1-2 KONGEBOK

1-2 KONGEBOK

"Ikke gjør dette igjen!"

Setting: Kongene fra Salomo til det babylonske eksil (972 - 560 f.Kr.)

Nøkkelvers:  2. Kong 17:18-20

Kongebøkene fortsetter historien fra Samuelsbøkene og spenner over ca. 400 år. De tar for seg alle kongene i Israel etter Saul og David fram til det babylonske eksil. Samuelsbøkene og Kongebøkene beskriver dermed monarkiets historie fra begynnelse og slutt.

 

Vi kan dele opp Kongebøkene i 3 deler:

 

  1. 1. Kong 1-11: Salomo (972-931 f.Kr.) Historien begynner med Davids død og Salomo blir den neste kongen. Han bygger tempelet i Jerusalem.
  2. 1. Kong 12 - 2 Kong 17: Det delte riket - Israel og Juda (931-722 f.Kr.) Etter Salomo blir riket delt i to: Nordriket kalles heretter Israel og sørriket kalles Juda. Forfatteren går kronologisk gjennom alle kongene og veksler mellom nord og sør. Kongene bedømmes ikke etter hva de utrettet politisk eller militært, men etter hvorvidt de fulgte Gud og loven. I nord er alle kongene onde, mens i sør er det omtrent 50/50. Judakongene sammenlignes hele veien med David, og bare noen få kommer i nærheten av ham. I 722 f.Kr. blir nordriket Israel tatt av Assyria og går under.
  3. 2. Kong 18-25. Juda (722-586) Etter 722 f.Kr. er det bare Juda igjen, men etter hvert blir de tatt av babylonerne. Siste avsnitt gir et bittelite håp midt i elendigheten, men det store bildet er at kongeriket har gått under fordi folket ikke fulgte loven og ikke hørte på profetene. Og at Gud gjorde rett i å sende dem i eksil i Assyria og Babylon.

 

Det er ikke bare monarkiet som går under i kongebøkene. Også tempelet bygges og ødelegges, og de mister landet og ender til og med opp igjen der Abraham kom fra i 1. Mosebok. Alt virker som om det blir nullstilt. Folket tolket det nok som om Gud hadde forlatt dem, og at de hadde ødelagt alt sammen. Hva nå med løftet om Messias som skulle være en etterkommer av David?

 

Når Salomo åpner tempelet i kap 8, ber han om at hvis folket ender opp i et annet land, må de omvende seg for å komme hjem igjen. Dette gir et lite håp om at det kan gå bra, i tillegg til siste avsnitt hvor Davidskongen Jojakin blir satt fri fra fengselet.

 

Alle disse kongene som kommer og går er alle "messiaser" (salvet), og historien skaper nesten en slags lengsel etter den store kongen som skal fikse alt - Messias med stor M. Etter kongebøkene er Jesus den neste som kalles "konge" i Bibelen. Han sier at han er større enn tempelet (Matt 12:6) og større enn Salomo (Matt 12:42). Slik blir han oppfyllelsen på historien i Kongebøkene fordi han er det nye tempelet og den etterkommeren av David som alt pekte fram mot.