket… ble definitivt oppnådd for første gang i historien under Augustus.” (Roman Society and Roman Law in the New Testament, s. 168-69)

Det kan altså være en god forklaring på denne nøtta, selv om vi ikke med sikkerhet kan si akkurat hva Lukas mente. Det er derfor ingen grunn til å begynne å betvile Lukas’ nøyaktighet. Så med dette er det mulig å konsentrere seg om resten av Juleevangeliet og selve poenget med historien :)

Likestilling i 1. Mos 1-3?

gender-equality-330x2421 Mos 1-3 er grunnleggende kapitler for resten av Bibelen. Kan de si oss noe om hvordan Gud mente forholdet mellom mann og kvinne skulle være, og hva som ble endret med syndefallet? Her er noen observasjoner fra disse interessante kapitlene.

Jingle av Starbreather Production.

3. Johannes på 3 minutter

3-john-600x600-free-bible-iconSom i 2 Johannes introduseres forfatteren som “den eldste”, men det er også i 3 Johannes nok likheter med de andre skriftene av Johannes til å anta at han skrev dette brevet også. Den historiske bakgrunnen er den samme som for 2 Johannes, men dette brevet er skrevet til Gajus for å oppmuntre ham til å fortsette å ønske de kristne omreisende evangelistene velkommen, selv om Diotrefes motarbeider Gajus og resten av menigheten.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

1. Johannes på 5 minutter

1-john-600x600-free-bible-iconForfatteren sier ikke hvem han er, men både kirkefedre og skrivestil peker i retning av apostelen Johannes. Bakgrunnen for brevet ser ut til å være en menighetssplittelse, hvor noen som har gått ut av menigheten (2,19) nå fornekter at Jesus er Messias (2,22-23), skaper forvirring og fører vill (2,26) og fornekter at Jesus kom som et menneske (4,2-3). De fjernet dermed forsoningen (2,2; 4,10). De hevdet at det var frelse et annet sted enn i Jesu død på korset, og det var alvorlig.

Johannes ønsker med dette brevet å bevare menigheten og få dem til å holde seg til budskapet de hørte i begynnelsen (2,24). Han vil også forsikre dem om at de har evig liv (5,13), og han gir dem tre tester som kan å hjelpe dem til å identifisere ekte troende blant de som vil villede dem. De må ha: 1) rett lære (f.eks. 2,18-25; 4,1-6), 2) rett livsstil (f.eks. 2,3-6; 3,24) og 3) kjærlighet (f. eks. 4,20-21; 5,1-2).

Alle skriftene til Johannes dateres vanligvis til 90-tallet.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Hebreerne på 7 minutter

hebrews-600x600-free-bible-iconForfatteren av Hebreerbrevet ville fått mye heder og ære for dette brevet, om vi hadde visst hvem han var. Her trekkes det viktige linjer fra GT til NT for å vise hvordan Jesus er større enn den gamle pakt på alle måter. Dette kan han ha gjort for å forhindre at leserne gikk tilbake til jødedommen for å unngå forfølgelse.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Markus på 3 minutter

mark-600x600-free-bible-iconMarkusevangeliet er blitt kalt et sammendrag av Peters forkynnelse om Jesus, og tradisjonen sier at det ble skrevet for å oppmuntre hedningekristne i Roma som ble forfulgt av keiser Nero etter at Roma brant i år 64 e.Kr.

En kort gjennomgang av evangeliet finnes som tidligere episoder og på nettsida.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus…

Titus på 3 minutter

titus-600x600-free-bible-iconTitus ble sendt til Korint for å ordne opp i problemene der, og nå har Paulus latt ham bli igjen på Kreta for å “ordne det som fremdeles var ugjort”. I tillegg skulle han innsette eldste i hver by der.

En gjennomgang av brevet finnes som tidligere episoder.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Efeserne på 5 minutter

ephesians-600x600-free-bible-iconDe kristne i Efesus var redde for åndeverdenen, og Paulus minner dem derfor om Jesu posisjon i universet og hva Gud har gjort for dem i Jesus.

Skriftlig versjon: http://bibelnerden.no/onewebmedia/Intro_Ef.pdf
Studiehefte på Efeserne: http://www.nkss.no/produkt/se-tenk-lev.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Filemon på 3 minutter

philemon-600x600-free-bible-iconEr alle egentlig like i Kristus? Til og med en rømt slave som etter loven fortjente dødsstraff? I dette lille brevet står faktisk hele evangeliet på spill: Fungerer det i praksis?

Skriftlig versjon på nettsida. Der finner du også en gjennomgang av brevet som tidligere podcaster.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Kolosserne på 2 minutter

colossians-600x600-free-bible-iconKolosserne hadde blandet troen sin med jødedom, hedenske mysteriekulter og filosofi. Paulus sier at Jesus er alt de trenger.

Du finner en pdf med en gjennomgang av brevet og en skriftlig versjon av denne introen på nettsida.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Filipperne på 4 minutter

philippians-600x600-free-bible-iconPaulus er i fengsel, men skriver mye om glede. Hovedhensikten med brevet er nok likevel å oppfordre til enhet. For å hjelpe enheten legger han vekt på at ydmykhet er veldig viktig.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Romerne på 6 minutter

romans-600x600-free-bible-iconPaulus forklarer de kristne i Roma at det ikke er noen forskjell på jøder og hedninger i Kristus, og at de derfor må akseptere hverandres ulike tradisjoner og vaner og leve i enhet.

Denne uka kommer en grundig gjennomgang i 5 deler av dette viktige brevet.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

2. Korinter på 5 minutter

2-corinthians-600x600-free-bible-icon2. Korinterbrev er veldig annerledes enn det første og også Paulus sitt mest personlige brev. Det har kommet noen falske apostler til Korint som rakker ned på Paulus, men han svarer med at Guds kraft blir fullkommen gjennom menneskelig svakhet, og derfor innrømmer han mer enn gjerne sine svakheter.

En gjennomgang av brevet finnes som gamle episoder og på nettsida. Der finner du også en skriftlig versjon av denne introduksjonen.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

1. Korinter på 6 minutter

1-corinthians600x600Vi tror kanskje at de første menighetene alltid var på rett spor og fungerte mye bedre enn våre menigheter i dag, men 1 Korinterbrev viser at det absolutt ikke var tilfelle. Her er det mange ting å ta tak i for Paulus, og derfor blir det mye å hente for oss også. En skriftlig versjon med vershenvisninger finnes på nettsida, og du finner også en gjennomgang av kap 7-15 i tidligere episoder.

Ikon fra overviewbible, jingle fra Starbreather Productions.

2. Tessaloniker på 4 minutter

2-thessalonians-600x600-free-bible-iconPaulus skriver sitt andre brev til tessalonikerne kort tid etter det første. De blir fortsatt forfulgt, og de tenker ennå på Jesu gjenkomst. Nå er de engstelige for at Jesus allerede har kommet igjen, men at de gikk glipp av det.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

1. Tessaloniker på 2 minutter

1-thessalonians-600x600-free-bible-iconPaulus oppmuntrer de kristne i Tessalonika som blir forfulgt og er redde for hva som skjer med dem som har dødd før Jesu gjenkomst.

En gjennomgang av brevet finnes som gamle episoder og på nettsida. Der finner du også en skriftlig versjon av denne introduksjonen.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Malaki på 5 minutter

malachi-600x600-free-bible-iconMalaki levde sannsynligvis på 400-tallet og regnes som den siste profeten i GT. Budskapet hans har form som en dialog mellom Gud og folket, og folket må igjen korrigeres så de holder sin del av pakten. Boka, og dermed hele GT, ender med å peke fram mot profeten Elia, som skulle komme før Gud selv kom.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Ester på 7 minutter

esther-600x600-free-bible-iconEster er en artig bok med ironi og komiske twister, og den forteller historien om hvordan jødiske Ester ble dronning av Persia og forhindret at alle jøder i hele Perserriket ble drept på 400-tallet f.Kr.

En knøttliten presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Nehemja: Lederskap og Guds ledelse (del 1)

nehemiah-600x600-free-bible-iconNehemja bygger opp igjen muren rundt Jerusalem imponerende raskt selv med motstand fra nabofolkene. Her er det mange prinsipper å finne om lederskap, planlegging og strategi, men også om Guds ledelse oppi det hele. Del 1 går gjennom kap 1-6.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Productions.

Sakarja på 8 minutter

  • zechariah-600x600-free-bible-icon«Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole.» (Matt 21,5)
  • «De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot verdsette…» (Matt 27,9)
  • «Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt.» (Mark 14,27)
  • «De skal se på ham som de har gjennomboret.» (Joh 19,37)

Alle disse påskeversene er faktisk hentet fra Sakarja, en vanskelig bok med mange visjoner og apokalyptiske bilder. Men hovedbudskapet er en oppmuntring om å fortsette gjenoppbyggingen av templet slik at Messias kan komme.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Haggai på 6 minutter

haggai-600x600-free-bible-iconProfeten Haggai oppmuntrer de som kom tilbake fra Babylon til å fortsette gjenoppbyggingen av templet. Selv om det kanskje ser lite og ubetydelig ut, skal det bli mer fantastisk enn Salomos tempel fordi det peker fram mot Jesus.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Daniel på 11 minutter

daniel-600x600-free-bible-iconDaniel levde nesten hele sitt liv i Babylon og viser hvordan det er mulig å ha en «verdslig» jobb men likevel utføre den for Gud. Han hadde også en rekke detaljerte visjoner av århundrene etter hans egen tid fram til Jesus.

Presentasjonen og en gjennomgang av denne fascinerende boka finner du på nettsida og som tidligere podcastepisoder. Ikon av overviewbible.com, jingle av Starbreather Production.

 

Klagesangene på 5 minutter

lamentations-600x600-free-bible-iconKlagesangene er en liten bok man lett glemmer der den står klemt mellom de store bøkene Jeremia og Esekiel. Hva klages det egentlig over? Og hvor i huleste er Jesus i denne boka?

Se den skriftlige versjonen på nettsida for fullstendige bibelhenvisninger. Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Joel på 8 minutter

joel-600x600-free-bible-iconJoel forutsa at Gud skulle gi Den hellige ånd til alle som tror (som Peter siterer på pinsedag i Apg 2), og at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst (som Paulus siterer i Rom 10,13). Men han hadde også et viktig budskap til sin egen generasjon.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Hosea på 7 minutter

hosea-600x600-free-bible-iconIsrael er «utro» mot Gud, og Hosea blir bedt om å gifte seg med en prostituert for å symbolisere Guds trofasthet og Israels utroskap. Israel må vende tilbake til Gud og holde pakten for å unngå dommen som kommer.

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Jona på 6 minutter

jonah-600x600-free-bible-iconNasjonalisten Jona liker ikke at Gud bryr seg om onde hedninger, Israels fiender. Han vet at Gud kommer til å spare dem hvis de omvender seg. Historien går ut på at Jona prøver å stikke av, men poenget i boka er Guds kjærlighet og nåde.

Jona levde rundt år 800 f.Kr. og nevnes i 2 Kong 14,25.

Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Kongebøkene på 8 minutter

kings-600x600-free-bible-iconKongebøkene dekker 400 år og forteller om hvordan kongedømmet til slutt gikk under.

1 Kong 1-11 handler om Salomo som bygde templet, 1 Kong 12 – 2 Kong 17 om det delte riket Israel og Juda, og 2 Kong 18-25 om Juda og at templet til slutt ødelegges.

Kongene sammenlignes med David, men ingen når opp. Når kommer egentlig den perfekte Kongen?

Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Samuelsbøkene på 10 minutter

Guercino_Saul_Davide

Dommertiden ender og kongedømmet opprettes. Samuelsbøkene handler om de to første kongene, Saul og David, og ønsker å vise 1) hvordan Israels kongedømme bør fungere, og 2) hvem kongen bør ligne på.

En gjennomgang av 1-2 Samuel finner du i tidligere podcastepisoder.

Struktur (fra presentasjonen på bibelnerden.no):

1 Sam 1-8: Israel under Samuel
1 Sam 9-12: Sauls vei til tronen
1 Sam 13-15: Sauls regjeringstid
1 Sam 16 – 2 Sam 4: Davids vei til tronen
2 Sam 5-20: Davids regjeringstid
2 Sam 21-24: Episoder fra Davids regjeringstid

Josva på 4 minutter

joshua-free-bible-iconHistorien fra Mosebøkene fortsetter med Josva, og løftet om land fra 1 Mos 12:3 oppfylles.

Hele landet inntas allerede i første halvdel (kap 1-12) ved at de får et generelt overtak. I del 2 (kap 13-21) fordeles landet mellom stammene, og hver stamme skal så drive ut folkene fra sine områder. Kapittel 22-24 er en slags «epilog» hvor Josva holder en tale og pakten fornyes igjen.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Intro til 5. Mosebok (11 min)

deuteronomy-600x600-free-bible-iconMoses holder en lang tale hvor han gjentar mye av loven og fornyer pakten med generasjonen som har vokst opp i ørkenen. Gud viser mer av sitt hjerte bak loven i denne boka.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

Kan Gud angre? (2. Mos 32,14)

Crossing out Plan A and writing Plan B on a blackboard.

Historien om gullkalven i 2. Mosebok 32 er alvorlig. Israelittene har akkurat inngått en pakt med Gud (2. Mos 24,1-11), og Moses går så opp på fjellet for å motta instruksjonene for hvordan telthelligdommen skal bygges, slik at Gud kan bo midt i blant dem. (25,8) Moses er der oppe på fjellet i 40 dager, og folket tror etter hvert at han ikke kommer tilbake. De tar da saken i egne hender og lager gullkalven og erklærer at “dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt!” (32,1-4)

Gud kaller det folket har gjort “noe forferdelig”. De har brutt pakten, og Gud er klar til å ta livet av dem alle: Bland deg nå ikke inn, for min vrede skal flamme opp mot dem og fortære dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.” (32,7-10) Men så virker det som om Moses klarer å få Gud til å angre seg og endre planer, og det er dette som er det merkelige.

Da ba Moses om velvilje for Herren sin Guds ansikt. Han sa: « Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot folket ditt, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?  Hvorfor skal egypterne kunne si: Det var med onde hensikter han førte dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden. Vend om fra din brennende vrede, og la være å gjøre ondt mot folket ditt! Husk på dine tjenere Abraham, Isak og Israel, og det du sa til dem da du sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre dere til en ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt. De skal eie det for alltid.» Da angret Herren det onde han hadde sagt han ville gjøre mot folket. (2. Mos 32,11-14)

Kan Gud angre? Kan et menneske få ham til å endre planer? Her er noen punkter som jeg mener viser at Gud ikke “angrer” seg i den forstand at Moses visste bedre enn Gud i dette tilfellet.

  1. Andre skriftssteder sier at Gud ikke angrer.

I 4. Mos 23,19 sier Bileam (som her legger fram Guds ord ifølge v. 16): “Gud er ikke et menneske, så han lyver, et menneskebarn, så han skifter sinn. Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han lover?” I denne sammenhengen betyr dette at Gud ikke kommer til å snu om når det gjelder Israel. Bileam ble hyret inn av moabittkongen Balak til å forbanne Israel, men Guds ord til Bileam og Balak er at Gud ikke kommer til å endre mening og gå fra å velsigne til å forbanne Israel.

Forskjellen mellom Gud og mennesker på dette området nevnes også i 1. Sam 15,29: “Han som er Israels ære, lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske, en som angrer.” Her er det Saul som prøver å få Gud til å forandre mening og ikke forkaste ham som konge likevel, men Gud har allerede bestemt seg. Og han ombestemmer seg ikke slik som et menneske kanskje ville gjort.

Disse versene er det første som bør få oss til å ta det litt rolig i svingene her. [1]

2. Hva med løftet til Juda?

Gud kunne ha begynt på nytt med Moses og likevel oppfylt løftet til Abraham om et stort folk, siden Moses også var en etterkommer av Abraham. Men det messianske løftet til Juda kunne ikke da bli oppfylt, ettersom Moses ikke var etterkommer av Juda men av Levi:

“Septer skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til han som eier den, kommer, han som folkene skal lyde.” (1 Mos 49,10)

4. Mos 23,19 og 1. Sam 15,29 sier begge at Gud heller ikke lyver. Altså kunne han ikke la være å oppfylle dette løftet til Juda om at det skulle komme en konge fra hans stamme.

Så vi kan jo spørre hvor mye “alvor” som egentlig lå i denne trusselen fra Gud om å utslette folket i 2. Mos 32…

3. Gud “endrer planer” ofte.

Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus. Snart truer jeg et folkeslag eller et rike med å rykke opp og rive ned og ødelegge. Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem. (Jer 18,6-10)

Dette er faktisk ikke noe uvanlig. Her sier Gud at han ofte “angrer” planene sine, og at dette kommer an på folkets respons til denne trusselen om dom. Dette var jo en viktig del av profetenes oppgave. De skulle ikke bare fortelle folk om dommen på forhånd, slik at man skulle bli imponert over at Gud visste framtiden. Det Gud var opptatt av var å varsle om dommen slik at de skulle vende om, nettopp for at dommen da kunne unngås.

Et annet eksempel er Jona 3,10: “Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud på det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.” Legg merke til hvor likt dette er 2. Mos 32,14: “Da angret Herren det onde han hadde sagt han ville gjøre mot folket.” Når Gud her “angrer”, blir Jona sint og sier at det var akkurat det han visste kom til å skje: “For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken.” (Jona 4,1-2) Og i det siste verset i Jona bekrefter Gud at han “angrer” fordi han er god – og altså ikke fordi han er lettpåvirkelig.

Så tilbake til 2. Mosebok 32… Selv om v. 14 har “angret det onde”, så oversettes samme ord i v. 12 som “la være å gjøre ondt” (NO11). Også her dreier altså Guds “angring” seg om å endre planer basert på menneskenes reaksjon på dommen som er varslet.

4. Moses’ og soningens rolle i avvergelsen av dommen

Moses “gikk i forbønn” for folket i 2. Mos 32,11-13 og klarer å avverge den fullstendige utslettelsen som egentlig var straffen for å ha brutt pakten og syndet. Likevel skjer det en delvis dom (v. 28), og det var ikke helt tilastrekkelig det Moses gjorde i v. 11-13. Soning for synd mot den hellige Gud var fortsatt nødvendig.

 Dagen etter sa Moses til folket: “Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg skaffe soning for synden deres.” (2. Mos 32,30)

Moses tilbyr sitt eget liv som soning for folket, men Gud avslår dette (2. Mos 32,32-34). Ikke fordi han syntes det var en dårlig ide, noe Det nye testamente viser, men trolig fordi Moses ikke var syndfri og dermed ikke et godt nok offer. Eller fordi tiden ikke var inne for et slikt offer. Poenget er uansett at soning alltid trengs, og dette ser ut til å skje i v. 35. [2] En lignende situasjon inntreffer i 4. Mos 16,41-50. Også der er det soning som avverger straffen.

Konklusjon 

Det som hender i 2. Mos 32 ser altså ut til å være en beskrivelse av den hellige Guds vrede over synd, og at det trengs soning for å avverge dette. Så Gud angrer seg ikke i den forstand at han innser at han har gjort en feil, han blir heller ikke overtalt av Moses til å forandre mening, men konsekvensene endres fordi Moses går i forbønn for folket, angrer på vegne av dem og det skjer en form for soning.

Høres dette kjent ut? Gud er fortsatt hellig, synd er fortsatt synd, og det trengs fortsatt soning for å avverge dommen. Gud er fortsatt den samme. Men hvis han fortsatt er den samme, hvorfor oppfører han seg ikke lenger på denne måten?

Fordi Jesus har i den nye pakt gjort soning for oss en gang for alle med et evig offer. Uten Jesus kunne det samme ha skjedd igjen. Men Jesus går konstant “i forbønn” for oss (Heb 7,25). Det som Moses gjør her i 2. Mosebok 32, gjør Jesus hele tiden. Han avverger “hele tiden” dommen over synd. Han dukker alltid opp i rett tid som vår talsmann. Vi er skjermet fra Guds dom over synd fordi vi har satt vår lit til Jesus, og fordi han har gjort soningen som er nødvendig.

“Om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.” (1. Joh 2,1-2)

Hva betyr 2. Mos 32 for oss i dag? Evangeliet er faktisk at dette ikke gjelder oss i dag. Gud har ikke forandret seg, men forandringen er at Jesus har kommet. Guds dom over synd kommer enten ved historiens slutt eller på korset.

 

 

Fotnoter:
[1] Det samme hebraiske ordet brukes også i 1. Sam 15,11 og 35 om at “Herren angret at han hadde gjort Saul til konge”. Hvordan kan Gud angre hvis han ikke angrer som et menneske? Det ligger tydeligvis nyanser i dette ordet, og derfor har NIV “grieved” i disse versene, og i Dom 2,18 oversettes samme ord med “fikk medlidenhet” i NO11. Altså trenger ikke 1. Sam 15,11 og 35 bety at Gud angret i den forstand at han innså at han hadde gjort en feil. Det er mer sannsynlig en beskrivelse av Guds emosjonelle reaksjon.

[2] Den hebraiske teksten er uklar og sier bare “og Herren slo folket”. BGO97 har “så slo Herren folket med plager”, og flere engelske oversettelser forstår også denne straffen som en plage.

4. Mosebok på 6 minutter

numbers-600x600-free-bible-icon4. Mosebok handler om Israel i ørkenen på vei til det lovede land. Dette utvikler seg til å ta ca. 40 år pga opprør og vantro, og det er en ny generasjon på slutten av boka som gjøres klar til å innta landet.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

3. Mosebok på 8 minutter

leviticus-600x600-free-bible-iconSå snart Gud har tatt bolig i telthelligdommen i 2 Mosebok, forteller han hvordan de kan nærme seg ham i hans hellighet når de er syndige mennesker. Det er det 3. Mosebok handler om.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

2. Mosebok på 6 minutter

exodus-600x600-free-bible-iconHistorien fortsetter fra 1. Mosebok med et hopp fram til 1400-tallet, men er vi sporet litt av? De har blitt et stort folk, men hva med løftene om land og velsignelse til hele verden nå når de er slaver i Egypt?

2. Mosebok handler om hvordan Israel blir kjent med Gud, og hvordan de ledes mot del 2 av løftet til Abraham: Et eget land.

Kap 1-18 handler om utfrielsen fra Egypt og at Gud oppretter en relasjon med dem. Kap 19 er sentrum hvor Gud åpenbarer seg på Sinai. I kap 20-40 får de loven, inngår pakten og bygger møteteltet for å gjøre en varig relasjon med Gud mulig.

Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.

7 min om fortellingene i GT

 

cloud of words related to story, legend and myth on an old slate blackboard with scratches and white chalk smudges

Denne podcastepisoden går raskt gjennom noen karakteristiske trekk for GTs fortellinger:

1. De er korte og med få detaljer
2. De presenteres som sanne historier
3. Repetisjoner brukes for viktig stoff
4. De er ærligere enn annen litteratur fra samme tid og sted
5. Det gis få «moralske» kommentarer og leseren må derfor bedømme handlingene selv.

Av Lars Olav Gjøra. Fra Lederskolen i Salem menighet Trondheim.

Hvorfor lese GT? (4 min)

Old-Testament-5En liten pep-talk om hvorfor vi bør lese GT.

1. GT og NT henger sammen: NT er oppfyllelsen av løftene i GT.
2. NT henviser masse til GT
3. Det var Bibelen til Jesus og de første kristne, og de kalte det “Guds ord”.
4. Vi får en rikere forståelse av hvem Gud er, hvorfor han ønsket å få skrevet ned akkurat dette, og vi forstår mer av NT.

Presentasjon på nettsiden, jingle av Starbreather Production.

Forkynneren: Når livet er frustrerende (del 1)

Forkynneren er en annerledes bok, en “reality-check” som de fleste kan kjenne seg igjen i. Den kan virke pessimistisk, men kan overraskende nok oppmuntre oss til å leve rett uansett hvordan livet behandler oss og til å bygge livene våre på det som har evig verdi.

Se tilhørende presentasjon ‘Forkynneren‘. Fra YWAM Oslo Bibelkveld.

Troverdige tilfeldigheter

(Fra kommende Credo 02/2015)

Mange av oss har lest de fire evangeliene mange ganger og kjenner derfor historien godt. Det ironiske er at vi da kan gå glipp av små detaljer som underbygger historiens troverdighet. Av og til kjenner vi nok til disse detaljene, men vi har kanskje ikke tenkt på hvilket evangelium som har med hvilke detaljer. En som har tenkt på dette er Tim McGrew, professor i filosofi ved Western Michigan University i USA. Her er noen av hans eksempler på slike tilfeldigheter.

 

Lukas 9,28-36

Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem […] Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»  Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett. 

Etter å ha opplevd noe så uvanlig, ville ikke den naturlige reaksjonen være å fortelle det til noen? Hvorfor gjorde de ikke det?

Lukas forklarer ikke hvorfor, men det gjør Markus i sin beskrivelse av den samme episoden. Han har nemlig med den detaljen at “på veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.” (Mark 9,9) Og interessant nok sier ikke Markus at disiplene adlød Jesus, men dette leser vi i stedet i Lukas.

Matteus 26,65-68

Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere jo hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til å dø.» Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Noen slo ham i ansiktet og sa: «Nå kan du være profet for oss, Messias. Hvem var det som slo deg?» 

Hvorfor skulle det være vanskelig for Jesus å si hvem som slo ham? Hva har dette å gjøre med å være profet? For å forstå hvordan dette henger sammen må vi gå til Lukas. Han gir oss den lille opplysningen at “de dekket til ansiktet hans» (Luk 22,64), og da blir det jo straks mye vanskeligere å vite hvem som slår en. Vi vet ikke sikkert hvorfor Matteus utelater dette, men kanskje var det fordi denne historien var så godt kjent.

Lukas 23,1-4

Hele forsamlingen brøt nå opp og førte ham til Pilatus. Der begynte de å anklage ham. De sa: «Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt på avveier: Han vil hindre at vi betaler skatt til keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, altså konge.» Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus. Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»  

Å utgi seg for å være en konge ville bli oppfattet som en trussel mot keiseren og romersk styre. Pilatus ser ut til å tolke det slik når han spør Jesus om han er jødenes konge. Men hvordan kan han ta så lett på dette når Jesus ser ut til å innrømme at han faktisk er en konge? Dette burde da Pilatus i høyeste grad bry seg om. Han ville jo ikke ha noe opprør i sitt område.

Joh 18,29-38 fyller inn hullene ved å gi flere opplysninger om hva samtalen mellom Jesus og Pilatus dreide seg om.

Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?» De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.» […] Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»

Når Pilatus undersøker nærmere, virker ikke dette som noen trussel mot romersk styre likevel. I dette eksemplet faller det også noen biter på plass andre veien. Johannes har nemlig ikke med anklagen om å være konge, bare at han er en forbryter. Hvorfor skulle da Pilatus spørre om Jesus var konge?

Johannes 6,2-6

I opptakten til at Jesus metter fem tusen i Johannesevangeliet leser vi: Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?» Det som er interessant er hvorfor Jesus stiller dette spørsmålet til akkurat Filip? Fordi han tilfeldigvis var den som stod nærmest?

Hvis vi går til Lukas, så nevnes ikke Filip. Derimot forteller Lukas at de befinner seg i nærheten av Betsaida (Luk 10,9). Muligens vil en observant leser huske at da Filip ble introdusert i Johannesevangeliet, ble det nevnt at han var fra nettopp Betsaida (Joh 1,44). Dette nevnes også igjen senere i Johannes (Joh 12,21), men her i kapittel 6 nevnes det ikke, selv om det ville vært relevant. I dette siste eksemplet må vi altså gå til tre tekster for å se hele bildet.

Mange mener at evangeliene er oppdiktede historier, men slike eksempler, og det finnes mange flere, peker i retning av at historiene er sanne. Om historiene var fabrikert, ville forfatterne trolig ha vært påpasselige med å forklare alle detaljer for å virke overbevisende. Dette er ikke like viktig hvis de bare rapporterer det som faktisk skjedde.

“Det er lett å finne på en løgn, men du kan ikke få andre med på løgnen din,” sier McGrew. En konspirasjonsteori mellom de fire evangelistene virker mindre sannsynlig enn at det som rapporteres rett og slett er sannheten, men at de fire forfatterne ikke alltid vektlegger det samme. Da er det bare en fordel at vi har fire evangelier som på denne måten kan utfylle og bekrefte hverandre.