"Ikke gjør dette igjen!"
Setting: Kongene fra Salomo til det babylonske eksil (972 - 560 f.Kr.)
Nøkkelvers: 2. Kong 17:18-20
Kongebøkene fortsetter historien fra Samuelsbøkene og spenner over ca. 400 år. De tar for seg alle kongene i Israel etter Saul og David fram til det babylonske eksil. Samuelsbøkene og Kongebøkene beskriver dermed monarkiets historie fra begynnelse og slutt.
Vi kan dele opp Kongebøkene i 3 deler:
Det er ikke bare monarkiet som går under i kongebøkene. Også tempelet bygges og ødelegges, og de mister landet og ender til og med opp igjen der Abraham kom fra i 1. Mosebok. Alt virker som om det blir nullstilt. Folket tolket det nok som om Gud hadde forlatt dem, og at de hadde ødelagt alt sammen. Hva nå med løftet om Messias som skulle være en etterkommer av David?
Når Salomo åpner tempelet i kap 8, ber han om at hvis folket ender opp i et annet land, må de omvende seg for å komme hjem igjen. Dette gir et lite håp om at det kan gå bra, i tillegg til siste avsnitt hvor Davidskongen Jojakin blir satt fri fra fengselet.
Alle disse kongene som kommer og går er alle "messiaser" (salvet), og historien skaper en lengsel etter den store kongen som skal fikse alt - Messias med stor M. Etter kongebøkene er Jesus den neste som kalles "konge" i Bibelen. Han er også den store Profeten som Elia og Elisja peker fram mot. Han sier at han er større enn tempelet (Matt 12:6) og større enn Salomo (Matt 12:42). Han er oppfyllelsen av historien i Kongebøkene fordi han er den alt peker fram mot.