SAKARJA

SAKARJA

Fortsett å bygge så skal Messias komme!

Tidsperiode: 520-518 f.Kr. + to udaterte budskap senere 

Nøkkelvers: 6:12-13

Sakarja overlapper så vidt med Haggai. 520 f.Kr. oppgis som året for kap 1-6 og 518 f.Kr. for kap 7-8, mens kap 9-14 ikke er datert (og også veldig vanskelige å forstå). Innholdet har også samme tema som Haggai: Bygg ferdig templet, så vil det føre til at Messias kommer. Men mens Haggai hadde mest fokus på selve byggingen, har Sakarja mer fokus på folkets omvendelse. 

 

Omvendelse er også fokus i Sakarjas første budskap som han åpner boka med i 1:1-6. Det holder ikke bare å vende tilbake fra Babylon, de må også vende tilbake til Gud med hjertene sine. Denne overgivelsen er grunnleggende for budskapet i resten av boka.


Nattvisjonene i kap 1-6 er oppmuntringer om at Gud har kontroll og at de må bygge, og at noe stort skal komme ut av dette. Resultatet - Messias - vil sprenge alle grenser. De 8 visjonene er satt opp som en "chiasme", hvor visjonene i midten er det viktigste: Øverstepresten Josva og guvernøren Serubbabel, de to lederne av folket, får begge løfter om Messias knyttet til seg.

I 6:9-15 blir Josva igjen et tydelig frampek på Jesus, som overraskende nok skal være både konge og prest. I kapittel 7-8, nesten to år senere, blir et spørsmål om faste til en oppfordring til å være annerledes enn forfedrene sine før eksilet så ikke det samme skjer igjen. Gud minner dem igjen på sine planer med dem.


Kapittel 9-11 går for å være noe av det vanskeligste å forstå av profetene. Det tydeligste er noen glimt av Jesus innimellom i form av vers som siteres i NT. Med utgangspunkt i disse kan vi si at kap 9 handler om at Kongen kommer til Jerusalem, og at kap 10-11 dreier seg om at dårlig lederskap førte til at de ble sendt i eksil - men Gud skal styrke dem og samle dem. Nå som tempelet sannsynligvis er ferdigbygd, ser Sakarja lenger fram og oppmuntrer dem til å ønske Kongen velkommen når han kommer.


Kap 12-14 er ikke noe særlig lettere. I kap 12-13 angriper folkeslagene Jerusalem, men Gud beskytter dem. De innser at de har drept Gud selv, men blir renset for sin synd og urenhet. Her også er det noen glimt av Jesus, så kanskje kan vi bare forstå dette som en beskrivelse av Jesu 1. komme. Jesu gjenkomst skjer i kap 14, hvor Guds rike kommer, dommen skjer, og Gud skal være konge over hele jorden (14:9). Boka ender med at alt er blitt hellig.


Siden folket trengte å få noen glimt av målet de arbeidet fram mot, er det mye som handler om Jesus i Sakarja. Hovedtemaet er at selve tempelet peker fram på Messias som skulle oppfylle dets funksjon. Øverstepresten Josva (="Jesus") blir et forbilde på “Spiren” (Josva II) som skal ta bort all skyld på én dag (3:9), og som skal være både prest og konge (6:9-15). Serubbabel peker også fram på Jesus ved å være hans stamfar. Jesus som rir inn i Jerusalem oppfyller 9:9, Judas' 30 sølvpenger oppfyller 11:12-13, og korsfestelsen oppfyller 12:10 og 13:7. "Endetidselva" i 14:8 og løvhyttefesten i 14:16-21 har også sin oppfyllelse i Jesus ( Joh 7:37-38).