Noe av det første som skjer i boka, er at Rahab, en prostituert kanaaneer, kommer til tro på Israels Gud siden hun skjønner at han er himmelen og jordens Gud. Deretter krysser Israel over Jordan og gjentar Sivsjøunderet. Josva møter føreren for Herrens hær før de inntar Jeriko ved å blåse i basuner.
Historien fra Mosebøkene fortsetter, og landløftet til Abraham i 1. Mos 12:1-3 oppfylles. Planen er fortsatt velsignelse til alle folkeslag (1. Mos 12:3). I denne episoden ser vi på hvilke temaer som kommer fram av åpningen i 1:1-9, hvordan boka er strukturert, og hva vi vet om Josva fram til nå. Det er nyttig å ha hørt gjennom «Krigene i GT» først.
Vi stopper først litt opp og prøver å forstå hvordan Gud kunne ta livet av så mange i GT. Så kommer klage nr. 7 (som koster Moses inngangen til landet) og nr. 8 (som er det tydeligste frampeket på Jesus). Spåmannen Bileam blir leid inn for å forbanne folket, men klarer det ikke. Den andre generasjonen gir håp for fremtiden.
Stort sett hver gang folket klager, ser vi det samme mønsteret: Herrens vrede blir tent, Moses går i forbønn for folket, og straffen opphører. Vi ser også at det er greit for Moses å klage til Gud, men ikke for folket. Hvorfor? I kap 13-14 kommer vi til det store vendepunktet i historien hvor folket røper at de ikke har tillit til at Gud kan gi dem landet, og de vil heller dø i ørkenen.
Hvorfor har ikke forfatteren skrevet om disse hendelsene i kronologisk rekkefølge, og hvordan fungerte sjalusiloven i kap 5? Vi ser også litt på velsignelsen som er hentet her fra 4. Mosebok kap 6.
4. Mosebok handler om Israels vandring i ørkenen som etter hvert blir til 40 år. Vi leser om den generasjonen som kom ut av Egypt og hvordan de aldri får tillit til (tro på) Gud, og de får derfor ikke komme inn i landet. Den neste generasjonen, som har vokst opp i ørkenen, viser seg å være ganske annerledes enn sine foreldre og blir de som får komme inn. Hendelser fra 4. Mosebok brukes som advarende eksempler i Det nye testamente. Denne ørkenvandringen brukes også i NT som et bilde på vår vandring fra vi kom til tro til vi når fram til den endelige frelsen.
Litt om Molok i kap 18 før vi ser på mange eksempler på hellighet i hverdagen i kap 19. Vi kategoriserer også de ulike lovene for å forstå mer av hvorfor de gis, før vi oppsummerer med hva 3. Mosebok betyr for oss som lever i den nye pakt.
Den store forsoningsdagen er sentrum i boka, både i struktur og teologisk. Det var den eneste dagen i året av øverstepresten kunne gå inn i det aller helligste, helt fram til Guds nærvær, og gjøre soning. Vi kikker også litt på Hebreerbrevet siden det trekkes linjer herfra til Jesus.
Hva kan vi lære av hvordan ofringene ble utført? Hvorfor døde Nahab og Abihu? Og hvorfor var noen dyr urene, og hvorfor bryr vi oss ikke om dette i dag?
Hebreerne har endelig kommet seg fram til Sinaifjellet hvor Gud sa at Moses skulle bringe dem. Gud åpenbarer seg og begynner å gi dem sin lov. Etter De ti bud kommer noen lover om slaveri, så det ser vi litt på (men mer i PDFen). Gud har overraskende nok lyst til å bo sammen med dette vrange folket og gir instruksjoner om hvordan de skal bygge en bolig for ham. Alt holder på å gå i vasken når folket i stedet lager seg en gullkalv. Men det ordner seg, bl.a. fordi Moses går i forbønn for folket og ser ut til å «overtale» Gud (mer om dette på nettsiden), og de bygger telthelligdommen helt etter instruksjonene. Men boka slutter med et problem: Ikke engang Moses kan gå inn i teltet etter at Gud har tatt bolig der…
Vi ser på hva Gud sier om hvorfor han forherdet farao slik at de ble så mange som 10 plager, og hvorfor plagene betydde mer for egypterne enn for oss. Mot slutten kommer det litt om hvor de kan ha krysset sjøen.
Vi starter med en rask innledning, hvor spørsmålet om datering hoppes over. Dette finner du i PDFen på hjemmesiden. Vi ser på motvillige Moses og kommer med forslag til hva som skjer i 4:24-26. Til slutter stopper vi opp ved den overraskende vendingen når ting faktisk blir verre i stedet for bedre i kap 5.
Josef-historien forklarer hvordan de endte opp i Egypt, hvor leserne har kommet ut fra. Gud sier ingenting til Josef, men er med i kulissene, snur det onde til noe godt, og har en plan hele veien. Historien viser hvordan Gud bruker syndige menneskers handlinger til å redde verden (50:20). Etter Juda og Tamar-episoden i kap 38 tar vi også et tilbakeblikk på Noahs forbannelse av Kanaan (kap 9), Lots døtre (kap 19) og Sikem og Dina (kap 34).
Israels stamfar er ikke noe godt forbilde. Han lever opp til navnet sitt og lurer sin egen bror og sin blinde far for å bli velsignet. Han må derfor rømme, og etter 20 år borte fra familien kommer han tilbake og møter fortiden sin. Da møter Gud ham med en slåsskamp! Og velsigner ham. Dette blir vendepunktet for Jakob. Jakobs historie viser at det er Gud som er helten i historien, og at han får sin plan til å skje ved sin nåde.
Abraham velges ut for å bli et stort folk som velsignelsen til hele verden skal komme fra. Det er her Guds store plan for alvor begynner. Abraham er også den store troshelten i NT, fordi han er den første Bibelen sier ble rettferdiggjort ved tro. Men Abrahams tro er ikke alltid stødig, og han stoler ikke alltid like mye på Gud. Han må også vente 25 år før løftet om en sønn med Sara blir oppfylt. Hva lærer han i mellomtiden?
Vi snakker ofte om hvordan NT ble til, men ikke like mye om hvordan GT ble til. Hvordan var egentlig prosessen med samlingen av Det gamle testamente? Hvorfor består det av akkurat våre 39 bøker? Når ble GTs kanon «lukket»? Og hva med apokryfene?
«Fortapelsen» er et ord som kan komme med et ferdig definert innhold, og da som regel som «evig pine». I oldkirken hadde man flere syn på dette, deriblant «tilintetgjørelse» – og det meste av denne episoden handler om å forklare dette synet.
Til slutt en oppsummering som prøver å sette fokus på rett sted.
Myte 2: «Helvete eksisterer nå og styres av djevelen.» Bibelen bruker flere ulike ord for dødsriket og helvete, og sistnevnte gir oss mange ubibelske assosiasjoner. Det som har blitt til «helvete» var opprinnelig en dal utenfor Jerusalem, og dette brukes som et bilde på Guds dom – også inkluderer djevelen.
Hvor er vi egentlig på vei? Hvis vi skal til himmelen, hva er da poenget med at Gud skal lage en ny himmel og en ny jord til slutt? Bibelen sier at det vi venter på er Jesu gjenkomst og da de dødes oppstandelse, ikke å komme til himmelen. Og når Jesus kommer, vil også jorda bli gjenopprettet og bli ny. Himmelen er ikke endemålet, selv om vi i omtrent et århundre har snakket som om det er det. Det er heller ikke bare sjelen som blir frelst, men hele oss. Så den første myten vi knuser er denne: «Vi skal tilbringe evigheten i himmelen, og bare sjelen blir frelst.»
Jakob tar i bruk kraftige ord når han tar for seg hvor vanskelig det er å kontrollere tunga. Han sier faktisk at ingen kan temme den. Så hva kan vi da gjøre? Til slutt gir han oss løsningen, og den er ikke så overraskende.
Jakobs lesere er under press og lever ikke alltid ut det de tror. Jakob pirker borti en slik todelthet på flere områder av livene deres. Episoden ender med noen tips til å forstå hvordan Jakob og Paulus egentlig er enige om dette med tro, gjerninger og frelse.
Jakobs brev er kjent som litt trøblete pga et uvanlig fokus på gjerninger som skal følge av troen. Første episode er en intro til brevet hvor vi ser på hvem Jakob var og hvem han skrev til.
Ordspråkene er mye mer enn en samling visdomsord. Visdom i Bibelen er et teologisk konsept, ikke oppsamling av teori. Den er praktisk – og handler om å leve etter Guds vilje. Ordspråkene handler om å leve ut relasjonen med Gud i de små detaljene.
Johannes’ tredje brev er nok også en oppfølger fra hans første brev, og en motpart til hans andre brev. Her i 3. Johannes oppmuntres Gaius til å fortsette å hjelpe de omreisende kristne, siden han på den måten er en medarbeider for sannheten.
En gjennomgang av 2. Johannes på et kvarter (denne gang er det nok lettere å følge på YouTube enn som podcast). Brevet ser ut til å være en oppfølger til 1. Johannes, og mye av tematikken går igjen. Episoden avsluttes med 3 punkter som du kan ta med videre: 1) Ikke gå utover Bibelen, 2) Elsk hverandre og 3) Ikke hjelp vranglærere.
Johannes kommer med to måter til de kan gjenkjenne vranglærere på, og vi prøver også å forstå versene om «synd som fører til død» (5:16-17). Til slutt prøver vi å teste oss selv litt ut fra Johannes’ tre tester, slik at vi holder oss innenfor sunne rammer.
Denne episoden ser på brevets åpning og de kjente versene om å vandre i lyset. Deretter tar vi for oss den første av tre «vranglærertester» som Johannes gir leserne sine.
Johannes skriver sitt første brev til en menighet som har gjennomgått en splittelse, hvor noen har gått ut av menigheten. I denne episoden ser vi på hva vi kan finne ut om den historiske situasjonen.
Paulus kommer med noen siste oppfordringer til Timoteus om bl.a. å forkynne Ordet og holde ut i motgang. Så røper han at han selv har fullført løpet og at Timoteus derfor må fortsette sitt løp for evangeliet. Episoden avsluttes med en oppsummering av hva som kan hjelpe når vi selv er motløse.
I kapittel 3 skriver Paulus videre at det er forventet at det skulle komme vranglærere, og han fortsetter å oppfordre Timoteus til å være en kontrast til dem. Timoteus oppfordres spesielt til å holde fast på det han har lært ved å huske på det Paulus har undervist ham, og ved å bruke Skriften. De kjente versene om Skriftens inspirasjon finner vi her, så vi bruker derfor litt tid på dem i denne episoden.
Paulus fortsetter oppmuntringene i kapittel 2 og minner Timoteus om at nåden er en kraftkilde til å holde ut i vanskelighetene. Fra 2:14 går han over til å snakke konkret om hvordan Timoteus skal møte vranglærerne i Efesus. På mange måter handler det om å vise seg som det motsatte av dem.
Sitt siste brev skriver Paulus til sin nærmeste medarbeider Timoteus som han har satt igjen i Efesus for å stoppe vranglæren der. Siden forrige brev kan det se ut som at motgangen har gått litt mer inn på Timoteus, og i første kapittel oppmuntrer Paulus ham til å ikke skamme seg over evangeliet og bære lidelsene som følger med, og heller ikke skamme seg over Paulus som er i fengsel igjen.
Siste del går raskt gjennom siste halvdel av brevet med spesielt fokus på det kjente verset 4:12 og hvorfor de eldre enkene skal støttes av menigheten (5:3-16). Til slutt kommer noen refleksjonsspørsmål til hele brevet.
Dette kapittelet er et av to steder Paulus gir en liste å gå etter når tilsynsmenn eller eldste skal innsettes. Hva skal vi gjøre med denne lista? Skal den følges nøyaktig i dag?
Kapittel 2 fortsetter fra kapittel 1 (naturligvis), og vi går rolig gjennom kapittelet før vi ser på om vers 11-15 er tidløse eller ikke: Kan kvinner undervise og bestemme over menn?
Del 1 tar for seg hva vi vet om Timoteus og hvorfor Paulus satte ham igjen i Efesus. Vi ser etter spor av vranglære i brevet, og vi ser på oppdraget til Timoteus som i stor grad er det kap 1 handler om. Dette er viktig å ta nøye før vi prøver å forstå de beryktede versene om kvinnene i neste kapittel.
Denne salmen av David gir oss 4 gode punkter å huske på når livet er frustrerende og Gud ikke svarer:
1. Minn deg selv på hvem Gud er (dette kan være lett å glemme når det står på)
2. Be om hjelp til å leve rett (selv om vi kanskje til og med er sinte på Gud)
3. Be om å klare å leve i vissheten om at Gud er trofast (selv om dette kan se annerledes ut enn du hadde tenkt – og han vil få deg gjennom det og hjem til seg)
4. Gi Gud ære uansett (og vær evig takknemlig for at han allerede har gjort det aller største: Gitt deg evig liv ved troen på Jesus.)
Nå kommer han omsider fram til hvordan menigheten i Roma i praksis bør ta imot hverandre til tross for ulikhetene seg imellom når det kom til sabbat og kjøtt og vin som hadde blitt ofret til avguder. Paulus sier at dette er opp til samvittigheten til hver enkelt, og at det er en sak mellom dem og Gud.
Etter 11 kapitler kommer Paulus til et «derfor» i 12:1, og i kapitlene som gjenstår forklarer han hva kap 1-11 har å si for hvordan de kristne i Roma bør leve sammen i enhet. I kap 12-13 handler det om generell kristen livsstil og spesielt hvordan vi må la sinnet fornyes slik at Gud kan forvandle oss.
I kapittel 9-11 går Paulus over til å snakke om Guds forhold til jøder og hedninger. Hva er Israels status hvis de ikke har noen fordel i frelsen? Har Israel blitt erstattet av kirken? Hvorfor ble Jesus avvist av de fleste jøder? Henger evangeliet sammen med løftene til Israel?
I denne episoden handler det om de store ordene i tittelen – som begynnelsen på svaret fra Paulus.
Denne korte episoden avslutter del 3 av brevet om helliggjørelse (kap 6-8). For å summere opp: Vi skal regne oss som døde for synden og loven og leve et liv i frihet i Ånden, hvor det er Ånden som bor i oss som hjelper oss til å leve rett.
Vi vet at vi er frelst ved tro og ikke gjerninger, så hva skjer egentlig når vi har blitt frelst? Handler det da om gode gjerninger og å gjøre vårt beste? Hva forventer egentlig Gud da? Dette kapittelet handler om helliggjørelse, men hva er egentlig det?
I kapittel 5 setter Paulus opp Adam og Kristus som kontraster og sier at alle mennesker representeres av enten Adam eller Kristus. Han viser her hvordan Jesus retter opp alt som gikk galt med Adam. Dette er hovedkapittelet for arvesyndslæren, men er dette hovedpoenget til Paulus?
Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde Gud – før han ble omskåret. Slik ble han åndelig stamfar til alle som tror, uavhengig om man er jøde eller hedning. Paulus sier han aldri vaklet i troen, men ser det ikke ut som at han gjorde det i 1. Mosebok? Hvordan kan Paulus omtale Abraham på denne måten, og hva kan dette lære oss om hva tro er?
I kapittel 2 henvender Paulus seg til jødene, som tross alt ville tro bedre om seg selv enn alle «hedningene» som har fått gjennomgå i kapittel 1. Men Paulus refser jødene også og sier at de ikke kan stole på at det å være jøde og ha Moseloven gjør dem noe bedre enn andre. I kapittel 3 oppsummerer han at alle mennesker er syndere – uavhengig av om man er jøde eller hedning.
Hvordan kan Paulus påstå at alle kan vite at Gud finnes og at ingen dermed er uten unnskyldning? I dette avsnittet beskriver Paulus et slags «kontinuerlig syndefall», at alle mennesker velger å tilbe enten Gud eller noe annet, og at man dermed «holder sannheten nede i urett».
Romerbrevet er det viktigste og mest betydningsfulle brevet Paulus skrev, hvor han forklarer det grunnleggende i den kristne tro. Likevel er det skrevet inn i en situasjon som menigheten i Roma stod oppe i og må tolkes i lys av dette. I første del setter vi oss inn i den historiske bakgrunnen, og vi ser på introduksjonen i 1:1-7 og vers 16-17 for å få et overblikk over hva brevet kommer til å handle om.
2. Tessaloniker kapittel 2 er en skikkelig nøtt. Hvem er (eller var) Den lovløse? Hva slags frafall er det snakk om før han kommer, og hvem er det som holder ham igjen (og som også kan omtales i intetkjønn)? Er det fortsatt framtid, eller kan hendelser i det første århundre hjelpe oss? I denne episoden loves det ingen bombastiske svar, men du får i alle fall noen forslag.
Etter å ha svart på hva som skjer med de som har dødd før Jesus kommer tilbake (kap 4), handler kapittel 5 mer om tidspunktet for Jesu gjenkomst. Paulus henter mye fra talen til Jesus slik vi finner den i Matt 24 og sier at poenget er alltid å være klare, slik at det uansett ikke blir noen overraskelse når han kommer. Han avslutter brevet med noen korte bud for hvordan vi skal leve inntil dette skjer.
Kapittel 4 åpner med at Paulus sier at Guds vilje er at de skal være hellige, og han forklarer hva han mener med dette og hvorfor dette er veldig viktig. Mot slutten av kapittelet handler det om hovedpoenget med brevet: Hva skjer med de som har dødd før Jesu gjenkomst? 4:17 er også et av hovedversene for læren om «opprykkelsen», men var det det Paulus mente?
Hvorfor nevner Paulus flere ganger at tessalonikerne er utvalgt, og hva sier det oss om definisjonen av «utvalgt»? Hva sier han om Guds «kall»? 2:14-16 har blitt brukt i antisemittismens tjeneste, men hva mener egentlig Paulus?
Paulus skriver dette brevet til en ung menighet som han ikke rakk å fullføre den grunnleggende opplæringen for, før han ble jaget ut av byen. Hele kapittel 1 er brevets litterære «åpning», hvor Paulus gir oss smakebiter av hva brevet kommer til å dreie seg om.
Del 2 av Lukas, «Reisefortellingen», avrundes i denne episoden med en rask gjennomgang av lignelsen om det store gjestebudet (14:16-24) og hvordan Sakkeus blir et eksempel på hvem Jesus kom for å frelse (19:1-10). Del 3 av evangeliet handler om den siste uka i Jerusalem, hvor Jesus bl.a. forteller lignelsen om vinbøndene og arvingen (20:9-19), forutsier tempelets ødeleggelse (kap 21) og sender apostlene ut for å forkynne omvendelse og tilgivelse for alle folkeslag (24:44-49).
Hva har Lukasevangeliet å si for våre liv?
Guds hjerte for de utstøtte, svake, fattige og lave er tydelig både i GT og hos Jesus. Ser vi etter de som andre overser? Hvem er de utstøtte og lave i vårt samfunn?
Vi hedninger er ikke Guds andrevalg. Guds plan og hans evige hensikt, målet med hele universet, er evangeliet til alle. Så vi vet hva Gud vil. Hvordan kan vi bli med på dette?
Hva er rikdommens farer for disipler av Jesus i Norge i dag?
Jesus fortalte lignelser som en sentral del av sin forkynnelse, og i denne episoden får du noen tips til å forstå dem. Vi ser på lignelsen om fikentreet som ikke bare frukt (Luk 13:6-9) som et eksempel.
En kombinasjon av gamle (2018) og nye skinnsekker i disse episodene om Lukasevangeliet. Del 1 er en forkortet versjon av forrige del 1, men fra del 2 blir det en blanding av gammelt og nytt.
En intro om Salmenes bok. Første halvdel er inspirert av Tim Kellers «The Songs of Jesus» (anbefales!). Siste halvdel tar for seg noen av virkemidlene som brukes i hebraisk poesi. Til slutt kommer noen eksempler på hvor vi finner Jesus i Salmene.
Paulus samler trådene og kommer med noen praktiske råd før han avslutter brevet. Hva kan vi gjøre med disse rådene? Hva slags dører har Gud åpnet for evangeliet? Hvordan går vi fram med visdom blant folk utenfor menigheten? Hvordan bruker vi tiden godt?
Kolosserbrevet episode 5 tar for seg hele kapittel 3, hvor Paulus forklarer hvordan «det nye mennesket» ser ut. Det er spesielt interessant å se hvordan dette kan kokes ned til kun to ting å fokusere på, som igjen vil ha betydning for vårt liv med Gud.
Dette avsnittet er kjernen i brevet hvor Paulus går løs på de konkrete problemene i menigheten. Han fortsetter Jesusfokuset og advarer dem mot å bli lurt med på noe fancy visdomslære som ikke kommer fra Kristus.
I episode 3 ser vi på hva Paulus sier om tjenesten sin og hvordan han gleder seg over lidelsene sine, og hvorfor han forklarer evangeliet som et «mysterium». Og hva betyr det at all visdommens og kunnskapens skatter er skjult i Jesus?
Videoundervisningen av Kolosserbrevet fortsetter med et viktig avsnitt om Jesu natur og posisjon i universet og hvordan dette henger sammen med frelsen.
Videoversjonen finner du på Youtube. Presentasjonen finner du på nettsiden.
Er jeg åndelig nok? Kolosserne tenkte at mystikk, ritualer eller askese kunne hjelpe dem med dette, men Paulus svarer i dette brevet med å peke på Jesus som det eneste de trenger å bry seg om. Jesus er kilden til all åndelig vekst, og i ham finnes all sann kunnskap og visdom.
I del 1 er fokus på takkebønnen i 1:3-14 og hvordan Paulus åpner dette brevet. Her introduserer han temaer som kommer utover i brevet, og han understreker allerede i starten at de har alt de trenger i Jesus og evangeliet.
En tale fra en serie gjennom Jakobs brev. Jakob skriver om hva det vil si å ha integritet som kristen, at det vi tror henger sammen med det vi gjør. Brevet er fullt av utfordringer, og hovedstøtet kommer i kap 4 hvor han sier at «vennskap med verden er fiendskap med Gud». Hvordan kan vi unngå en «todelthet» overfor Gud og verden?
Del 2 ser på 3) spørsmålet om vi har de riktige bøkene i Bibelen, og på 4) hvordan Bibelen som profetisk bok kan være et argument for dens troverdighet.
Ny versjon av to episoder som tar for seg noen aspekter med Bibelen og om den er til å stole på. Del 1 svarer på 1) om Bibelen er historisk troverdig ved å se på arkeologi og historieskriving, og 2) om innholdet har blitt endret over tid ved å se på manuskriptene vi har i dag.
En tale om tro ut fra Ef 2:1-10 som blir en god gammeldags utlegging av evangeliet. Når tror vi nok? Må vi nå opp til et visst nivå av tro? Hva mener vi når vi sier at vi tror?
Bibelen er en lang bok og ikke alltid lett å forstå, og derfor blir vi kanskje ikke alltid motivert til å lese den. Gjennom to episoder får du et helhetlig bilde av Bibelen og et overblikk over Guds frelsesplan fra 1. Mosebok til Johannes’ åpenbaring, og hvordan alt i både GT og NT egentlig handler om Jesus og at budskapet om ham skal ut til hele verden.
Hovedsliden for NT finner du på: https://bibelnerden.no/onewebmedia/Bibelens_store_fortelling_NT.pdf
Det er nok lettere å henge med hvis du ser episoden som video. Den finner du på YouTube.
Bibelen er en lang bok og ikke alltid lett å forstå, og derfor blir vi kanskje ikke alltid motivert til å lese den. Gjennom to episoder får du et helhetlig bilde av Bibelen og et overblikk over Guds frelsesplan fra 1. Mosebok til Johannes’ åpenbaring, og hvordan alt i både GT og NT egentlig handler om Jesus og at budskapet om ham skal ut til hele verden.
Hovedsliden finner du på: https://bibelnerden.no/onewebmedia/Bibelens_store_fortelling_GT.pdf
Det er nok lettere å henge med hvis du ser episoden som video. Den finner du på YouTube.
Siste episode tar for seg resten av kapittel 10, hvor vi ser på det andre avsnittet om frafall (10:26-31) og hvordan 10:35 har blitt misforstått til å handle om å være generelt frimodig. Kap 11 handler om tro, og vi ser spesielt på 11:1-3, men også kapitlet som helhet og hvordan det fungerer i argumentasjonen til forfatteren. Så går vi raskt gjennom kap 12-13 og oppsummerer brevet med 5 viktige sannheter: 1) Ta troen din seriøst! 2) Gud taler fortsatt gjennom GT, 3) Ikke bli for opptatt av jødedommen, 4) Kast ikke bort frimodigheten, og 5) Jesus er Guds siste ord.
I denne episoden hjelper Hebreerbrevet oss til å forstå lange linjer og sammenhenger mellom GT og NT. Hvem var egentlig den mystiske figuren Melkisedek, og hvilken rolle spiller han i argumentet i dette brevet? Hvordan pekte Den store forsoningsdagen i 3. Mos 16 fram på Jesus? Hva betyr det at Moseloven bare var en skygge av det gode som skulle komme?
Kap 2 ser mer på hvorfor Jesus er større enn englene, kap 3 hvorfor han er større enn Moses og kap 4 hvorfor han er større enn det lovede land. Vi kikker nærmere på hvordan Gud taler gjennom sitt ord og hva vi kan gjøre med det i dag. Til slutt tar vi opp de vanskelige versene i 6:4-8.
Dette er en ny og forbedret gjennomgang av Hebreerbrevet. I alle fall en mye finere PDF.
Hebreerbrevet er anonymt, men ble tidlig knyttet til Paulus selv om dette ikke trenger å bety at var Paulus selv som skrev det. Forfatteren var trolig i samme krets som Paulus siden han kjenner Timoteus (13;23) og brevet ble derfor ansett som «apostolisk». Det ser ut til å være skrevet til jødekristne i Roma som ble forfulgt av Nero i 64-68 e.Kr. Kanskje vurderte de å gå tilbake til jødedommen for å unngå forfølgelse.
Forfatteren siterer ofte GT og har stor innsikt i forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. Han gjør bruk av mange «typologier» (personer, hendelser e.l. i GT som peker fram mot og får sin oppfyllelse i Jesus) for å vise hvordan Jesus overgår alt i den gamle pakt. Hovedpoenget er at den nye pakt er bedre enn den gamle på alle måter (8:6), og at loven bare inneholdt en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene (10:1). Kanskje den viktigste teksten for forfatteren er Salme 110, som han henviser til flere ganger.
Siden alt pekte fram på Jesus som overgår den gamle pakt på alle områder, er det ingen bagatell å foreta et «strategisk» frafall for å unngå forfølgelse for en periode, eller bevisst velge bort Jesus av andre grunner. Derfor finner vi mange oppfordringer til å ta troen seriøst og ikke bli sløve, og også et par ekstra kraftige avsnitt hvor han beskriver alvoret i et frafall (6:4-6, 10:26-31).
Mot slutten av brevet oppmuntrer han dem med mange personer i GT som hadde tro og stolte på Gud selv om de ikke så løftet om «Guds evige by» bli oppfylt (kap 11). Han oppmuntrer dem også til å ha blikket festet på Jesus som har gått foran dem (12:1-3), og til å se på vanskelighetene som Guds disiplin til deres eget beste (12:10).
En tale basert på 2 Tim 3:14-17 som blir et lite crash course i Bibelen: Hva mener Paulus med «Skriften» her? Hvordan ble NT til «Skriften»? Hva betyr «innblåst av Gud»? Hvordan virker Gud gjennom Bibelen? Og ikke minst: Hva er hensikten med Bibelen?
Denne talen følger delvis presentasjonen «Hvorfor klarer vi oss ikke uten Bibelen?» under 2 Tim på nettsida.
Flere spørsmål om kap 2-3: Ligger det et budskap i at mennesket ble skapt av støv og Guds pust, og kvinnen av et ribbein? Hvorfor var det ille å spise av Kunnskapens tre? Var slangen Satan? Hvorfor var den i hagen i det hele tatt? Hva var synden?
Vi ser også på ulike tolkninger av vanskelige spørsmål: Hvorfor levde menneskene så lenge før flommen? Hvem var «gudesønnene» i kap 6? Var flommen global eller lokal? Hva med andre flomfortellinger utenfor Bibelen?
Til slutt snakker vi om alle de tingene vi kan få ut av disse første kapitlene av Bibelen. Presentasjonen finner du på nettsiden.
Hva slags sjanger er egentlig kapittel 1-11? Hvordan skal vi tolke skapelsesberetningen? Hva betyr det at mennesket er skapt i Guds bilde? Er alle mennesker i slekt med Adam? Levde det andre mennesker utenfor Edens hage?
Det blir mange spørsmål og kanskje ikke like mange svar når vi kikker nærmere på disse kapitlene.
Presentasjonen finner du på nettsiden, og videoen på YouTube.
Dette seminaret fra Veritaskonferansen 2019 gir praktiske råd om hvordan vi bør nærme oss vanskelige tekster i Bibelen, illustrert med to klassiske eksempler: Markus 2:26 hevder at Abjatar var øversteprest, mens 1. Sam 21 hevder at det var Ahimelek. Og: Er Galaterbrevet i konflikt med Apostlenes gjerninger når det gjelder Paulus sine besøk til Jerusalem?
Finnes både som podcast, pdf og i kombinasjon på YouTube. Linker finner du på http://bibelnerden.no/nt/ntgenerelt.html
Del 2 begynner med å se på Paulus sin «kollekttale» i kap 8-9 og hvordan han argumenterer for en givertjeneste. Deretter vender han tilbake til hovedtemaet og kommer til det kjente verset 12:9, hvor Herren sier til ham: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»
2. Korinterbrev er kanskje det mest personlige brevet til Paulus, hvor han må forsvare tjenesten sin overfor korinterne. Siden 1. Kor har korinterne fått besøk av noen filosofer som rakker ned på Paulus. Han svarer med at Guds kraft blir fullkommen gjennom menneskelig svakhet, og derfor innrømmer han mer enn gjerne sine svakheter.
Dette brevet tar for seg hva som er sann åndelighet for en leder. En “vellykket” leder er ikke en som har suksess i verdens øyne, og som får sin autoritet fra det, men en som holder ut motgang slik at Gud kan gi liv til andre gjennom tjenesten hans. “Vellykkede” ledere later ikke som de er perfekte, men innrømmer sine svakheter. De måles ikke etter dagens oppfatning for hva som gjør noen “åndelig”, men fra Guds perspektiv. De fokuserer heller ikke på sine åndelige opplevelser. De heves ikke over resten av menigheten for å vise at tjenesten deres er en suksess.
I kap 24-25 snakker Jesus om fremtiden – sett fra år 30 e.Kr. Han beskriver hvordan tempelet i Jerusalem skulle bli ødelagt av romerne i år 70, og hvilke kosmiske tegn som skal skje når han selv kommer tilbake (år uvisst ?). Men hovedpoenget hans er ikke at vi skal spekulere i når han kommer, men at vi alltid skal være åndelig våkne, klare for hans gjenkomst når som helst.
Del 4 av Matteusevangeliet går gjennom denne 5. talen til Jesus. Grundig gjennom kap 24, fort gjennom kap 25.
Vi åpner med å snakke litt mer om hvordan vi kan si at Jesus oppfyller GT. Så ser vi på den 4. talen i kap 18, som handler mer om disippelrelasjoner enn om barn. Deretter kommer noen tips til hvordan tolke lignelsene, med lignelsen om arbeiderne i vingården (20:1-16) som et eksempel.
Del 2 tar for seg første kapittel av Bergprekenen (kap 5) med en kikk på saligprisningene og deretter de såkalte «antitesene». Vi er så vidt innom avslutningen på denne talen i kap 7 før vi ser litt på kap 13 hvor Matteus har samlet mange lignelser om himmelriket.
I del 1 ser vi på ting som bakgrunn, tema og struktur før vi kikker på slektstavlen i kapittel 1. Dette er en litt uvanlig slektstavle, og Matteus har mange poeng han vil fram med her. Deretter blir det litt om de religiøse lederne Jesus støter på: Hva er forskjellen på fariseere, skriftlærde og saddukeere?
En undertittel til Galaterbrevet kunne vært: “Hva er det sanne evangeliet?” Menighetene i Galatia hadde fått besøk av noen vranglærere som forkynte ”Jesus + Moseloven”. De mente at hedningekristne måtte omskjæres og holde Moseloven for å kunne være kristne. Paulus går hardt imot dette og understreker at kristne er frelst ved tro alene, uten loven, og han sier de må holde fast på friheten de har i Kristus.
«Jesus punktum» er fortsatt et aktuelt og frigjørende budskap. Vi har lett for å legge noe til troen for å være «gode kristne», men alt vi legger til troen på Jesus er faktisk en fornærmelse mot korset.
I kap 5 forklarer Paulus hvordan evangeliet skal leves ut i ekteskap, familie og arbeidsplass. Vi bruker en del tid på spørsmålet om kvinnenes underordning og prøver å se hva dette betyr for oss. I kap 6 handler det mest om hva det vil si å ta på seg Guds fulle rustning som beskyttelse.
Etter å ha forklart hvordan de troende hedningene har blitt en del av Guds folk sammen med de troende jødene i kapittel 2, begynner han på en bønn for dem i kap 3. Men så avbryter han seg selv med å forklare mer om sin tjeneste som hedningenes apostel og det store mysteriet om at de faktisk har fått del i det samme som jødene. Etter dette kommer han tilbake til bønnen han hadde tenkt å be for dem, hvor han da ber om kraft og styrke for dem i deres situasjon. Med dette ender «teoridelen» og han kommer til den «praktiske» delen i kap 4, hvor han begynner å legge ut hva evangeliet har å si for hvordan vi lever. I dette kapittelet snakker han om at vår respons bør være et liv i enhet, og at nådegavene skal være med og bidra til dette.
Litt mer om utvelgelse før en kikk på Paulus sin bønn i 1:15-23 hvor han bl.a. ber om innsikt i håpet vi er kalt til. Deretter ser vi på de kjente versene om frelse ved nåde i 2:1-10 og til slutt 2:11-22 om at vi hedninger har fått bli en del av Guds folk.