I kapittel 2 henvender Paulus seg til jødene, som tross alt ville tro bedre om seg selv enn alle «hedningene» som har fått gjennomgå i kapittel 1. Men Paulus refser jødene også og sier at de ikke kan stole på at det å være jøde og ha Moseloven gjør dem noe bedre enn andre. I kapittel 3 oppsummerer han at alle mennesker er syndere – uavhengig av om man er jøde eller hedning.
Hvordan kan Paulus påstå at alle kan vite at Gud finnes og at ingen dermed er uten unnskyldning? I dette avsnittet beskriver Paulus et slags «kontinuerlig syndefall», at alle mennesker velger å tilbe enten Gud eller noe annet, og at man dermed «holder sannheten nede i urett».
Romerbrevet er det viktigste og mest betydningsfulle brevet Paulus skrev, hvor han forklarer det grunnleggende i den kristne tro. Likevel er det skrevet inn i en situasjon som menigheten i Roma stod oppe i og må tolkes i lys av dette. I første del setter vi oss inn i den historiske bakgrunnen, og vi ser på introduksjonen i 1:1-7 og vers 16-17 for å få et overblikk over hva brevet kommer til å handle om.
I det siste kapittelet sier Paulus noe om viktigheten av å arbeide. Kanskje hadde feil oppfatning av Jesu gjenkomst gjort noe med arbeidsmoralen deres?
2. Tessaloniker kapittel 2 er en skikkelig nøtt. Hvem er (eller var) Den lovløse? Hva slags frafall er det snakk om før han kommer, og hvem er det som holder ham igjen (og som også kan omtales i intetkjønn)? Er det fortsatt framtid, eller kan hendelser i det første århundre hjelpe oss? I denne episoden loves det ingen bombastiske svar, men du får i alle fall noen forslag.
Det er nok best å følge presentasjonen på nettsiden samtidig, eller se YouTube-versjonen: https://youtu.be/dsIgBO538j8
2. Tessaloniker er skrevet kort tid etter 1. Tessaloniker og fortsetter temaet om Jesu gjenkomst og hvordan vi skal leve fram til det skjer. I dette brevet fungerer hele kapittel 1 som brevets «åpning».
I kapittel 5 fokuserer Paulus på tidspunktet for Jesu gjenkomst, og sier at det ikke er noe vits å skrive om det. Her henter han mye fra talen til Jesus slik vi finner den i Matt 24 og sier at poenget er å alltidvære klare, slik at det uansett ikke blir noen overraskelse når han kommer. Vi ser også litt på hva han sier om utvelgelse og kall i dette brevet. Til slutt kikker vi på avslutningen av brevet hvor han kommer med flere korte bud for hvordan leve inntil Jesu gjenkomst.
Paulus har nå kommet til «poenget» med brevet og begynner å snakke om på hvilken måte de er kalt til å leve fram til Jesus kommer tilbake: I hellighet og søskenkjærlighet. Så forklarer han at de ikke trenger å bekymre seg over de som allerede har dødd, for de skal ikke gå glipp av noe når Jesus kommer. Her finner vi også hovedverset for læren om opprykkelsen, men dette ser ut til å passe dårlig med hva teksten faktisk sier.
Paulus fortsetter å oppmuntre dem med hvordan de holder ut i forfølgelsene. I den forbindelse sier noe som har blitt tolket antisemittisk og som har hatt altfor stor innflytelse på kirkens syn på jøder. Så hva mente egentlig Paulus i 2:14-16?
Paulus skriver dette brevet til en ung menighet som han ikke rakk å gi hele den grunnleggende opplæringen til før han ble jaget ut av byen. Hele kapittel 1 er brevets litterære «åpning», hvor Paulus gir oss smakebiter av hva brevet kommer til å dreie seg om.
Del 2 av Lukas, «Reisefortellingen», avrundes i denne episoden med en rask gjennomgang av lignelsen om det store gjestebudet (14:16-24) og hvordan Sakkeus blir et eksempel på hvem Jesus kom for å frelse (19:1-10). Del 3 av evangeliet handler om den siste uka i Jerusalem, hvor Jesus bl.a. forteller lignelsen om vinbøndene og arvingen (20:9-19), forutsier tempelets ødeleggelse (kap 21) og sender apostlene ut for å forkynne omvendelse og tilgivelse for alle folkeslag (24:44-49).
Hva har Lukasevangeliet å si for våre liv?
Guds hjerte for de utstøtte, svake, fattige og lave er tydelig både i GT og hos Jesus. Ser vi etter de som andre overser? Hvem er de utstøtte og lave i vårt samfunn?
Vi hedninger er ikke Guds andrevalg. Guds plan og hans evige hensikt, målet med hele universet, er evangeliet til alle. Så vi vet hva Gud vil. Hvordan kan vi bli med på dette?
Hva er rikdommens farer for disipler av Jesus i Norge i dag?
Jesus fortalte lignelser som en sentral del av sin forkynnelse, og i denne episoden får du noen tips til å forstå dem. Vi ser på lignelsen om fikentreet som ikke bare frukt (Luk 13:6-9) som et eksempel.
En kombinasjon av gamle (2018) og nye skinnsekker i disse episodene om Lukasevangeliet. Del 1 er en forkortet versjon av forrige del 1, men fra del 2 blir det en blanding av gammelt og nytt.
En intro om Salmenes bok. Første halvdel er inspirert av Tim Kellers «The Songs of Jesus» (anbefales!). Siste halvdel tar for seg noen av virkemidlene som brukes i hebraisk poesi. Til slutt kommer noen eksempler på hvor vi finner Jesus i Salmene.
Paulus samler trådene og kommer med noen praktiske råd før han avslutter brevet. Hva kan vi gjøre med disse rådene? Hva slags dører har Gud åpnet for evangeliet? Hvordan går vi fram med visdom blant folk utenfor menigheten? Hvordan bruker vi tiden godt?
Kolosserbrevet episode 5 tar for seg hele kapittel 3, hvor Paulus forklarer hvordan «det nye mennesket» ser ut. Det er spesielt interessant å se hvordan dette kan kokes ned til kun to ting å fokusere på, som igjen vil ha betydning for vårt liv med Gud.
Dette avsnittet er kjernen i brevet hvor Paulus går løs på de konkrete problemene i menigheten. Han fortsetter Jesusfokuset og advarer dem mot å bli lurt med på noe fancy visdomslære som ikke kommer fra Kristus.
I episode 3 ser vi på hva Paulus sier om tjenesten sin og hvordan han gleder seg over lidelsene sine, og hvorfor han forklarer evangeliet som et «mysterium». Og hva betyr det at all visdommens og kunnskapens skatter er skjult i Jesus?
Videoundervisningen av Kolosserbrevet fortsetter med et viktig avsnitt om Jesu natur og posisjon i universet og hvordan dette henger sammen med frelsen.
Videoversjonen finner du på Youtube. Presentasjonen finner du på nettsiden.
Er jeg åndelig nok? Kolosserne tenkte at mystikk, ritualer eller askese kunne hjelpe dem med dette, men Paulus svarer i dette brevet med å peke på Jesus som det eneste de trenger å bry seg om. Jesus er kilden til all åndelig vekst, og i ham finnes all sann kunnskap og visdom.
I del 1 er fokus på takkebønnen i 1:3-14 og hvordan Paulus åpner dette brevet. Her introduserer han temaer som kommer utover i brevet, og han understreker allerede i starten at de har alt de trenger i Jesus og evangeliet.
En tale fra en serie gjennom Jakobs brev. Jakob skriver om hva det vil si å ha integritet som kristen, at det vi tror henger sammen med det vi gjør. Brevet er fullt av utfordringer, og hovedstøtet kommer i kap 4 hvor han sier at «vennskap med verden er fiendskap med Gud». Hvordan kan vi unngå en «todelthet» overfor Gud og verden?
Del 2 ser på 3) spørsmålet om vi har de riktige bøkene i Bibelen, og på 4) hvordan Bibelen som profetisk bok kan være et argument for dens troverdighet.
Ny versjon av to episoder som tar for seg noen aspekter med Bibelen og om den er til å stole på. Del 1 svarer på 1) om Bibelen er historisk troverdig ved å se på arkeologi og historieskriving, og 2) om innholdet har blitt endret over tid ved å se på manuskriptene vi har i dag.
En tale om tro ut fra Ef 2:1-10 som blir en god gammeldags utlegging av evangeliet. Når tror vi nok? Må vi nå opp til et visst nivå av tro? Hva mener vi når vi sier at vi tror?
Bibelen er en lang bok og ikke alltid lett å forstå, og derfor blir vi kanskje ikke alltid motivert til å lese den. Gjennom to episoder får du et helhetlig bilde av Bibelen og et overblikk over Guds frelsesplan fra 1. Mosebok til Johannes’ åpenbaring, og hvordan alt i både GT og NT egentlig handler om Jesus og at budskapet om ham skal ut til hele verden.
Hovedsliden for NT finner du på: https://bibelnerden.no/onewebmedia/Bibelens_store_fortelling_NT.pdf
Det er nok lettere å henge med hvis du ser episoden som video. Den finner du på YouTube.
Bibelen er en lang bok og ikke alltid lett å forstå, og derfor blir vi kanskje ikke alltid motivert til å lese den. Gjennom to episoder får du et helhetlig bilde av Bibelen og et overblikk over Guds frelsesplan fra 1. Mosebok til Johannes’ åpenbaring, og hvordan alt i både GT og NT egentlig handler om Jesus og at budskapet om ham skal ut til hele verden.
Hovedsliden finner du på: https://bibelnerden.no/onewebmedia/Bibelens_store_fortelling_GT.pdf
Det er nok lettere å henge med hvis du ser episoden som video. Den finner du på YouTube.
Siste episode tar for seg resten av kapittel 10, hvor vi ser på det andre avsnittet om frafall (10:26-31) og hvordan 10:35 har blitt misforstått til å handle om å være generelt frimodig. Kap 11 handler om tro, og vi ser spesielt på 11:1-3, men også kapitlet som helhet og hvordan det fungerer i argumentasjonen til forfatteren. Så går vi raskt gjennom kap 12-13 og oppsummerer brevet med 5 viktige sannheter: 1) Ta troen din seriøst! 2) Gud taler fortsatt gjennom GT, 3) Ikke bli for opptatt av jødedommen, 4) Kast ikke bort frimodigheten, og 5) Jesus er Guds siste ord.
I denne episoden hjelper Hebreerbrevet oss til å forstå lange linjer og sammenhenger mellom GT og NT. Hvem var egentlig den mystiske figuren Melkisedek, og hvilken rolle spiller han i argumentet i dette brevet? Hvordan pekte Den store forsoningsdagen i 3. Mos 16 fram på Jesus? Hva betyr det at Moseloven bare var en skygge av det gode som skulle komme?
Kap 2 ser mer på hvorfor Jesus er større enn englene, kap 3 hvorfor han er større enn Moses og kap 4 hvorfor han er større enn det lovede land. Vi kikker nærmere på hvordan Gud taler gjennom sitt ord og hva vi kan gjøre med det i dag. Til slutt tar vi opp de vanskelige versene i 6:4-8.
Dette er en ny og forbedret gjennomgang av Hebreerbrevet. I alle fall en mye finere PDF.
Hebreerbrevet er anonymt, men ble tidlig knyttet til Paulus selv om dette ikke trenger å bety at var Paulus selv som skrev det. Forfatteren var trolig i samme krets som Paulus siden han kjenner Timoteus (13;23) og brevet ble derfor ansett som «apostolisk». Det ser ut til å være skrevet til jødekristne i Roma som ble forfulgt av Nero i 64-68 e.Kr. Kanskje vurderte de å gå tilbake til jødedommen for å unngå forfølgelse.
Forfatteren siterer ofte GT og har stor innsikt i forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. Han gjør bruk av mange «typologier» (personer, hendelser e.l. i GT som peker fram mot og får sin oppfyllelse i Jesus) for å vise hvordan Jesus overgår alt i den gamle pakt. Hovedpoenget er at den nye pakt er bedre enn den gamle på alle måter (8:6), og at loven bare inneholdt en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene (10:1). Kanskje den viktigste teksten for forfatteren er Salme 110, som han henviser til flere ganger.
Siden alt pekte fram på Jesus som overgår den gamle pakt på alle områder, er det ingen bagatell å foreta et «strategisk» frafall for å unngå forfølgelse for en periode, eller bevisst velge bort Jesus av andre grunner. Derfor finner vi mange oppfordringer til å ta troen seriøst og ikke bli sløve, og også et par ekstra kraftige avsnitt hvor han beskriver alvoret i et frafall (6:4-6, 10:26-31).
Mot slutten av brevet oppmuntrer han dem med mange personer i GT som hadde tro og stolte på Gud selv om de ikke så løftet om «Guds evige by» bli oppfylt (kap 11). Han oppmuntrer dem også til å ha blikket festet på Jesus som har gått foran dem (12:1-3), og til å se på vanskelighetene som Guds disiplin til deres eget beste (12:10).
En tale basert på 2 Tim 3:14-17 som blir et lite crash course i Bibelen: Hva mener Paulus med «Skriften» her? Hvordan ble NT til «Skriften»? Hva betyr «innblåst av Gud»? Hvordan virker Gud gjennom Bibelen? Og ikke minst: Hva er hensikten med Bibelen?
Denne talen følger delvis presentasjonen «Hvorfor klarer vi oss ikke uten Bibelen?» under 2 Tim på nettsida.
Flere spørsmål om kap 2-3: Ligger det et budskap i at mennesket ble skapt av støv og Guds pust, og kvinnen av et ribbein? Hvorfor var det ille å spise av Kunnskapens tre? Var slangen Satan? Hvorfor var den i hagen i det hele tatt? Hva var synden?
Vi ser også på ulike tolkninger av vanskelige spørsmål: Hvorfor levde menneskene så lenge før flommen? Hvem var «gudesønnene» i kap 6? Var flommen global eller lokal? Hva med andre flomfortellinger utenfor Bibelen?
Til slutt snakker vi om alle de tingene vi kan få ut av disse første kapitlene av Bibelen. Presentasjonen finner du på nettsiden.
Hva slags sjanger er egentlig kapittel 1-11? Hvordan skal vi tolke skapelsesberetningen? Hva betyr det at mennesket er skapt i Guds bilde? Er alle mennesker i slekt med Adam? Levde det andre mennesker utenfor Edens hage?
Det blir mange spørsmål og kanskje ikke like mange svar når vi kikker nærmere på disse kapitlene.
Presentasjonen finner du på nettsiden, og videoen på YouTube.
Dette seminaret fra Veritaskonferansen 2019 gir praktiske råd om hvordan vi bør nærme oss vanskelige tekster i Bibelen, illustrert med to klassiske eksempler: Markus 2:26 hevder at Abjatar var øversteprest, mens 1. Sam 21 hevder at det var Ahimelek. Og: Er Galaterbrevet i konflikt med Apostlenes gjerninger når det gjelder Paulus sine besøk til Jerusalem?
Finnes både som podcast, pdf og i kombinasjon på YouTube. Linker finner du på http://bibelnerden.no/nt/ntgenerelt.html
Del 2 begynner med å se på Paulus sin «kollekttale» i kap 8-9 og hvordan han argumenterer for en givertjeneste. Deretter vender han tilbake til hovedtemaet og kommer til det kjente verset 12:9, hvor Herren sier til ham: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»
2. Korinterbrev er kanskje det mest personlige brevet til Paulus, hvor han må forsvare tjenesten sin overfor korinterne. Siden 1. Kor har korinterne fått besøk av noen filosofer som rakker ned på Paulus. Han svarer med at Guds kraft blir fullkommen gjennom menneskelig svakhet, og derfor innrømmer han mer enn gjerne sine svakheter.
Dette brevet tar for seg hva som er sann åndelighet for en leder. En “vellykket” leder er ikke en som har suksess i verdens øyne, og som får sin autoritet fra det, men en som holder ut motgang slik at Gud kan gi liv til andre gjennom tjenesten hans. “Vellykkede” ledere later ikke som de er perfekte, men innrømmer sine svakheter. De måles ikke etter dagens oppfatning for hva som gjør noen “åndelig”, men fra Guds perspektiv. De fokuserer heller ikke på sine åndelige opplevelser. De heves ikke over resten av menigheten for å vise at tjenesten deres er en suksess.
I kap 5 forklarer Paulus hvordan evangeliet skal leves ut i ekteskap, familie og arbeidsplass. Vi bruker en del tid på spørsmålet om kvinnenes underordning og prøver å se hva dette betyr for oss. I kap 6 handler det mest om hva det vil si å ta på seg Guds fulle rustning som beskyttelse.
Etter å ha forklart hvordan de troende hedningene har blitt en del av Guds folk sammen med de troende jødene i kapittel 2, begynner han på en bønn for dem i kap 3. Men så avbryter han seg selv med å forklare mer om sin tjeneste som hedningenes apostel og det store mysteriet om at de faktisk har fått del i det samme som jødene. Etter dette kommer han tilbake til bønnen han hadde tenkt å be for dem, hvor han da ber om kraft og styrke for dem i deres situasjon. Med dette ender «teoridelen» og han kommer til den «praktiske» delen i kap 4, hvor han begynner å legge ut hva evangeliet har å si for hvordan vi lever. I dette kapittelet snakker han om at vår respons bør være et liv i enhet, og at nådegavene skal være med og bidra til dette.
Litt mer om utvelgelse før en kikk på Paulus sin bønn i 1:15-23 hvor han bl.a. ber om innsikt i håpet vi er kalt til. Deretter ser vi på de kjente versene om frelse ved nåde i 2:1-10 og til slutt 2:11-22 om at vi hedninger har fått bli en del av Guds folk.
I Efeserbrevet er Paulus innom mange grunnleggende sannheter i den kristne tro, og det er derfor et brev man med fordel kan sette seg inn i. I kapittel 1-3 minner han oss om hva Gud har gjort for oss, og i kapittel 4-6 forklarer han hvordan disse sannhetene bør vise seg i livet.
Del 1 inneholder en intro til brevet og en gjennomgang av 1:1-14. Her ramser Paulus opp alle de åndelige velsignelsene vi har fått i Kristus, og de er ikke få.
I fjerde og siste del av Filipperbrevet finner vi Paulus’ kjente oppfordring til å alltid glede seg i Herren, og “alt makter jeg i ham som gjør meg sterk”. Klarer vi å glede oss i Herren uansett omstendigheter? Og er Jesus nok for oss også når vi har overflod og ikke lider noen nød?
Igjen er det ikke meningen å gi alle svar på dette, men å stimulere til videre tenkning og anvendelse i eget liv.
I dette kapittelet understreker Paulus hvor høyt han setter det å kjenne Jesus. Men hva betyr det egentlig? Hvordan kan vi si at vi «kjenner» Jesus? For Paulus er dette selve målet i livet, fordi han er så grepet av Jesus. Er vi grepet av Jesus eller av himmelen?
Du får nok ikke svar på alle disse spørsmålene i denne episoden, men forhåpentligvis kan det føre til noen flere tanker rundt dette og kanskje dine egne svar.
Denne episoden går gjennom kap 2 hvor Paulus setter frem Jesus som det største eksempelet på ydmykhet. Vi som følger Jesus kalles til å følge ham i ydmykhet og lidelse også. Hvordan kan det se ut for oss? Er vi f.eks. villige til å gi opp status og et godt rykte og i stedet bli latterliggjort og miste innflytelse?
Denne episoden inneholder historisk bakgrunn for brevet og en gjennomgang av kapittel 1. Til slutt ender vi opp med å snakke om når ulikhetene våre, f.eks. politikk og personlighet, eller hvordan vi oppfører oss mot hverandre, noen ganger kan bli viktigere enn Jesus.
Burde det vært andre bøker i Det nye testamentet enn det vi har i dag? Er valget av bøkene kun et resultat av maktpolitikk? Hva var kriteriene for utvalget av skrifter i NT, det vi kaller “kanon-prosessen”, og hva har dette å si for troverdigheten til skriftene i dag?
Dette er typiske spørsmål om NT, og denne episoden svarer på dette ut fra følgende punkter:
Hvorfor ble Det nye testamente til i det hele tatt?
Var apostlene bevisste på sin egen autoritet?
Hva sier Det nye testamente selv om nytestamentlige skrifter?
Hva vet vi historisk om forfatterskapet av evangeliene? Er evangeliene egentlig anonyme skrifter, som noen hevder? Hvem er de mest sannsynlige forfatterne, og hva har dette å si for evangelienes troverdighet?
Hvorfor lider vi som kristne? Peter gir oss 4 grunner i dette brevet. Han oppmuntrer oss også til å ha et evighetsperspektiv på livet og til alltid å leve misjonale liv uansett hvor mye motgang vi møter fra omgivelsene våre. En gudfryktig livsstil har nemlig en misjonerende effekt. 1. Peter er både inspirerende og relevant for oss i vår kultur i dag.
Denne episoden går gjennom bokas to kapitler og de fire korte budskapene.
1. Avlingene er dårlige fordi folket har bygget sine egne hus men ikke Guds tempel.
2. En oppmuntring til de som husket Salomos tempel og som ble skuffet over det nye tempelet. «Dette nye huset skal bli herligere enn det første.»
3. Avlingene vil bli gode siden de nå har fortsatt byggingen.
4. Nasjoner skal gå under, Messias kommer.
Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com.
Haggai kom med sine fire korte budskap i 520 f.Kr., etter at folket hadde vendt tilbake fra eksilet i Babylon for å bygge opp igjen templet. Han oppmuntrer dem til å fullføre dette arbeidet til tross for motløshet og motstand, fordi det templet peker fram mot sprenger alle forventninger.
Del 1 er et kvarters innledning med historisk bakgrunn og situasjon.
Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com.
Del 2 presenterer den 5. tolkningen, som spesielt John Walton setter frem, nemlig at skapelsesberetningen beskriver byggingen av et «kosmisk tempel» for Gud, og hvor skapelse ikke betyr at noe blir til, men at det får sin funksjon.
Presentasjonen finner du fortsatt her: http://bibelnerden.no/onewebmedia/5_tolkninger_av_1_Mos_1.pdf
1. Mosebok 1 er en grunn til at mange tror at Bibelen er fullstendig irrelevant. Er det mulig å fortsatt tro på skapelsesberetningen i lys av alle vitenskapelige oppdagelser? Hovedproblemet med 1. Mos 1 er at vi ikke er sikre på hva slags sjanger denne teksten er og dermed hvordan den skal tolkes. Den er poetisk, men ikke poesi som ellers i Bibelen. Den har typiske trekk av en fortelling, men har for eksempel gjentatte uttrykk og en struktur som er uvanlig for fortellingene i Bibelen. Mange mener at skapelsesberetningen ligger nærmest ‘teologi’ – framfor myte, vitenskap eller historie – selv om det heller ikke er teologi slik vi vanligvis forstår det.
I denne episoden får du ikke nødvendigvis noen fasit, men innblikk i 5 ulike tolkninger av dette kapitlet:
Dagene er seks 24-timers døgn i en bokstavelig uke
Dagene er lange perioder
Dagene er 24-timers døgn men med lange perioder mellom hver dag
Markusevangeliet er kanskje det eldste evangeliet, og det er kortere og litt «røffere i kantene» enn de andre. Det er et kall til et disippelskap som krever alt. Markus presenterer Jesus som «Herrens lidende tjener» i Jes 53, og disipler kalles derfor til å etterfølge Jesus i lidelse også. Men først må vi forstå hvem han er og «hva slags Messias» han var.
Del 1 inneholder en introduksjon og en gjennomgang av kap 1-5.
Matteus skriver til et jødisk publikum og henviser gang på gang til profetene for å vise at Jesus var jødenes konge (Messias). Han fremstiller også Jesus som «den nye Moses» og strukturerer evangeliet sitt etter fem store taler av Jesus som en parallell til de fem mosebøkene.
Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.
Denne episoden inneholder følgende spørsmål og forsøk på svar:
Hvorfor ble Jesus sendt til jorden akkurat på dette tidspunktet i historien? Hvorfor kunne det ikke skjedd tidligere? Var det kun en respons på at folket hadde kommet bort fra Gud eller var det andre viktige faktorer for at Jesus kom til jorden på akkurat dette tidspunktet.
Hva menes egentlig med Matt 26:11? «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Hvem er egentlig disse hellige som ble reist opp fra de døde i Matt 27:51-53?
I 1. Mosebok kapittel 1 står det først om at Gud skapte lyset. Men det var ikke før den fjerde dagen han skapte lys på himmelhvelvingen. Hva er egentlig forskjellen på disse lysene? (Sjekk (den framtidige) episoden «5 tolkninger av 1. Mos 1»)
Ordspråkene 14,12 sier: «En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden.» Hvordan kan vi vite om vi er på rett vei her i livet?
Bibelvers tas ofte ut av kontekst. Hva tenker du er greit og ikke greit i forbindelse med dette?
Hva tenker du om arvesynd? Det er noen vers i bibelen om at Gud skal lønne og straffe folk i mange slektsledd f. eks. Er det ikke urettferdig om en må stå til ansvar for sine forgjengeres synder? Da vil en jo heller ikke ha noen teoretisk mulighet for å leve et syndfritt liv. ( Sjekk ut Romerne del 2 for mer om arvesynd).
Finnes det bibelske argumenter som kan brukes til å argumentere FOR homofilt samliv? I så fall hvilke, og hvor sterke er de? Kan vi vite hva konteksten er bak utsagnet «menn som ligger med menn»? Det blir ofte nevnt i en remse av andre ting, men sjelden (aldri?) tatt opp som et eget tema. (Sjekk ut 1. Kor 5-7 (del 1) og Bibelens samlivsetikk for mer)
Ef 5:23-25. Hva vil det konkret si å underordne seg mannen? Selv om mannen skal elske kvinnen, hvorfor og hvordan skal kvinnen underordne seg? (Sjekk Ef 5:15 – 6:4, Titus (del 2) og 1 Kor 11 for mer)
Hvis Gud har satt noen moralske standarder, eks ikke drepe, hvordan kan han selv bryte disse standardene når han er definisjonen på kjærlighet?
Når vi ber om helbredelse eller annet er vi ofte veldig forsiktige, med formuleringer som «Gud hvis du vil» eller lignende. Mens andre er mer selvsikre, men det er slett ikke alltid det gir noe resultat likevel. I Bibelen virker det som om disiplene visste at folk skulle bli helbredet før de ble det. Kan vi også bli så trygge i bønn at vi «vet» hva som kommer til å hende?
Hvordan skal vi forholde oss til loven? Eks ikke spise skalldyr, tøy av flere tekstiler osv. Hvorfor ga Gud oss disse i utgangspunktet? Og det virker som vi bryr oss om disse nå i dag, i forhold til 10 bud for eks. (Sjekk episodene om 3. Mosebok for mer)
I del 2 går vi mer inn på hvordan Paulus knytter sammen teologi og formaninger, og hvordan han hele veien tenker at evangeliet er drivkraften til de gode gjerningene og livsstilen som forventes av kristne. Gode gjerninger er også ment å gjøre evangeliet mer attraktivt, og dermed fungere som evangelisering. Og det er interessant å lure på om dersom vi sliter med å leve rett, så er det kanskje ikke bud og regler vi trenger, men en dypere forståelse av evangeliet og hva Jesus har reddet oss fra.
Vi er også inne på om kvinnene må være hjemmeværende ut fra Tit 2:4-5 :)
PS. Når det etter ca 6 minutter kommer «kritikk» av alle norske bibeloversettelser i 2:10, er det på grunnlag av den greske teksten. Dette kom ikke tydelig nok frem.
Videoen av Peter Mead kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=1lVxHyVnYBQ
Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.
Titus er et kort brev som det ikke henvises til så ofte, men her er det (selvfølgelig) mye bra å oppdage. I denne første delen ser vi på den historiske bakgrunnen og på strukturen for brevet (som faktisk har en teologisk funksjon). Deretter snakker vi om kravene som Paulus setter til eldste i en menighet (1:6-9), og om hvor tidløs denne listen er. (Er det f.eks. bare gifte menn med troende barn som kan være eldste?) Dette fører oss til slutt til noen store spørsmål om hvordan vi bruker Bibelen generelt.
Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.
En introduksjon til induktiv metode ved bruk av Filemon som eksempel. Paulus’ korteste brev, men et retorisk mesterverk om kristne prinsipper i praksis.
Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.
I siste del av Apg blir det mange forsvarstaler av Paulus (som det tydeligvis går an å være geek og le en del av…), før han endelig kommer seg til Roma og verdens sentrum på den tiden. Til slutt ser vi på hva vi kan trekke ut av dette fascinerende historieverket.
Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.
Del 5 er innom Paulus’ 1. misjonsreise og apostelmøtet i Jerusalem. På samme måte som Lukas presenterte paralleller mellom Jesus og Peter i del 4, gjør han det samme i overgangen fra Peter til Paulus – som jo nå skjer på dette punktet i boka.
Del 4 går raskt gjennom kap 5-11 og er innom historien om Ananias og Saffira, Paulus’ omvendelse og Peters avgjørende opplevelse hos Kornelius. Vi ser også på hvordan historien om Tabita på en finurlig måte viser at Peter (og apostlene) fortsetter Jesu gjerning.
Del 3 tar for seg 6 hendelser hvor mennesker blir «fylt av Ånden» i Apg. Hva betyr dette i Lukas sin fremstilling, og hva betyr det for karismatikk og misjon i dag?
Apostlenes gjerninger er del 2 av Lukasevangeliet og er samtidig et historieverk som gir oss innblikk i den tidligste kirkehistorie og misjonen i de første tiårene etter Jesus. Lukas viser hvordan evangeliet ble spredt over hele Romerriket helt til hovedstaden Roma.
Denne første delen er en innledning med overblikk over hele boka.
Krigene i GT er nok noe av det vanskeligste i Bibelen å forstå, men disse tekstene gir oss også noen hint som kan hjelpe oss på vei: Det var alltid en dom som skjedde, det kan ikke kalles folkemord, og språket inneholder «overdrivelser» . Disse grunnleggende punktene må vi være klar over for å få dette til å henge sammen med Guds karakter.
Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.
Selv om det er mange likheter mellom våre fire evangelier (og spesielt mellom Matteus, Markus og Lukas), er det også veldig mange ulikheter. Disse kan være problematiske, og for noen har dette hatt betydning for evangelienes troverdighet. Nyere forskning på disse forskjellene viser derimot at man i “oldtidsbiografier” (som er den sjangeren som passer best på evangeliene) brukte mange grep og teknikker som ikke er vanlige i dag – og disse forklarer mange av forskjellene.
Denne episoden er basert på boka ‘Why Are There Differences in the Gospels?’ av Mike Licona, utgitt i 2017.
Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production.
Nahum har ingen «kjente» vers og siteres aldri i NT, men med litt historisk bakgrunn blir den en oppmuntrende liten bok som viser oss mer av Guds karakter.
Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.
1 Mosebok handler om begynnelsen av universet, Israel og frelsen i Jesus. Kap 1-11 handler om Gud og verden og kap 12-50 om Gud og Abrahams familie. 12:1-3 er nøkkelversene som forklarer hvordan Gud planlegger å bruke Abrahams familie til å velsigne hele verden.
Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.
Johannesevangeliet er skrevet senere enn de tre andre evangeliene og er annerledes på mange måter. Johannes strukturerer historien rundt 7 høytider, og han velger ut 7 tegn og 7 «Jeg er»-utsagn for å beskrive hvem Jesus er.
Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.
De historiske bøkene i Det gamle testamente er riktignok historie, men ikke som moderne historieskrivning. I stedet er det «teologisk historie», som noen ganger setter teologi foran kronologi og som kan bruke symbolikk og struktur som et teologisk poeng. Det brukes en egen undersjanger med «overdrivelser» til å beskrive militære seiere, irrelevante detaljer kan utelates, repetisjoner har et poeng og Gud kan bli «menneskeliggjort». De er ærlige og beskriver hendelser slik de skjedde, som regel uten noen moralsk kommentar.
Dette er Paulus sitt siste brev. De fleste i provinsen Asia har vendt seg fra ham og vil ikke assosieres med ham, og han sitter ensom i fengsel igjen. Han vet slutten nærmer seg og gir her stafettpinnen videre til Timoteus.
Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.
Johannes’ åpenbaring er en storslagen avslutning på Bibelens historie, men det er likevel den vanskeligste boka i NT å forstå. Dette er fordi den er i sjangeren «apokalyptikk», som vi ikke er veldig kjent med, og i tillegg må vi kunne GT veldig godt for å forstå bildene som brukes. Den var overraskende nok ment som en oppmuntring til forfulgte kristne, og den samme oppmuntringen gjelder også oss: «Hold ut! Jesus vinner!»
Jobs bok har et viktig budskap som angår oss alle. Hvordan styrer Gud verden? Hvorfor tillater han lidelse? Hvordan skal vi reagere når livet går galt og Gud er stille? Den får oss også til å tenke over om vi lar Gud være større enn vår teologi, og hva som er vår motivasjon for å frykte Gud.
Del 1 handler mest om innledende spørsmål som: Har Job levd? «Satan» eller «Anklageren»? Hva handler egentlig boka om? Hva er strukturen av boka?
Presentasjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.
Denne episoden følger temaene ‘tempel’ og ‘vann’ gjennom GT og fram til oppfyllelsen i NT. Slike lange linjer lærer oss mye om Guds frelsesplan og hva han har tenkt helt fra starten.
Amos var en sauebonde fra Juda som ble kalt til å være profet i Israel på 700-tallet f.Kr. På denne tiden var det velstand og gode tider, noe folket så på som Guds velsignelse og som et tegn på at han var med dem. Men gjennom Amos tordner Gud mot sosial urettferdighet, korrupsjon og tom religion. I denne boka blir det tydelig hvor mye Gud bryr seg om de fattige og hvordan vi behandler dem.
En gjennomgang av hele Amos finner på du nettsida. Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.
Jesaja levde på siste del av 700-tallet f.Kr. og prøvde å få kongene til å stole på Gud i stedet for å inngå allianser med stormaktene rundt. Budskapet hans strekker seg også helt fram til 500-tallet når han forutsier at de vil komme tilbake fra eksilet, og videre fram til Jesus som Herrens lidende tjener som skal ordne det egentlige problemet: Synden.
Presentasjon på nettsida, jingle fra Starbreather Production, ikon fra overviewbible.com.
1 Mos 1-3 er grunnleggende kapitler for resten av Bibelen. Kan de si oss noe om hvordan Gud mente forholdet mellom mann og kvinne skulle være, og hva som ble endret med syndefallet? Her er noen observasjoner fra disse interessante kapitlene.
Som i 2 Johannes introduseres forfatteren som “den eldste”, men det er også i 3 Johannes nok likheter med de andre skriftene av Johannes til å anta at han skrev dette brevet også. Den historiske bakgrunnen er den samme som for 2 Johannes, men dette brevet er skrevet til Gajus for å oppmuntre ham til å fortsette å ønske de kristne omreisende evangelistene velkommen, selv om Diotrefes motarbeider Gajus og resten av menigheten.
Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.
Forfatteren sier ikke hvem han er, men både kirkefedre og skrivestil peker i retning av apostelen Johannes. Bakgrunnen for brevet ser ut til å være en menighetssplittelse, hvor noen som har gått ut av menigheten (2,19) nå fornekter at Jesus er Messias (2,22-23), skaper forvirring og fører vill (2,26) og fornekter at Jesus kom som et menneske (4,2-3). De fjernet dermed forsoningen (2,2; 4,10). De hevdet at det var frelse et annet sted enn i Jesu død på korset, og det var alvorlig.
Johannes ønsker med dette brevet å bevare menigheten og få dem til å holde seg til budskapet de hørte i begynnelsen (2,24). Han vil også forsikre dem om at de har evig liv (5,13), og han gir dem tre tester som kan å hjelpe dem til å identifisere ekte troende blant de som vil villede dem. De må ha: 1) rett lære (f.eks. 2,18-25; 4,1-6), 2) rett livsstil (f.eks. 2,3-6; 3,24) og 3) kjærlighet (f. eks. 4,20-21; 5,1-2).
Alle skriftene til Johannes dateres vanligvis til 90-tallet.
Ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.
Forfatteren av Hebreerbrevet ville fått mye heder og ære for dette brevet, om vi hadde visst hvem han var. Her trekkes det viktige linjer fra GT til NT for å vise hvordan Jesus er større enn den gamle pakt på alle måter. Dette kan han ha gjort for å forhindre at leserne gikk tilbake til jødedommen for å unngå forfølgelse.
Skriftlig versjon på nettsida, ikon fra overviewbible.com, jingle fra Starbreather Production.